|
Etikk er læren, eller teorien, om hva som er riktig og galt. Iblant er det vanskelig å vite hva som er rett å gjøre. Hvis du må velge én løsning ut fra flere mulige, kan etikken være til hjelp. Den kan gi begrunnelse for hvorfor du bør gjøre det ene eller det andre.
Moral handler om hvordan du oppfører deg, altså hva du faktisk gjør. Å handle moralsk betyr å oppføre seg etter de normer og regler som gjelder i den gruppen man tilhører. Gruppen kan være familien, vennegjengen eller kollegaene. Umoralsk oppførsel fører gjerne til negative reaksjoner hos andre. Moralske holdninger handler om hva slags person man ønsker å være, og hva det vil si å være et godt menneske. Dette påvirkes av samfunnet du bor i, kulturen og gruppene du tilhører. Hva kan fortelle oss om en handling er moralsk god eller moralsk dårlig? Det finnes flere tenkemåter som prøver å svare på det spørsmålet. |
|
Konsekvensetikk
Hvis summen av de gode virkningene ser ut til å være større enn summen av de dårlige virkningene,
er det en moralsk riktig handling.
Riktige handlinger er de som gir et godt resultat. Altså må du tenke over konsekvensene handlingene dine får. Når du står i et dilemma, og det er vanskelig å vite hva du skal gjøre, skal du tenke over hva som vil skje etterpå. Får valget ditt flest gode virkninger, er det ifølge denne tankemåten en moralsk handling.
En vanlig form for konsekvensetikk er nytteetikk. Det vil si at vi spør hva som er mest nyttig for oss selv, andre og hele fellesskapet, både på kort sikt og på lang sikt. For å kunne bruke en slik tankemåte må vi mene noe om hva som er nyttig og godt i livet. Vi må vite hvilke verdier som er viktige for oss.
Denne tenkemåten kan vi bruke på alle etiske problemer, men den har noen svakheter:
Hvis summen av de gode virkningene ser ut til å være større enn summen av de dårlige virkningene,
er det en moralsk riktig handling.
Riktige handlinger er de som gir et godt resultat. Altså må du tenke over konsekvensene handlingene dine får. Når du står i et dilemma, og det er vanskelig å vite hva du skal gjøre, skal du tenke over hva som vil skje etterpå. Får valget ditt flest gode virkninger, er det ifølge denne tankemåten en moralsk handling.
En vanlig form for konsekvensetikk er nytteetikk. Det vil si at vi spør hva som er mest nyttig for oss selv, andre og hele fellesskapet, både på kort sikt og på lang sikt. For å kunne bruke en slik tankemåte må vi mene noe om hva som er nyttig og godt i livet. Vi må vite hvilke verdier som er viktige for oss.
Denne tenkemåten kan vi bruke på alle etiske problemer, men den har noen svakheter:
- Hvordan kan vi måle konsekvensene på forhånd? Handlingen vår kan føre til noe vi ikke har tenkt på.
- Konsekvensetikken kan komme til å godkjenne et resultat som mange mener er urettferdig. Er det ok at noen blir lykkelige og noen lei seg? Er det greit å gjøre noe galt så lenge ingen får vite om det?
|
Pliktetikk
Riktige handlinger er de som følger gode normer. Du skal si sannheten, du skal ikke stjele, du skal stå for det du har sagt og gjort. Her skal du ikke tenke på hva som er mest nyttig. Da ender du fort opp med å tenke mest på deg selv. Ifølge denne tankemåten er noen handlinger gode og riktige, mens andre handlinger er dårlige. De fleste mennesker vet dette med seg selv, samvittigheten forteller det. |
|
|
Et annet navn på pliktetikk er regeletikk, men den handler ikke alltid om å følge lover og regler. Tanken om gjensidighet er viktig. Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke ønsker at andre skal gjøre mot deg. Den gylne regelen er ment som en moralsk veiviser. Et eksempel kan være de som våger å kjempe mot et diktatur, bryter lovene fordi de ønsker å følge noen som er som er viktigere enn statens lover.
|
|
Ansvarsetikk
Du skal handle slik at virkningene av dine handlinger er forenlige med fortsettelsen av et ekte menneskelig liv.
