På disse sidene kan du lese om Norges litteraturhistorie fra 1800-tallet og opp til nåtid.
Det å sette opp litteraturen i ulike perioder kan være en fin måte å vise at forfattere som skriver på samme tid ofte er opptatt av de samme tingene. Forfattere, som andre folk, lever i samspill med resten av samfunnet, og særlig når vi ser oss tilbake kan vi finne mønster i hvilke temaer det ble skrevet om, hvilke sider av menneskenes liv de ville si noe om og hvordan de skrev.
Man skal likevel passe seg for å generalisere for mye. Selv om vi sier at realismen var fra 1875-1890, vil det ikke si at all litteratur skrevet i denne perioden følger de samme normene. Det fantes forfattere som ikke fulgte det som var moderne på den tiden, men likevel er begrepet realismen dekkende for hovedstrømningen i perioden.
Veldig forenklet kan vi si at perioden fra 1800-1940 var preget av to ytterpunkter: fornuft og følelser. Romantikken og nasjonalromantikken hadde følelser, drømmer og det overnaturlige i fokus, men forfatterne som kom etterpå satte fornuften i høysetet: i realismen skulle man "sette problemer under debatt", og skrive om ting som var et problem i samfunnet. Etterpå kom det et nytt skifte tilbake til følelser i nyromatikken, før nyrealismen igjen ønsket å fortelle om og drøfte hvordan folk egentlig hadde det. Pendelen svinger altså fram og tilbake.
Bruk lenkene øverst på høyre side for å navigere deg rundt i dette temaet.