Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

geografi

natur- og kulturlandskap

Læringsmål
Du skal vise at du kan:
  • forklare hva natur- og kulturlandskap er
  • gjenkjenne eksempler på ulike landskapstyper
  • fortelle om konsekvenser av menneskelig påvirkning og ulike vernetiltak 

naturlandskap

Naturlandskap er i utgangspunktet landskap som er uberørt av mennesker. Det er vanskelig å finne i store deler av verden i dag. Hvis de naturlige økosystemene er opprettholdt, selv om mennesker har påvirket landskapet med for eksempel en sti, kaller vi det også for et naturlandskap.

Viddelandskapet, dette er et landskap som er preget av  avrundede og rolige former. Det er et ganske flatt terreng med små høydeforskjeller. Et eksempel på denne type landskap er Hardangervidda.

Alpint landskap finner vi der landhevingen har vært størst, og vi kan se fjelltopper stikke tydelig opp. Dette er et mye yngre landskap enn viddelandskapet, og de ytre kreftene har derfor ikke rukket å slipe ned dette landskapet. Hurrungane er et eksempel på alpint landskap.
Strandflata finner vi langs store deler av kysten. Her har is og bølger erodert og jevnet ut kysten over lang tid. På Andøya finner vi strandflate.


 Fjordlandskapet er skapt av isbreenes graving under de ulike istidene. Fjordene er U-daler som fortsetter under vannoverflata. Dette er en landskapstype vi ikke finner så mange andre steder enn i Norge. Bilde til høyre er fra Ørnesvingen i Geirangerfjorden. Denne fjorden er på UNESCOs bevaringsliste.

kulturlandskap

Når landskapet har blitt endret helt eller delvis av mennesker, kaller vi det et kulturlandskap. Det kan være endret for å dyrke mat, for å bo og komme seg fram. Dette er tidlige endringer mennesker har gjort. Med den industrielle revolusjonen skyter disse endringene virkelig fart. Gruvedrift, transport, bygging av industri og framveksten av byer.

Jordbrukslandskap er et landskap hvor målet er matproduksjon. Det kan være åkre med havre, beitemarker eller epletrær. Arealene hvor det drives jordbruk, er under stadig press fra folk som vil bygge boliger. Derfor er det viktig at kommunen har en arealplan. Dette kan du lese mer om lenger ned.

Ordet urbanisering har du kanskje hørt om før. Det betyr at folk flytter til byene og at disse vokser i stor fart. En av verdens største byer er i dag er Tokyo, med forsteder, i Japan. Her bodde det i 2010 36 932 800 mennesker. Til sammenligning bodde det 1.januar 2016 658 390 mennesker i Oslo. Byer er også en type landskap, og disse bygges opp på bestemte måter. Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å ha en arealplan som viser hvordan områdene i kommunen skal brukes. I arealplanen skal det for eksempel være bestemt hvor man for eksempel kan bygge hus, hvor det skal være dyrkbar mark og hvor det kan bygges butikker. Hvis du ser for deg nærområdet vårt, hva har politikerne bestemt om dette området, tror du?

Menneskers påvirkning av naturen er nødvendig for at vi skal kunne leve. Det er likevel ikke all påvirkning som er av det gode. Når vi gjør endringer i et økosystem, kan dette få virkninger for dyreliv og vegetasjon som ikke er forutsett.
  • Flom
  • Ørkenspredning
  • Lavt grunnvannsnivå
  • Reduksjon av artsmangfold
  • Jord- og leirskred
Landskapsvern
I dag finnes det mye kunnskap om konsekvenser ved endringer i landskapet, og det er strenge regler for hva som er lov og ikke lov.
 
Naturvernloven har som oppgave å verne bestemte områder mot menneskelige inngrep slik at vi bevarer disse områdene. Kulturminneloven skal sikre at vi tar vare på kulturarven vår. Det kan for eksempel være gamle hus og fabrikkpiper fra tidlig industri. Det er ikke bare i Norge vi er opptatt av bevaring. Norge har inngått internasjonale avtaler om vern av landskap. UNESCO har en verdensarvliste med naturminner, kulturminner og landskap som har spesiell verneverdi. Norge har syv natur- og kulturminner på denne listen, blant disse finner vi Bryggen i Bergen og helleristningene i Alta. I 2015 kom også industriarven fra Notodden og Rjukan med på denne listen.
 
Det er også et økende fokus på bærekraftig utvikling i verdenssamfunnet. At utviklingen skal være bærekraftig, vil si at den skal tilfredsstille dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov. Sagt på en enklere måte betyr det at dine tippoldebarn skal ha de samme mulighetene som du har i dag med tanke på ressurser. 

Kilder:
http://unesco.no/kultur/verdensarven/verdensarv-i-norge/
https://snl.no/b%25C3%25A6rekraftig_utvikling
http://ssb.no/a/aarbok/tab/tab-056.html
https://geografi1b.wikispaces.com/Hardangervidda+%E2%80%93+viddelandskap
https://snl.no/alpin
https://snl.no/strandflate
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestnorsk_fjordlandskap
https://snl.no/ravine
https://snl.no/naturlandskap
https://snl.no/kulturlandskap
Bildekilder:
Annabel - Eige arbeid, Frå Hardangervidda, https://nn.wikipedia.org/wiki/Plat%C3%A5#/media/File:Hardangervidda2.jpg
Hurrungane, April 1990. Store Austanbotntind (til venstre), Store Ringstind og Soleitindane. Foran til venstre Nordre Midtmaradalstind, Berges skard, Søre Dyrehaugstind. Bildet er tatt fra Storen. Foto: Tore Røraas / Marianne Gjørv, https://no.wikipedia.org/wiki/Alpint_terreng#/media/File:Hurrungane,_1990.jpg
File:Bleik village and Bleik island, seen from Mount Royken.jpg, https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bleik_village_and_Bleik_island,_seen_from_Mount_Royken.jpg
Geirangerfjord from Ørnesvingen, 2013 June.jpg, Ximonic (Simo Räsänen) , https://en.wikipedia.org/wiki/Geirangerfjord#/media/File:Geirangerfjord_from_%C3%98rnesvingen,_2013_June.jpg
https://pixabay.com/en/straw-go-field-halmbal-barn-418359/
https://pixabay.com/en/japan-tokyo-skyscraper-building-217878/
https://pixabay.com/en/flood-flooding-nature-trees-beauty-63832/
MiSi at German Wikipedia,
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:VemorkHydroelectricPlant.jpg

Naturlandskap
Natur- og kulturlandskap
Bilde
Bilde
Bilde
Bilde
Bilde
Bilde
Arealplan i Skien kommune
Bilde
UNESCO
Bilde
Bærekraftig utvikling

Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no