henrik ibsenHenrik Johan Ibsen ble født i Skien i 1828. Han ble en verdenskjent dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende,Kejser og Galilæær, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Han har også skrevet diktet «Terje Vigen», som handler om nødsårene før 1814, og som er et av de mest kjente enkeltdikt i norsk litteratur.
Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne, og har høstet rosende ord fra mange andre verdenskjente dramatikere. Han regnes faktisk som den største dramatikeren side Shakespeare. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien. Ibsens mest kjente skuespill ble skrevet under hans 27 år lange selvvalgte eksil i Tyskland og Italia. Han fikk en sønn, Sigurd Ibsen, som faktisk var Norges statsminister i Stockholm fra 1903 – 1905, og var som var svært delaktig i unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Han fikk også ett annet barn i 1846, med en tjenestepike, men godtok selv aldri dette farsskapet. Ibsen ble, som sagt født i Skien i 1828. Han ble født inn i overklassen, men familien gikk etter hvert konkurs, og han måtte avbryte utdanningen sin som 15-åring. Deretter flyttet han til Grimstad og livnærte seg som apotekerlærling, og senere til Christiania, der han tjente som bl.a. journalist. Her traff han og Bjørnstjerne Bjørnson. Senere jobbet han som teatersjef ved Det norske Theater i Bergen, før han igjen flyttet tilbake til Christiania etter å ha giftet seg med Suzannah Thoresen. De fikk da en sønn – Sigurd Ibsen. I april 1964 fikk han stipend av staten, og sammen med penger fra sin gode venn, Bjørnstjerne Bjørnson, dro han til Italia. I de neste 27 årene holdt hans seg utenlands, mest i Tyskland og Italia. Her skrev han sine mest kjente verk. I 1891 dro han så tilbake til Norge, og fortsatte med å dikte. Han fikk tildelt en utmerkelse av St. Olavs Orden i 1893, og ble etter hvert hyllet av en hel verden. Han døde av slag i 1906. Kildehenvisninger
Andersen, 2001, Norsk litteraturhistorie,s.242 |
Læringsmål:
|
