De første menneskene som bosatte seg i Norge kom rett etter siste istid, for omtrent    12 000 år siden. Dette var fangst- og jegerfolk som bosatte seg nær kysten. Etter hvert som iskappa trakk seg tilbake, fulgte folk etter. Denne perioden kjenner vi som steinalderen.
 
Historisk tid i Norge innledes med  vikingetiden. Det betyr at dette er den første perioden vi har skriftlige kilder til. Harald Hårfagre blir Norges første enekonge etter slaget ved Hafrsfjord ca 885. Angrepet på klosteret "Linisfarne" i Nord-England i 793 er kjent som starten på vikingetiden. I 1066 faller Harald Hårdråde ved Stamford Bridge, og det regnes som det siste vikingetoktet.
 
Tiden etter vikingetiden deles inn på flere måter, men et fellesnavn er høymiddelalderen. Perioden fra 1050-1130 var en periode med fred, og kristendommen ble formelt vedtatt som religion på Mostertinget i 1024. Det var ofte flere konger som delte makten. I 1130 døde Sigurd Jorsalfare, og i perioden 1130-1240 var Norge preget av borgerkriger. Det var blant annet birkebeinere mot baglere. Når Håkon Håkonsson i 1240 felte sin rival, Skule Bårdsson, går Norge inn i en storhetstid. Det var fredelige forhold innenlands, og det norske riket ble utvidet mot nord og vest. I 1319 ble Magnus Eriksson felles konge for Norge og Sverige, noe som skulle vare fram til kongens sønn, Håkon, ble myndig. Norge var i full blomst, men så kom svartedauden.
 
Pesten kom til Norge i 1349, og tok livet av veldig mange. Befolkningen sank til rundt en tredjedel på begynnelsen 1500-tallet. Bøndenes vilkår endret seg veldig. Fra vilkår med dyr jordleie og knapphet på jord, ble nå jordleia lav og det var nok jord. Det ble satset mer husdyrhold, noe som gav mer kjøtt og smør. Du har sikkert hørt navnet Ødegård, og det stammer fra denne tiden hvor hele bygder ble avfolket. Folk samlet seg på de mest sentrale stedene. 
 
I 1397 blir Norge en del av Kalmarunionen, som var en union av Norge, Danmark og Sverige. På 1500-tallet brøt Sverige ut av unionen. Norge ble værende i unionen og i 1537 ble Norge et lydrike under Danmark, det vil si at Norge i teorien var et selvstendig land. I 1660 ble Norge  en del av eneveldet Danmark-Norge. All makt var nå hos den danske kongen. I 1537 ble også reformasjonen innført, og Norge var ikke lenger et katolsk land.
 
Etter pestens herjinger ble tidene bedre utover 1500-tallet. Befolkningen økte, og ødegårdene måtte på nytt ryddes. Det norske næringslivet fikk en kraftig oppsving med eksport av blant annet tømmer.
 
Napoleons tap under slaget ved Leipzig i oktober 1813, fører til at Norge får en kort periode med "selvstendighet" etter Kielfreden januar 1814. Perioden var lang nok til at vi fikk vår egen Grunnlov 17.mai 1814. Dette legger premisser for Norges store grad av selvstyre under unionen med Sverige når Mossekonvensjonen undertegnes 14.august 1814.
 
Vi skal arbeide mest perioden fra 1800 og fram til i dag. Dette finner du informasjon om ved å trykke på knappene øverst på siden.

Sist redigert: H.E. 12.02.16
Picture
Slaget ved Hafrsfjord, O.P.H. Balling 1870
Picture
Pesta, T. Kittelsen
Picture
Sildesalaten, unionsmerke for unionen mellom Norge og Sverige
Kilder:
https://snl.no/Norges_historie
Bilder:
Salget ved Hafrsfjord, Ole Peter Hansen Balling, 1870: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/82/Ole_Peter_Hansen_Balling_Harald_H%C3%A5rfagre_i_slaget_ved_Hafrsfjord.jpg

Pesta: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/57/Theodor_Kittelsen_-_Pesta_i_trappen,_1896_(Pesta_on_the_Stairs).jpg
Sildesalaten: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Norge-Sverige-Sildesalaten.svg/2000px-Norge-Sverige-Sildesalaten.svg.png