Hans Jonas (1903-1993) ga i 1979 ut boken Prinsippet Ansvar. Han skrev om hvordan vi må ta ansvar for levevilkårene til mennesker som lever langt unna oss, og for mennesker som ikke er født ennå. Han mener vi må ha et globalt perspektiv. Hensynet til våre etterkommeres klima og miljø, må være viktigere enn forbruk og luksus her og nå. I dag vil vi si at vi har ansvaret for en bærekraftig utvikling.
Du skal handle slik at virkningene av dine handlinger er forenlige med fortsettelsen av et ekte menneskelig liv.
Hans Jonas (1903-1993) ga i 1979 ut boken Prinsippet Ansvar. Han skrev om hvordan vi må ta ansvar for levevilkårene til mennesker som lever langt unna oss, og for mennesker som ikke er født ennå. Han mener vi må ha et globalt perspektiv. Hensynet til våre etterkommeres klima og miljø, må være viktigere enn forbruk og luksus her og nå. I dag vil vi si at vi har ansvaret for en bærekraftig utvikling.
|
Økosofi
Økosofi vil si at samspillet mellom naturen og miljøet må være i balanse med hverandre. Alt i naturen finnes der av en grunn. Alle elementene i naturen og miljøet henger sammen, og er avhengige av hverandre. Alt fra planter, insekter, dyr og mennesker til alt i miljøet rundt. Dette er et svært sårbart system, og hvis dette havner i ubalanse vil det få store konsekvenser. For at mennesket skal kunne overleve, er det avhengig av at alt i naturen fungerer som det skal. Et av mange eksempler er biene. Hvis biene dør ut vil ikke bare honningen forsvinne, men også mange frukt og grønnsaker som vi mennesker lever av. Du kan lese mer om akkurat denne konsekvensen her. |
|
"Ikke en eneste er reddet før alle er reddet, der termen «en eneste» ikke bare inkluderer meg som individuelt menneske, men alle mennesker, hvaler, grizzlybjørner, hele regnskogens økosystem, fjell og elver, den minste mikroben i jorda osv." - Arne Næss
Arne Næss er en filosofiprofessor som på 1970-tallet tok for seg om teknologi og økologi. Lar disse to seg forene? Han skilte mellom en grunn økologi og en dyp økologi. Næss mente vi trenger begge, og at disse ikke nødvendigvis er en motsetning.
Grunn økologi = miljøproblemer forårsaket av den industrielle revolusjonen og teknologi, kan løses ved hjelp av teknologi. Med dette ser vi på at naturen er ressurser vi mennesker bare kan benytte oss av.
Dyp økologi = miljøproblemer forårsaket av den industrielle revolusjonen og teknologi, kan ikke løses ved hjelp av teknologi. Med dette må vi undersøke og få en dypere forståelse av hvordan naturen fungerer. Naturen tilhører alt levende, og ikke bare for mennesket.
Vil du lese mer om økosofien? Trykk her.
Arne Næss er en filosofiprofessor som på 1970-tallet tok for seg om teknologi og økologi. Lar disse to seg forene? Han skilte mellom en grunn økologi og en dyp økologi. Næss mente vi trenger begge, og at disse ikke nødvendigvis er en motsetning.
Grunn økologi = miljøproblemer forårsaket av den industrielle revolusjonen og teknologi, kan løses ved hjelp av teknologi. Med dette ser vi på at naturen er ressurser vi mennesker bare kan benytte oss av.
Dyp økologi = miljøproblemer forårsaket av den industrielle revolusjonen og teknologi, kan ikke løses ved hjelp av teknologi. Med dette må vi undersøke og få en dypere forståelse av hvordan naturen fungerer. Naturen tilhører alt levende, og ikke bare for mennesket.
Vil du lese mer om økosofien? Trykk her.
Kildehenvisninger:
Pliktetikk og konsekvensetikk: Horisonter 10, kapittel 1, Valg, ansvar og utfordringer, s 8- 12. Gyldendal Norsk Forlag AS 2008
https://filosofiiskolen.no/trinn-8-10/ansvarsetikk/
https://filosofiiskolen.no/trinn-8-10/okologi/
Bildekilde
Pliktetikk og konsekvensetikk: Horisonter 10, kapittel 1, Valg, ansvar og utfordringer, s 8- 12. Gyldendal Norsk Forlag AS 2008
https://filosofiiskolen.no/trinn-8-10/ansvarsetikk/
https://filosofiiskolen.no/trinn-8-10/okologi/
Bildekilde
Oppdatert: 18.09.19