Samisk språkSamisk stammer fra uralske språk, som er en språkfamilie som omfatter omtrent 20 språk. Uralske språk stammer fra et felles grunnspråk som ble talt av jeger og fiskesamfunn i Ural-traktene for 7000-10000 år siden. Uralske språk blir snakket av omtrent 25 millioner mennesker hovedsakelig i Øst-Europa. Det er liten kunnskap om dette språkets fellesskap med indoeuropeisk, og med unntak av noen få lånord her og der er det ingen andre bånd. Man antar at dette stammer fra et annet språktre enn det f.eks. vårt språk kommer fra (Indoeuropeisk - germansk osv.) De uralske språkene deles igjen inn to hovedgrupper: finsk-ugrisk og samojedisk, og samisk språk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen.
Samisk språk blir i dag snakket i Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi har ti ulike samiske språk, men disse deles inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Til de vestsamiske språkene hører sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk. Til de østsamiske språkene hører: enaresamisk, skoltesamisk,akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. Tidligere var det også et samsik språk som het kemisamisk. Dette ble snakket i Finland, men døde ut på 1800-tallet. Det finnes i dag kun noen få kjente skriftlige kilder fra dette språket. Nesten 90 % av de samisktalende samene bruker nordsamisk, og de ni andre samiske språkene er i dag truet/alvorlig truet. VESTSAMISKE SPRÅK
Seks av de 10 samiske språkene har eget skriftspråk; nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk og skoltesamisk. Disse språkene er basert på versjoner av de latinske alfabetet. Kildinsamisk har siden 1987 hatt et skriftspråk basert på det kyrilliske alfabetet. Språkenes stilling i Norge I 1987 ble sameloven opprettet, som har som formål og legge forholdene til rette for samenes utvikling av språk og kultur. I 1992 kom det et tillegg til denne loven, som sidestiller samisk med norsk språk. I nærmere definerte forvaltningsområder er samisk også sidestilt med norsk i offentlig sammenheng. I dette området sikrer loven retten til å bruke samisk i muntlig og skriftlig kontakt med det offentlige. Alle elever i grunnskolen i disse områdene har rett til opplæring i eller på samisk. Samiskspråklige elever som er utenfor forvaltningsområdet kan få opplæring i samisk når minst tre / seks / ti elever krever det. Dette kan være f.eks ti elever i hele kommunen. Tilbudet skal da organiseres på en skole. I 2005 kom Finnmarksloven, som ble utarbeidet av regjeringen Bondevik. Den nye finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap. Eksisterende, opparbeidede rettigheter skal kartlegges og anerkjennes. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Kildehenvisninger:
|
|