Periodesystemet

​Periodesystemet er en oversikt over alle grunnstoffene som finnes. Alt vi omgir oss med er bygd opp av grunnstoffer, noen av de vi kjenner best er kanskje hydrogen, oksygen og karbon.

For å forstå hvordan og hvorfor ulike stoffer reagerer med hverandre, må vi se vi på hvordan atomene er bygd opp. Atomene består av en kjerne med nøytroner og protoner, og elektroner som går rundt kjernen i elektronskall.

​

Atomets oppbygning

Bilde
Atomene består av en kjerne, kjernen inneholder protoner som er positivt ladd, og nøytroner som er nøytrale. Rundt kjernen har vi elektroner som går i ulike elektronskall. 
Atomene har i utgangspunktet like mange elektroner som protoner og nøytroner, men elektronene kan flytte på seg. Antall protoner i kjernen avgjør hvilket stoff vi har.

Her er en illustrasjon av helium, atom nummer 2. Det har to protoner og to nøytroner i kjernen, og to elektroner i elektronskallet sitt.

Atom-illustrasjoner

​Tallet øverst til venstre er atomnummeret. Det forteller oss hvor mange protoner det er i kjernen til atomet.

Tallene øverst til høyre forteller oss hvor mange elektroner det er i skallene, fra innerst til ytterst, når atomet er nøytralt. Hvis atomet gir fra seg eller får et ekstra elektron, blir det positivt eller negativt ladet.

Periodesystemet

Periodesystemet er organisert slik at de stoffene som har like egenskaper er plassert under hverandre, i samme gruppe, de har like mange elektroner i sitt ytterste skall. F.eks ser vi at både litium og natrium er plassert lengst mot venstre, dermed vet vi at begge stoffene har atomer med kun 1 elektron i ytterste skall.

De grunnstoffene som har like mange elektronskall, er plassert i samme periode, og ligger ved siden av hverandre. Litium er i samme periode som karbon og oksygen, alle med to elektronskall.

Hvert grunnstoff har et nummer, det kalles atomnummer, og forteller oss hvor mange protoner atomet har i kjernen. Grunnstoffene har også et kjemisk symbol, en bokstav eller to, som er unikt for hvert stoff. H står for stoffet hydrogen, mens He står for helium.

Bindinger

Atomer som binder seg sammen, danner molekyler. Molekyler kan bestå av flere atomer av det samme grunnstoffet, eller ulike typer atomer kan binde seg sammen.

Alle atomer prøver å få fullt elektronskall. Det er plass til 2 elektroner i innerste skall, og 8 i de neste som vi skal se på.

Vi har tre typer bindinger:
  • Ionebindinger dannes ved at noen atomer gir fra seg elektroner og andre atomer tar til seg elektroner. De blir da positivt og negativt ladde, og blir tiltrukket til hverandre.
    Eksempel: NaCl - natriumklorid (bordsalt)
  • Elektronparbindinger dannes ved at elektronene deler på elektronene, altså føler alle atomene i et molekyl at de får fylt opp elektronskallet sitt. 
    Eksempel: H2O - vann (enkeltbinding) O2 - oksygengass (dobbeltbinding)
  • Metallbindinger fungerer slik at atomene deler alle de ytterste elektronene mellom seg, og elektronene flytter seg lett i "metallskyen". Det er derfor metaller leder strøm, elektrisk strøm er elektroner i bevegelse. Metallene finner du til venstre i periodesystemet, og de har få elektroner i ytterste skall, og gir lett fra seg elektroner.
    Eksempel: Cu - kobber
Bygg atomer
Bygg molekyler
Begreper
Periodesystemet
Atom
Molekyl
Kjemiske bindinger
Elektron
Proton
Nøytron
Atomkjerne
Elektronskall
Hydrogen
Oksygen
Karbon
Periode
Gruppe
Atomnummer
Ion
Ionebinding
Elektronparbinding
Metallbinding
Hydrogengass
Oksygengass
Det er vanskelig å forstå hvor små atomene egentlig er. Her kan du zoome inn og se hvor små de er i forhold til f.eks blodcelle, mitokondrie, m.m.
​
Videoforelesning om atomer og atommodeller
Vi skal ikke se på periodesystemet lenger enn til grunnstoff nummer 20 på ungdomstrinnet, selv om det finnes mange flere. 
 Øvelser
  • Vi lager oksygengass
  • Vi lager hydrogengass

​Fagstoff

Grunnstoffene 
Grunnleggende kjemi 
Periodesystemet 
Bingo periodesystemet

Kilder
13.10.15 - Elise