natur- og kulturlandskap
Læringsmål
Du skal vise at du kan:
Du skal vise at du kan:
- forklare hva natur- og kulturlandskap er
- gjenkjenne eksempler på ulike landskapstyper
- fortelle om konsekvenser av menneskelig påvirkning og ulike vernetiltak
naturlandskap
Naturlandskap er i utgangspunktet landskap som er uberørt av mennesker. Det er vanskelig å finne i store deler av verden i dag. Hvis de naturlige økosystemene er opprettholdt, selv om mennesker har påvirket landskapet med for eksempel en sti, kaller vi det også for et naturlandskap.
Viddelandskapet, dette er et landskap som er preget av avrundede og rolige former. Det er et ganske flatt terreng med små høydeforskjeller. Et eksempel på denne type landskap er Hardangervidda.
Alpint landskap finner vi der landhevingen har vært størst, og vi kan se fjelltopper stikke tydelig opp. Dette er et mye yngre landskap enn viddelandskapet, og de ytre kreftene har derfor ikke rukket å slipe ned dette landskapet. Hurrungane er et eksempel på alpint landskap.
Strandflata finner vi langs store deler av kysten. Her har is og bølger erodert og jevnet ut kysten over lang tid. På Andøya finner vi strandflate.
Fjordlandskapet er skapt av isbreenes graving under de ulike istidene. Fjordene er U-daler som fortsetter under vannoverflata. Dette er en landskapstype vi ikke finner så mange andre steder enn i Norge. Bilde til høyre er fra Ørnesvingen i Geirangerfjorden. Denne fjorden er på UNESCOs bevaringsliste.
kulturlandskap
Når landskapet har blitt endret helt eller delvis av mennesker, kaller vi det et kulturlandskap. Det kan være endret for å dyrke mat, for å bo og komme seg fram. Dette er tidlige endringer mennesker har gjort. Med den industrielle revolusjonen skyter disse endringene virkelig fart. Gruvedrift, transport, bygging av industri og framveksten av byer.
Jordbrukslandskap er et landskap hvor målet er matproduksjon. Det kan være åkre med havre, beitemarker eller epletrær. Arealene hvor det drives jordbruk, er under stadig press fra folk som vil bygge boliger. Derfor er det viktig at kommunen har en arealplan. Dette kan du lese mer om lenger ned. Ordet urbanisering har du kanskje hørt om før. Det betyr at folk flytter til byene og at disse vokser i stor fart. En av verdens største byer er i dag er Tokyo, med forsteder, i Japan. Her bodde det i 2010 36 932 800 mennesker. Til sammenligning bodde det 1.januar 2016 658 390 mennesker i Oslo. Byer er også en type landskap, og disse bygges opp på bestemte måter. Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å ha en arealplan som viser hvordan områdene i kommunen skal brukes. I arealplanen skal det for eksempel være bestemt hvor man for eksempel kan bygge hus, hvor det skal være dyrkbar mark og hvor det kan bygges butikker. Hvis du ser for deg nærområdet vårt, hva har politikerne bestemt om dette området, tror du? Menneskers påvirkning av naturen er nødvendig for at vi skal kunne leve. Det er likevel ikke all påvirkning som er av det gode. Når vi gjør endringer i et økosystem, kan dette få virkninger for dyreliv og vegetasjon som ikke er forutsett.
Landskapsvern
I dag finnes det mye kunnskap om konsekvenser ved endringer i landskapet, og det er strenge regler for hva som er lov og ikke lov. Naturvernloven har som oppgave å verne bestemte områder mot menneskelige inngrep slik at vi bevarer disse områdene. Kulturminneloven skal sikre at vi tar vare på kulturarven vår. Det kan for eksempel være gamle hus og fabrikkpiper fra tidlig industri. Det er ikke bare i Norge vi er opptatt av bevaring. Norge har inngått internasjonale avtaler om vern av landskap. UNESCO har en verdensarvliste med naturminner, kulturminner og landskap som har spesiell verneverdi. Norge har syv natur- og kulturminner på denne listen, blant disse finner vi Bryggen i Bergen og helleristningene i Alta. I 2015 kom også industriarven fra Notodden og Rjukan med på denne listen. Det er også et økende fokus på bærekraftig utvikling i verdenssamfunnet. At utviklingen skal være bærekraftig, vil si at den skal tilfredsstille dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov. Sagt på en enklere måte betyr det at dine tippoldebarn skal ha de samme mulighetene som du har i dag med tanke på ressurser. Kilder:
http://unesco.no/kultur/verdensarven/verdensarv-i-norge/ https://snl.no/b%25C3%25A6rekraftig_utvikling http://ssb.no/a/aarbok/tab/tab-056.html https://geografi1b.wikispaces.com/Hardangervidda+%E2%80%93+viddelandskap https://snl.no/alpin https://snl.no/strandflate https://no.wikipedia.org/wiki/Vestnorsk_fjordlandskap https://snl.no/ravine https://snl.no/naturlandskap https://snl.no/kulturlandskap Bildekilder:
Annabel - Eige arbeid, Frå Hardangervidda, https://nn.wikipedia.org/wiki/Plat%C3%A5#/media/File:Hardangervidda2.jpg Hurrungane, April 1990. Store Austanbotntind (til venstre), Store Ringstind og Soleitindane. Foran til venstre Nordre Midtmaradalstind, Berges skard, Søre Dyrehaugstind. Bildet er tatt fra Storen. Foto: Tore Røraas / Marianne Gjørv, https://no.wikipedia.org/wiki/Alpint_terreng#/media/File:Hurrungane,_1990.jpg File:Bleik village and Bleik island, seen from Mount Royken.jpg, https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bleik_village_and_Bleik_island,_seen_from_Mount_Royken.jpg Geirangerfjord from Ørnesvingen, 2013 June.jpg, Ximonic (Simo Räsänen) , https://en.wikipedia.org/wiki/Geirangerfjord#/media/File:Geirangerfjord_from_%C3%98rnesvingen,_2013_June.jpg https://pixabay.com/en/straw-go-field-halmbal-barn-418359/ https://pixabay.com/en/japan-tokyo-skyscraper-building-217878/ https://pixabay.com/en/flood-flooding-nature-trees-beauty-63832/ MiSi at German Wikipedia, https://commons.wikimedia.org/wiki/File:VemorkHydroelectricPlant.jpg |
|
