victoria

Victoria ble skrevet av Knut Hamsun i 1898 og er en tragisk kjærlighetshistorie som handler om ungdomsforelskelse, klasseskille og ulykkelig kjærlighet. Hovedpersonene i boken er Johannes og Victoria. De kommer fra helt forskjellige familier, han er sønn av mølleren og hun er datteren på herregården. Da Johannes er 14 år og Victoria 10 år møtes de for første gang. Det knyttes hurtig tette bånd mellom Victoria og Johannes.  Johannes er glad i naturen og forsøker å imponere Victoria med kunnskapen sin, selv om han ikke alltid han lykkes med det. Victoria som datter av en godseier må følge farens befalinger og kan ikke leve livet sitt slik hun kanskje egentlig ønsker.

Nyromantikken / Modernismen

På starten av 1890-årene begynte den perioden vi kaller nyromantikken eller modernismen i Europa.  Norge kom raskt etter med modernistisk litteratur og malerkunst. Begrepet nyromantikk ble lansert  av kritikeren Carl Nærup, og har senere blitt brukt i de fleste litteraturhistorier. Nyromantikken var en reaksjon mot det realismen og naturalismen stod for, forfatterne var igjen opptatt av stemninger og følelser, de ville ikke lenger fokusere på problemer. Samfunnet endret seg, byer vokste frem og gamle tradisjoner ble oppløst. Dette gjorde mange urolige og de fikk en følelse av å være fremmedgjort.  Kunsten vendte seg mer bort fra samfunnsproblemene og i retning fantasi og mystikk, religiøsitet og psykologi. Noen av forfatterne i denne perioden dreide også "tilbake til naturen", Arne Garborg og Jonas Lie er eksempler på dette, Garborg skrev om den gamle bondekulturen på Jæren og Jonas Lie skrev blant annet to eventyrsamlinger hvor troll symboliserer menneskenes mer "mørke sider".  Etter hvert fikk symboler og dybdepsykologi stor oppmerksomhet i litteraturen. Allikevel kan vi nok si at Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder er de to forfatterne i Norge som var mest fremtredende i denne perioden. Hamsun skrev artikkelen "Det ubevisste sjeleliv" der temaet var menneskets sosiale og psykologiske utvikling. Med diktet Jeg ser, ble også Obstfelder et slags symbol for den modernistiske tenkemåten. Fra og med Vildanden i 1884,  finner vi også i Henrik Ibsens stykker bruk av symboler og dybdepsykologi. Psykoanalysens far Sigmund Freud var på starten av sin karriere opptatt av Ibsens stykker, for i dem kunne han studere mennesker og relasjoner mellom mennesker som interessante psykiatriske tilfeller.
Kildehenvisning: Andersen Per-Thomas Norsk Litteraturhistorie, Universitetsforlaget 2001


Knut Hamsun
​
Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå eller Lom(de lærde strides om nettopp dette). Han er en av våre aller mest kjente forfattere, og regnes av mange som den aller største. Han fikk til og med Nobels litteraturpris i 1920, som en av tre nordmenn gjennom historien. Vet du hvilke andre to nordmenn som har fått Nobels litteraturpris?
Hamsuns var forfatter i mer enn 70 år, og han var en svært allsidig forfatter, som utga både dikt, romaner noveller og skuespill m.m. Hans internasjonale gjennombrudd var med romanen «Sult» fra 1890.
Knut Hamsun flyttet til gården «Hamsund» i Nordland da han var tre år gammel. Som niåring flyttet han inn hos en streng onkel, visstnok mot at onkelen betalte en del av familiens gjeld. Onkelen var meget streng, og Knut mistrivdes. Han prøvde å rømme flere ganger, og ved en anledning skal han ha hugget seg i beinet med øks med vilje. Til tross for at onkelen var streng, hadde han et bibliotek, og det var her Knut Hamsun tidlig kom i kontakt med litteratur. Som 14-åring greide Knut endelig å rømme for godt.
I 1874 flyttet han tilbake til sin gudfar i Lom, og fikk sin første erfaring som krambugutt. Han konfirmerte seg i Lom stavkirke samme året. Nå begynte han på en omflakkende tilværelse i flere år, og han prøvde etter hvert å få gitt ut sitt første verk «den gaadefulle», men mislyktes.
Fra 1882 – 1888 hadde Hamsun to lengre amerikaopphold. Her utviklet han etter hvert et meget kritisk blikk på det kapitalistiske samfunnet, som førte menneskene lengre og lengre vekk fra våre kjerneverdier. Dette synet preget Hamsun i hele hans forfatterkarriere, og kan også være med på som en forklaring på hvorfor han så tydelig tok parti med tyskerne og nazismen, som tross alt har en ideologisk side, der naturen står sentralt.
Hjemme fra Amerika (flyttet til København) utga han boken «Fra det moderne Amerikas åndsliv», som er en rekke foredrag der han tydelig angriper Amerikas levesett, politikk og kunst. i 1890 lå verket «Sult» klart, og dette ble det endelige gjennombruddet til Knut Hamsun.
Etter dette ble han en kjent skikkelse, som innførte en ny måte å skrive på, og han gikk til angrep på kjente skikkelser som Bjørnson og Ibsen. Han kritiserte de for å fremstille «typer». Hamsun skulle ta tak i enkeltpersoner og enkeltskjebner, og beskrive disse, og belyse hvorfor de gjorde som de gjorde.
I 1917 skrev han «Markens Grøde», som han senere mottok Nobels litteraturpris for i 1920, en utmerkelse kun to andre norske forfattere noen gang har fått.
Knut Hamsun fikk fem barn, med to forskjellige kvinner. Han giftet seg først med Bergjlot Bech og fikk datteren Victoria. I 1909 giftet han seg med Marie Anderson, som ble hans kone livet ut. De fikk fire barn sammen.
Hamsun er også i ettertid kjent for sin sympati med Nazismen, men det er ikke det samme som at Knut Hamsun var en nazist som var tilhenger av Hitlers jødeutrensking. Det er grunner til å tro at Hamsun ikke fullt ut var klar over nazismens verste side, men sympatiserte med noen av idelogiens positive sider. Hamsun så for seg Tyskland som den rette stat til å være ledende for et samlet Europa, og nazismens antikapitalistiske sider er i tråd med Hamsuns syn. Videre er det kanskje også verdt å nevne at Knut Hamsun var en meget populær forfatter i Tyskland, og han fikk betydelige inntekter av boksalg derfra.
Etter krigen ble han dømt for medlemskap i NS, noe han på det sterkeste benektet at han hadde vært. Han ble stilt for retten, og nasjonen Norge hadde et delikat problem med hvordan de skulle behandle denne verdenskjendisen. Resultatet ble at han ble frikjent for de fleste av tiltalepunktene, og han fikk diagnosen «varige svekkede sjelsevner». For sitt medlemskap i NS fikk han flere hundre tusen kroner i bot, noe som i praksis ruinerte han som person. Han godtok selv aldri denne diagnosen, og avsluttet sitt forfatterskap med boken «På gjengrodde stier», som egentlig er et forsvarsverk mot den urettferdige behandlingen han mente han fikk av den norske stat.

Kildehenvisninger: Dahl, Engelstad m. flere, Grip Teksten 2015 Aschehoug forlag