|
Opplysningstida var en tid for akkurat opplysning. Selv om perioden begynte på 1600-tallet, er det spesielt 1700-tallet vi tenker med opplysningstida. Aldri før hadde troen på fornuft og vitenskap, utdanning, sosiale reformer eller opplyst statsstyre vært større. Sannhet, kunnskap og framgang var viktige stikkord. Overtro, det ukjente og magi hadde ikke lenger den samme virkningen på folk med utdanning i denne perioden. Det ble derfor slutt på forfølgelse av blant annet hekser. Frykten for djevelen ble mindre, sammen med frykten for Gud. Likevel var det i denne perioden pietismen og metodismen utviklet seg som religiøse retninger.
Mange flere lærte å lese. Middelklassen var større enn noen gang før, noe som førte til at stadig flere fikk økt kunnskap. Aviser og magasiner vokste fram, og etterspørselen etter ulike ordbøker og oppslagsverk skjøt i været. Folk ville være opplyste, og begynte å snakke om "folkets mening". Selv om det høres bra ut med mange aviser, magasiner og bøker, er det viktig å huske på at det var sensur. Tanken var at sensuren skulle beskytte folket mot blant annet skadelige idèer og falsk vekt og mål. Det var ulik grad av sensur i de ulike landene. I dag er Wikipedia et kjent oppslagsverk. På 1700-tallet kom det første leksikonet ordnet etter alfabetet ut. Det var Denis Diderot som var redaktør for Encyclopedien, som kom i første utgave i 1751. Dette var et leksikon hvor det var ulike eksperter som skrev artikler om alle mulige emner. I Encyclopedien var det for første gang tilleggsartikler, slik vi kjenner det på Wikipedia i dag. Hele verket bestod av 17 bind med tekst og 11 bind med illustrasjoner. Det var motstand mot å få gitt ut dette verket, og det ble derfor satt ut falske rykter over hvor verket skulle gis ut, slik at myndighetene ikke skulle få tak i det. I Norge finnes det tre utgaver av Encyclopedien, blant annet et på Rød herregård i Halden. Det er i denne perioden de "opplyste eneveldene" oppstod. Eksempler er Frankrike før revolusjonen, Russland og Danmark-Norge. England gjennomgikk en revolusjon i 1688, og ble en av de tidligste nasjonene hvor kongen var avhengig av parlamentet i sitt styre. The Bill of Rights, vedtatt i 1689, sikret parlamentets overhøyhet, frie valg til parlamentet og ytringsfrihet for medlemmene. På den måten var det umulig med enevelde i England. USA er et av de første moderne demokratiene med sin Uavhengighetserklæring. Paris var opplysningstidas hovedstad, og det var vanlig med salonger hvor det ble diskutert politikk, vitenskap og litteratur og drukket te og sjokolade. Det var i denne perioden også mange tenkere, kjent som filosofer, som påvirket folks tanker og meninger på mange ulike felt. John Locke (1632-1704), en britisk filosof, mente at alle mennesker var like og frie. Han mente at alle mennesker hadde rett til liv, frihet og eiendom. Han forsvarte likevel adelsprivilegier og slaveri, så vi kan ikke koble det direkte til den betydningen vi legger i dette i dag. Han mente også at de som styrte fikk lov til å styre, nettopp fordi folket var enige i det. Folkesuverenitet og maktfordeling var viktige begreper for ham. Dette gjør Locke til en viktig filosof for utviklingen av demokratiet. Vi vil særlig møte hans tanker i den amerikanske uavhengighetserklæringen. De mest kjente filosofene var blant annet Montesquieu (1689-1755) og Voltaire (1694-1778). Montesquieu var filosofen bak det vi kjenner som maktfordelingsprinsippet. Makten skulle være delt på flere, og ikke ligge kun hos kongen. Vi kan kjenne dette igjen i hvordan Norge styres i dag. Voltaire kjempet for tanke- og religionsfrihet. Han mente at folket aldri ville bli i stand til å styre et land. Likevel ble hans tanker viktige under den franske revolusjon. Redigert 13.09.2017 Kildehenvisninger:
https://snl.no/Voltaire https://snl.no/Bill_of_Rights https://snl.no/opplysningstiden Palmer, Colton og Kramer: A History of Europe in the Modern World, 11th edition, 2014 Bilder: Salong: Salon de Madame Geoffrin Anicet Charles Gabriel Lemonnier [Public domain], via Wikimedia Commons Encyclopedie: By Diderot et d'Alembert (Scan de l'Encyclopédie.) [Public domain], via Wikimedia Commons Vitenskap i bruk: Joseph Wright of Derby [Public domain], via Wikimedia Commons John Locke: Godfrey Kneller [Public domain or Public domain], via Wikimedia Commons Voltaire: Nicolas de Largillière [Public domain], via Wikimedia Commons |
Læringsmål:
Vitenskap i bruk:
Joseph Wright of Derby
John Locke (1632-1704)
|