Amalie Skram (1846 - 1905) ble født i Bergen . Hun hadde en vond og problematisk oppvekst, og på samme måte som Ibsens far, gikk også hennes far konkurs. Hun fikk gå på skole og ble raskt glad i bøker. Hun giftet seg i 1864, men ekteskapet var ulykkelig, og i 1878 forlot hun sin mann. Hun ble i sitt liv plaget av både psykisk og fysisk sykdom, og erfaringene derfra ga henne inspirasjon til flere av hennes romaner.
Da hun i 1885 debuterte med romanen Constance Ring laget hun furore i Norden. Hun skrev om kvinneundertrykkelse og kritiserte ekteskapet og dobbeltmoralen som rådet i samfunnet. I et brev til Amalie Skram skrev Bjørnstjerne Bjørnson "Det har skuffet og ergret meg at du av din mann fikk lov til å utgi den..". Hennes mest betydningsfulle romanserie er Hellemyrsfolket. Denne romanserien består av fire bøker, Sjur Gabriel, To venner, S.G. Myhre og Avkom. Den regnes som hovedverket i norsk naturalistisk diktekunst. I Hellemyrsfolket følger vi en skjebnen til en familie fra Hellemyren, men det meste av handlingen foregår i Bergen. I tillegg skrev hun også noveller, barnefortellinger og drama. Selv om hun skrev om ulike temaer og i ulike sjangre regnes hun som en av de mest betydningsfulle forfatterne under den litteraturhistoriske perioden som kalles naturalismen. Kilde: Andersen Per-Thomas, Norsk litteraturhistorie, Universitetsforlaget 2001 Georg Emil Hansen [Public domain], via Wikimedia Commons |
Karens jul er en novelle om en ung kvinne og hennes spebarn på en kai i Kristiania. Den ble publisert første gang i 1885.
|