liberalisme
Begrepet liberalisme kommer fra det latinske ordet liber, som betyr fri. Utgangspunktet for denne politiske ideologien er at alle mennesker er født som frie individer med selvstendig verdi. Derfor har mennesket noen grunnleggende rettigheter. Blant disse rettighetene er retten til eget liv, retten til frihet og retten til å eie noe. Det er en klar sammenheng mellom disse tankene og de menneskerettighetene vi fikk etter andre verdenskrig.
Liberalismen er skeptisk til en sterk stat. Hvert individ skal ha rett til å bruke sine evner og sin arbeidskraft til å skape sin egen lykke. Vi kan si at dette er kjernen i liberalismen, at individer går foran samfunnet. Den klassiske liberalismen (libertarianismen) Liberalismen har preget samfunnsutviklingen i vestlige land siden opplysningstiden på 1700-tallet. En av opphavsmennene til disse tankene var filosofen John Locke. Han levde i England på 1600-tallet (1632-1704). Locke mente at menneskene, til tross for rettighetene, måtte underlegge seg en fyrste som skulle ta på seg ansvaret for alle individene. Ellers ville det bli utrygghet og en konstant kamp for å trygge sine egne rettigheter og sin egen eiendom. Denne fyrsten ble senere til staten. Staten skulle sikre innbyggerne gjennom politi, rettsvesen og militærvesen. Hvis ikke staten klarte dette, hadde innbyggerne rett til å gjøre opprør. Folket skulle sitte med makten, men så lenge staten sikret rettighetene for alle individer, skulle folket bøye seg for staten. Sosialliberalismen Etter hvert som samfunnet forandret seg utover på 1800-tallet, så man at det ikke var alle som fikk like store muligheter til å utfolde seg og til å skape sin egen lykke. Med industrialiseringen vokste arbeiderklassen fram. Særlig blant dem oppstod det stor sosial nød så lenge staten ikke grep inn. Derfor oppstod sosialliberalismen. Sosialliberalistene mente at staten måtte gripe inn i samfunnslivet for å begrense mulighetene for de sterkeste. John Stuart Mill (1806-1873) var en av dem som utformet sosialliberalismen. Liberalismen i dag Sosialliberalismen er et grunnlag for den velferdsstaten vi har i Norge i dag. Den har mye til felles med moderat sosialisme. Staten skal brukes aktivt som et redskap for å få til et fritt og rettferdig marked, der individene har sine ukrenkelige rettigheter. På den konservative fløyen står man nærmere den klassiske liberalismen (libertarianismen). Individer skal kunne handle som de vil så lenge de ikke hindrer andre i deres rett til å handle som de vil. Staten er en garantist for disse rettighetene og ikke en aktiv deltaker. Man kan se på liberalismen som motsetningen til totalitære ideologier som nazisme, fascisme og kommunisme. Kilder: http://www.mennesket.net/fordypningsemner/sosiologi-og-sosialantropologi/fordeling-av-goder/politiske-ideologier/ https://snl.no/liberalisme http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/liberalisme/liberalisme.html<https://en.wikipedia.org/wiki/John_Locke> <https://no.wikipedia.org/wiki/John_Stuart_Mill |
 John Locke
John Stuart Mill
|
