realismen ca 1875-1890
Realismen er navnet på den litterære perioden som startet rundt 1875, og som varte utover mot 1890. Tidligere skulle alt være romantisk og rosenrødt, og det handlet mye om følelser. Med realismen kom virkeligheten rå og brutal, og alt skulle nå være realistisk; det skulle handle om helt vanlige menneskers liv og samfunnet slik det var akkurat på denne tiden. Sannhet og troverdighet var viktig. Og for å få troverdighet hos leseren, ble det viktig å skrive så virkelighetsnært som mulig, slik at det var lettest mulig for leseren å kjenne seg igjen. Dette er også grunnen til at handlingen i tekstene som oftest foregår kronologisk og over en kort tidsperiode. Språket er lett og direkte, og det er kun hendelser som er viktige for handlingen som er med. Det har ofte skjedd viktige hendelser i forkant, som kommer til overflaten i løpet av teksten. Sjangerne drama og roman ble ofte valgt.
Samfunnsdebatt preget årene med realisme. Litteraturen fra denne perioden inneholder ofte konflikt mellom samfunn og individ. Det typiske er at individet gjerne vil oppnå noe, men møter motstand i samfunnet. For at individet skal realisere seg selv, må det bryte normene i samfunnet. Men det var ikke bare bare på denne tiden. Klasseskillet var tydelig. Kvinner hadde sine roller, og menn hadde sine. I tillegg var det store skiller mellom for eksempel prester og mannen i gata. Dette er nok hovedgrunnen til at personene i tekstene ofte kom fra borgerskapet, og ofte ble det skrevet om kvinner som egentlig var undertrykte, men som turde å bruke det valget de faktisk hadde, men som det ikke var ventet at de skulle ta. Hovedpersonene var ofte representanter for en større gruppe, for eksempel lærere eller prester, og forfatterne som skrev tekster under realismen trodde at den litteraturen de skrev, ville være med på å endre samfunnet til det bedre. Av kjente norske forfattere fra realismen kan vi nevne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander L. Kielland, Jonas Lie og Amalie Skram. Husk at periodene overlapper hverandre, så flere forfattere skrev tekster i flere litterære perioder. |