Immanuel KantImmanuel Kant er den mest kjente og innflytelsesrike filosofen innenfor pliktetikken. Han levde på 1700-tallet i Russland, og ble professor ved universitetet i 1770. Filosofi var noe som opptok han gjennom hele livet, og tankegangen hans betyr fortsatt svært mye i dagens samfunn. Hans tanke var at vi mennesker er fornuftige skapninger med fri vilje, som har evnen til å sette egne livsmål. Derfor kan mennesket definere egne lover for hvordan man bør handle og leve. Ut i fra dette kom han med noe som han kalte «kategorisk imperativ».
Kategorisk imperativ Kategorisk imperativ betyr «et påbud som gjelder overalt til enhver tid». Kant mener at dette er moralens øverste prinsipp, og at det er et slikt moralsk påbud som alltid gjelder. Dette påbudet kan formuleres på ulike måter. Noen av disse formuleringene er mer kjente enn andre. En av de mest kjente formuleringene er «Du skal handle slik at vår handlemåte kunne gjøres til en allmenn lov.» Når vi gjør en handling, følger vi alltid en slags regel. Ut i fra denne formuleringen, bør du derfor spørre deg selv om andre skal følge den samme regelen. Vil du at andre handler slik som deg, hvis de er i en tilsvarende situasjon? Noen sentrale trekk ved Kants etikk er at det er fornuften som er viktig i moralske valg. Det er vår plikt å bruke fornuften i moralske spørsmål. Man skal ikke gi etter for impulsive innfall eller følelser, og vi bør heller ikke gjøre unntak for oss selv. En god handling er en som er motivert av fornuften, og ikke våre følelser. Kants etikk kalles for en pliktetikk, og skiller seg ut fra blant annet konsekvensetikk. En handling er rett, hvis den utføres ut i fra en plikt. Da er det ikke avgjørende om konsekvensene er gode eller dårlige. Et eksempel på Kants etikk: tenk deg en situasjon der du kan redde livet til et annet menneske ved å fortelle en løgn. Slik Kant ser det har mennesket en fullkommen plikt til å fortelle sannheten, selv om konsekvensene kan være katastrofale. Derfor vil det være galt av deg å lyve, selv om konsekvensen er at et annet menneske mister livet. Gjennom dette eksempelet, mener mange konsekvensetikere at det må være noe galt med Kants etikk. Men de fleste som støtter Kant i dag, mener at han overdriver i dette eksempelet. Det er i tråd med Kants egen teori om at plikten til å redde et annet menneskeliv overgår det å lyve. john stuart millJohn Stuart Mill var en britisk filosof som fremmet en konsekvensetikk, samt et liberalt og demokratisk tankesett. Han levde i viktoriatidens England på 1800-tallet. På denne tiden oppstod det en ny filosofisk retning, kalt utilitarisme (også kjent som nytteetikk). Det er innenfor denne retningen, Mill er kjent.
Nytteetikken er en form for konsekvensetikk, der utgangspunktet i filosofien er: «at vi mennesker og alt annet levende søker det nyttige og behagelige og skyr smerte og ubehag.» (Fastvold, 2018). Det er vår evne til å føle behag og ubehag, som gir oss standarden til hva som er rett og galt. Prinsippet er derfor å leve etter det som gir størst mulig lykke hos alle som blir påvirket av handlingene våre. Mill videreutviklet denne tanken, men han satte menneskets frihet svært høyt. Han mente at hvis et demokrati skal være et godt samfunn, måtte man ta vare på individets frihet. Både når det gjaldt maktovergrep fra staten og mot en majoritet som vedtok lover som gikk ut over minoriteter og enkeltpersoners rettigheter. Gjennom dette kom Mill med sitt «skadeprinsipp»: ingen har rett til å innskrenke det enkelte menneskets frihet mot sin vilje, bortsett fra hvis den truer å skade andre. Mill mente at å utføre gode moralske handlinger, ville føre til økt lykke på lengre sikt. Gjennom Mills etikk må vi spørre etter hva som er mest nyttig for oss selv, andre og hele fellesskapet, både på kort og lang sikt. Det er konsekvensene av de moralske valgene vi tar, som sier om vi har handlet riktig. Kilder:
Sigurd Hverven (2018, 11. september). Exphil: Det Kategoriske Imperativ. På YouTube. Hentet 28. august 2019 fra https://www.youtube.com/watch?v=bCn-pirwnCM Svendsen, Lars Fredrik Händler. (2018, 26. desember). Immanuel Kant. I Store norske leksikon. Hentet 28. august 2019 fra https://snl.no/Immanuel_Kant Fastvold, Morten. (2019, 31. mai). Humanismens moderne ideer: Mill- friheten og kvinnesakens førstemann. I Fri tanke. Hentet 28. august 2019 fra https://fritanke.no/mill-friheten-og-kvinnesakens-forstemann/19.10829 Stølen, Tomas. (2019, 19. august). John Stuart Mill. I Store norske leksikon. Hentet 28. august 2019 fra https://snl.no/John_Stuart_Mill Sist redigert: 28.08.19 |
|