Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

noen viktige filosofer

Immanuel Kant

Immanuel Kant er den mest kjente og innflytelsesrike filosofen innenfor pliktetikken. Han levde på 1700-tallet i Russland, og ble professor ved universitetet i 1770. Filosofi var noe som opptok han gjennom hele livet, og tankegangen hans betyr fortsatt svært mye i dagens samfunn. Hans tanke var at vi mennesker er fornuftige skapninger med fri vilje, som har evnen til å sette egne livsmål. Derfor kan mennesket definere egne lover for hvordan man bør handle og leve. Ut i fra dette kom han med noe som han kalte «kategorisk imperativ».

Kategorisk imperativ
Kategorisk imperativ betyr «et påbud som gjelder overalt til enhver tid». Kant mener at dette er moralens øverste prinsipp, og at det er et slikt moralsk påbud som alltid gjelder. Dette påbudet kan formuleres på ulike måter. Noen av disse formuleringene er mer kjente enn andre. En av de mest kjente formuleringene er «Du skal handle slik at vår handlemåte kunne gjøres til en allmenn lov.» Når vi gjør en handling, følger vi alltid en slags regel. Ut i fra denne formuleringen, bør du derfor spørre deg selv om andre skal følge den samme regelen. Vil du at andre handler slik som deg, hvis de er i en tilsvarende situasjon?

Noen sentrale trekk ved Kants etikk er at det er fornuften som er viktig i moralske valg. Det er vår plikt å bruke fornuften i moralske spørsmål. Man skal ikke gi etter for impulsive innfall eller følelser, og vi bør heller ikke gjøre unntak for oss selv. En god handling er en som er motivert av fornuften, og ikke våre følelser. Kants etikk kalles for en pliktetikk, og skiller seg ut fra blant annet konsekvensetikk. En handling er rett, hvis den utføres ut i fra en plikt. Da er det ikke avgjørende om konsekvensene er gode eller dårlige.
​
Et eksempel på Kants etikk: tenk deg en situasjon der du kan redde livet til et annet menneske ved å fortelle en løgn. Slik Kant ser det har mennesket en fullkommen plikt til å fortelle sannheten, selv om konsekvensene kan være katastrofale. Derfor vil det være galt av deg å lyve, selv om konsekvensen er at et annet menneske mister livet. Gjennom dette eksempelet, mener mange konsekvensetikere at det må være noe galt med Kants etikk. Men de fleste som støtter Kant i dag, mener at han overdriver i dette eksempelet. Det er i tråd med Kants egen teori om at plikten til å redde et annet menneskeliv overgår det å lyve. 

john stuart mill

John Stuart Mill var en britisk filosof som fremmet en konsekvensetikk, samt et liberalt og demokratisk tankesett. Han levde i viktoriatidens England på 1800-tallet. På denne tiden oppstod det en ny filosofisk retning, kalt utilitarisme (også kjent som nytteetikk). Det er innenfor denne retningen, Mill er kjent.
 
Nytteetikken er en form for konsekvensetikk, der utgangspunktet i filosofien er: «at vi mennesker og alt annet levende søker det nyttige og behagelige og skyr smerte og ubehag.» (Fastvold, 2018). Det er vår evne til å føle behag og ubehag, som gir oss standarden til hva som er rett og galt. Prinsippet er derfor å leve etter det som gir størst mulig lykke hos alle som blir påvirket av handlingene våre.
 
Mill videreutviklet denne tanken, men han satte menneskets frihet svært høyt. Han mente at hvis et demokrati skal være et godt samfunn, måtte man ta vare på individets frihet. Både når det gjaldt maktovergrep fra staten og mot en majoritet som vedtok lover som gikk ut over minoriteter og enkeltpersoners rettigheter. Gjennom dette kom Mill med sitt «skadeprinsipp»: ingen har rett til å innskrenke det enkelte menneskets frihet mot sin vilje, bortsett fra hvis den truer å skade andre. Mill mente at å utføre gode moralske handlinger, ville føre til økt lykke på lengre sikt.
Gjennom Mills etikk må vi spørre etter hva som er mest nyttig for oss selv, andre og hele fellesskapet, både på kort og lang sikt. Det er konsekvensene av de moralske valgene vi tar, som sier om vi har handlet riktig.

Kilder:
Sigurd Hverven (2018, 11. september). Exphil: Det Kategoriske Imperativ. På YouTube. Hentet 28. august 2019 fra https://www.youtube.com/watch?v=bCn-pirwnCM
Svendsen, Lars Fredrik Händler. (2018, 26. desember). Immanuel Kant. I Store norske leksikon. Hentet 28. august 2019 fra https://snl.no/Immanuel_Kant
Fastvold, Morten. (2019, 31. mai). Humanismens moderne ideer: Mill- friheten og kvinnesakens førstemann. I Fri tanke. Hentet 28. august 2019 fra https://fritanke.no/mill-friheten-og-kvinnesakens-forstemann/19.10829
Stølen, Tomas. (2019, 19. august). John Stuart Mill. I Store norske leksikon. Hentet 28. august 2019 fra https://snl.no/John_Stuart_Mill

Sist redigert: 28.08.19
Lenker:
​Filosofi - å undre seg
Filosofi og etikk
Noen viktige filosofer
Å leve sammen

Sofies verden
Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no