dialekter

Dialekter:
I Norge har vi svært mange dialekter. En dialekt er et spesielt talemål innenfor et geografisk område.  Norge er et langstrakt land med mange fjorder og daler, og folk utviklet egne dialekter innenfor de enkelte områdene. Det var heller ikke mye kontakt mellom folk i de ulike landsdelene, og på den måten kunne dialektene etablerere seg. I tillegg ble det i 1878 vedtatt av Stortinget at opplæringen i skolen skulle foregå på barnas talemål. Mange mener det er en av grunnene til at det er så stort dialektmangfold i Norge.
 
Språk endrer seg, og etter hvert som folk fikk tettere kontakt med andre, endret dialektene seg. Slike endringer pågår hele tiden, også nå. Kjennetegn som gjelder for større områder ser ut til å beholdes i større grad, mens skillene mellom mindre språkområder gradvis forsvinner. I dag er blant annet skarre-r på frammarsj, mens jamvekt er i ferd med å forsvinne.
 
For å skille dialektene fra hverandre bruker vi målmerker. Dette er spesifikke kjennetegn som det er mulig å avgrense geografisk, i alle fall til en viss grad. Det er viktig å huske på at det ikke finnes noen absolutte grenser, og det at ofte dukker opp unntak. Likevel skal det være mulig å plassere en dialekt ganske nøyaktig.
 
De norske dialektene deler vi som regel inn i fire dialektområder: nordnorsk, vestnorsk, østnorsk og trøndersk.
Sosiolekter:
Innenfor ett og samme dialektområde kan folk snakke ulikt. Hvis det innenfor samme dialektområde snakkes forskjellig, kaller vi det for sosiolekter. Det vil si at dialekten blir preget av brukerens sosiale status, alder, kjønn, utdanning eller yrke. Noen sosiolekter kan virke "finere" og en mer "riktig" måte å snakke på enn andre. Gjennom måten vi snakker på kan vi vise til omverdenen hvor vi hører hjemme, både geografisk og sosialt.

Etnolekter:
Når en etnisk gruppe blander sitt eget morsmål med en norsk dialekt får vi en etnolekt.  Et eksempel på dette kan være "kebabnorsk".
 
Ungdomsspråk:
Ungdom har til alle tider hatt sitt "eget" språk. Dette er et tydelig skille mellom språket de voksne snakker, og barns språk. Det er ikke mulig å gi en fast beskrivelse av ungdomsspråk fordi det nettopp endrer seg hele tiden. Likevel er det noen kjennetegn som er faste:
  • Bruk av slangutrrykk (Den var kul, ass)
  • Forkortelser (serr)
  • Engelske ord (what)
  • Andre importord (wolla)
Orda i parentes er aktuelle akkurat nå, andre eksempelord må nok inn om noen år.
Dialekter har alltid hatt ulik status. Typisk høystatus har vært Oslo vest-mål, mens Oslo øst har hatt lavere status. Trykk på knappen under for å få vite mer om dialekters ulike status.