Naturalismen ca 1880-1900
Mange mener at naturalismen er en videreføring av realismen, men disse forfatterne ville vise at livet samfunnet også hadde mange skyggesider. Forfatterne som skrev realistisk litteratur skrev for det meste om borgerskapet. Naturalistene ville vise forskjellene i samfunnet og skrev i stedet om fattige, alkoholikere og prostituerte. De gikk heller ikke av veien for å beskrive de sidene ved livet som ofte ikke ble snakket om, slik som fattigdom, kvinners rettigheter og temaer som på denne tiden ble regnet som umoralske.
Naturalismens virkelighet var detaljert, hard og usminket. De hadde et pessimistisk syn på livet og trodde ikke, som realistene, at forandring var mulig. Mennesker som var født i en fattig famille ville for eksempel forbli fattige, dette kalles determinisme. Amalie Skrams Hellemyrsfolket er et tydelig eksempel på dette. Selv om det kommer mange muligheter for komme seg ut av fattigdommen, blir det ingen endring. I Norge var det Amalie Skram, Arne Garborg og Hans Jæger som ble de viktigste forfatterne i denne perioden. Kildehenvisninger:
Andersen Per-Thomas, Norsk litteraturhistorie, Universitetsforlaget 2001 https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Kristiania,_Oslo_-_Riksantikvaren-T001_04_0171.jpg |
Norges litteraturhistorie fra 1800 til nåtid:
Hovedside Romantikken Nasjonalromantikken Realismen Naturalismen Nyromantikken Nyrealismen Mellomkrigstida Okkupasjonstid Etterkrigslitteraturen Modernisme og sosialrealisme Åpenhet og mangfold Tusenårsskiftet |
