drama

Forfatteren Thornton Wilder sa at "drama er det som hender, en roman er noe en person forteller om noe som har hendt"  
 
Drama kommer fra gresk og betyr handling. Når vi bruker ordet drama og dramatikk i dagligtale mener vi som regel at noe spennende eller farlig skjer. Vi bruker også de samme ordene når vi snakker om teater og film. I den sammenhengen er drama det samme som skuespill og dramatikk er dramatisk diktning. Bl.a. er Henrik Ibsen kjent som en stor dramatiker, altså en som skriver skuespill. Disse tekstene kaller vi manuskript eller manus. Tekstene er ofte delt inn i akter, der en akt er en hoveddel av stykket. Hver akt kan deles inn i mindre deler, scener. På skolen arbeider vi noen ganger med skuespill, hvor kroppsspråk og stemmebruk spiller en viktig rolle. Vi kan også dramatisere utdrag fra tekster. Da må vi gjøre deler av teksten om til replikker, med andre ord gjøre teksten om til skuespill.
DRAMATISKE SJANGRE:
Tragedie og komedie, skuespill, spillefilm, sketsj, revy, kabaret, opera, operette og musikal
DRAMATISERING:
Det som er felles for alle dramatiske tekster er at de er beregnet for framføring. Å lese et skuespill eller filmmanus gir oss ikke den samme opplevelsen som når vi ser skuespillet på teater eller filmen på kino. Vi er avhengige av at skuespillere utfører handlingen og den direkte talen.

Når vi skal dramatisere en tekst må vi formidle handlingen gjennom scenisk framstilling; handlinger og replikker. Vi må tenker over:
  • Handlingsgang: hva skal skje? Hvor? Hvem? Konflikt? Flere scener? Flere akter?
  • Tema: Hva skal publikum sitte igjen med etter å ha sett forestillingen?
  • Replikker: Det skuespillerne sier
  • Sceneanvisninger: Gir oss opplysninger om hvor og når handlingen foregår, og hvordan scenerommet skal se ut. I tillegg sier de noe om hvordan personene er kledd, hvordan de bruker stemmen osv.
Mottakerbevissthet: Publikum må på en måte få vite alt, men uten at det blir kjedelig
Kilde: Blichfeld m. flere, Kontekst basisbok, 2006