Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

Opplysningstida

europa på 1700-tallet

​​Opplysningstida var en tid for akkurat opplysning. Selv om perioden begynte på 1600-tallet, er det spesielt 1700-tallet vi tenker med opplysningstida. Aldri før hadde troen på fornuft og vitenskap, utdanning, sosiale reformer eller opplyst statsstyre vært større. Sannhet, kunnskap og framgang var viktige stikkord. Overtro, det ukjente og magi hadde ikke lenger den samme virkningen på folk med utdanning i denne perioden. Det ble derfor slutt på forfølgelse av blant annet hekser. Frykten for djevelen ble mindre, sammen med frykten for Gud. Likevel var det i denne perioden pietismen og metodismen utviklet seg som religiøse retninger.

Mange flere lærte å lese. Middelklassen var større enn noen gang før, noe som førte til at stadig flere fikk økt kunnskap. Aviser og magasiner vokste fram, og etterspørselen etter ulike ordbøker og oppslagsverk skjøt i været. Folk ville være opplyste, og begynte å snakke om "folkets mening".  Selv om det høres bra ut med mange aviser, magasiner og bøker, er det viktig å huske på at det var sensur. Tanken var at sensuren skulle beskytte folket mot blant annet skadelige idèer og falsk vekt og mål. Det var ulik grad av sensur i de ulike landene.

I dag er Wikipedia et kjent oppslagsverk. På 1700-tallet kom det første leksikonet ordnet etter alfabetet ut. Det var Denis Diderot som var redaktør for Encyclopedien, som kom i første utgave i 1751. Dette var et leksikon hvor det var ulike eksperter som skrev artikler om alle mulige emner. I Encyclopedien var det for første gang tilleggsartikler, slik vi kjenner det på Wikipedia i dag. Hele verket bestod av 17 bind med tekst og 11 bind med illustrasjoner. Det var motstand mot å få gitt ut dette verket, og det ble derfor satt ut falske rykter over hvor verket skulle gis ut, slik at myndighetene ikke skulle få tak i det. I Norge finnes det tre utgaver av Encyclopedien, blant annet et på Rød herregård i Halden.

Det er i denne perioden de "opplyste eneveldene" oppstod. Eksempler er Frankrike før revolusjonen, Russland og Danmark-Norge. England gjennomgikk en revolusjon i 1688, og ble en av de tidligste nasjonene hvor kongen var avhengig av parlamentet i sitt styre. The Bill of Rights, vedtatt i 1689, sikret parlamentets overhøyhet, frie valg til parlamentet og ytringsfrihet for medlemmene. På den måten var det umulig med enevelde i England. USA er et av de første moderne demokratiene med sin Uavhengighetserklæring.

Paris var opplysningstidas hovedstad, og det var vanlig med salonger hvor det ble diskutert politikk, vitenskap og litteratur og drukket te og sjokolade.  Det var i denne perioden også mange tenkere, kjent som filosofer, som påvirket folks tanker og meninger på mange ulike felt.

John Locke (1632-1704), en britisk filosof, mente at alle mennesker var like og frie. Han mente at alle mennesker hadde rett til liv, frihet og eiendom. Han forsvarte  likevel adelsprivilegier og slaveri, så vi kan ikke koble det direkte til den betydningen vi legger i dette i dag. Han mente også at de som styrte fikk lov til å styre, nettopp fordi folket var enige i det. Folkesuverenitet og maktfordeling var viktige begreper for ham. Dette gjør Locke til en viktig filosof for utviklingen av demokratiet. Vi vil særlig møte hans tanker i den amerikanske uavhengighetserklæringen.

De mest kjente filosofene var blant annet Montesquieu (1689-1755) og Voltaire (1694-1778). Montesquieu var filosofen bak det vi kjenner som maktfordelingsprinsippet. Makten skulle være delt på flere, og ikke ligge kun hos kongen. Vi kan kjenne dette igjen i hvordan Norge styres i dag. Voltaire kjempet for tanke- og religionsfrihet. Han mente at folket aldri ville bli i stand til å styre et land. Likevel ble hans tanker viktige under den franske revolusjon.

​Redigert 13.09.2017 

Kildehenvisninger:
https://snl.no/Voltaire
https://snl.no/Bill_of_Rights
https://snl.no/opplysningstiden
Palmer, Colton og Kramer: A History of Europe in the Modern World, 11th edition, 2014

Bilder:
Salong: Salon de Madame Geoffrin Anicet Charles Gabriel Lemonnier [Public domain], via Wikimedia Commons
Encyclopedie: By Diderot et d'Alembert (Scan de l'Encyclopédie.) [Public domain], via Wikimedia Commons
Vitenskap i bruk: Joseph Wright of Derby [Public domain], via Wikimedia Commons
John Locke: Godfrey Kneller [Public domain or Public domain], via Wikimedia Commons
Voltaire: Nicolas de Largillière [Public domain], via Wikimedia Commons
Lenker:
Den amerikanske revolusjon
Den franske revolusjon
Læringsmål:
  • du skal kjenne til idèene som førte til den amerikanske frigjøringskampen og den franske revolusjon
Bilde
Vitenskap i bruk: Joseph Wright of Derby
Picture
Picture
John Locke (1632-1704)
Adam Smith
Salong hos Marie Geoffrin
Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no