|
Hva er livssyn?
Livssyn er en fellesbenevnelse for det mennesker tror på om liv og verden. Det kan være religiøst eller ikke, men det er store og viktige spørsmål som for eksempel; finnes det en høyere makt? Ikke? Hva slags etikk burde jeg leve etter? Vår virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning blir påvirket av livssynet vårt. Det er individuelt hvilket livssyn man har; hva du og jeg mener eller tror. Ingen andre kan bestemme det, og vi kan ikke bestemme hva andre skal tro eller mene. Å ha et humanistisk livssyn betyr at man ikke har noen religiøs tro som grunnlag for sitt virkelighetssyn, man ønsker å leve uten en gudstro. Man har heller troen på at mennesket og menneskets evne kan skape et godt liv for seg selv og for andre, at det er etikken som står i sentrum. Vi kaller dette livssynet humanetikk. Humanetikere mener at religiøse ideer er for usikre til å bygge livet sitt på, og at det er menneskenes egen erfaring og fornuft som kan gi oss en forståelse av verden og virkeligheten. Vitenskap, kunnskap og selvstendig tenking er altså nøkkelord, og de mener at det er vitenskapen, ikke guddommelige makter, som gjør mennesker i stand til å håndtere virkeligheten: mennesket er et resultat av naturens utvikling (Darwins utviklingslære).
Det finnes ingen hellige skrifter i humanismen, ingen 'evige sannheter'. Livets mening er ikke gitt på forhånd av en gud, meningen må vi mennesker skape og finne selv. Vår frihet, fornuft, muligheter og rettigheter står i sentrum, men med dette følger et ansvar; vi trenger leveregler.
Gjensidighet, likeverd og toleranse I livssynshumanismen er det spesielt tre verdier som står i særstilling: Gjensidighet: Det som er vondt for deg er sannsynligvis vondt for andre. Den gylne regel er her viktig, og man må bruke fornuft og samvittighet. Likeverd: Alle mennesker er likeverdige, uansett kjønn, hudfarge, nasjon eller helse. Toleranse: Demokratiet og videreutviklingen av dette er viktig for humanister. Samfunnet må være tolerant for ulike måter å tenke og leve på, også når det kommer til religion. Religiøs fundamentalisme tar de sterk avstand fra. 
Humanistiske seremonier
Store og viktige overganger i livet har tradisjonelt blitt markert med religiøst fortegn. I de senere årene har samfunnet fått alternativer til dette; det er viktig at de som ikke har tilknytning til en religion også får oppleve høytideligheten ved slike markeringer, fellesskap og samhold i familie og slekt er like viktig om man har en religion eller ikke. Eksempler:
Under kan du høre tre sanger som handler om det å velge selv (trykk på bildene).
|
Etikk: å tenke gjennom spørsmål om hva som er rett og galt.
Ateist: avviser at det finnes noen gud, og et liv etter døden. Agnostiker: er åpen for at det finnes en eller flere guder, men at dette er noe vi mennesker ikke kan vite noe om. Demokrati: samfunn der alle fritt kan få si sin mening og arbeide for sitt syn. Toleranse: evne til å tåle andres oppfatninger eller måte å leve på. Alternativ: en annen mulighet. Et annet valg. 
FNs menneskerettigheter:
'Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd'. 
|
