Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

2. Verdenskrig

"The war to end all wars" sa den amerikanske presidenten, Woodrow Wilson, om første verdenskrig. Slik skulle det ikke gå. Andre verdenskrig er den krigen som har krevd flest menneskeliv, og som har involvert flest land. Omlag 60 millioner mennesker mistet livet , og av dem var minst to tredjedeler sivile. Seks millioner jøder ble drept i holocaust, nazistenes masseutryddelse. Hitler og Mussolini invaderte nesten hele Europa med unntak av Storbritannia. Sverige, Irland og Spania var nøytrale, men Spania sympatiserte med Tyskland. Nord-Afrika var også overtatt av aksemaktene.
Krigen hadde to allianser:
Aksemaktene
: Tyskland og Italia, etter hvert også Japan. Landene Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Jugoslavia, Finland, Thailand og Irak var del av alliansen i kortere eller lengre perioder av verdenskrigen.

De allierte: Storbritannia, USA og Frankrike, og alle andre land som kjempet mot aksemaktene. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941, var Sovjetunionen også en av de allierte statene.

​
Det finnes ingen endelig definisjon på når krigen begynte. Historikere legger ulike tidspunkter til grunn. Noen mener at første verdenskrig aldri sluttet, og at mellomkrigstiden bare var en rolig mellomperiode. Andre mener krigen begynte da Tyskland annekterte (tok) Sudetenland, en del av Tsjekkoslovakia, i 1938. Det vi kan slå fast er at Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland da Polen ble invadert 1.september 1939. Andre verdenskrig var et faktum.
Hvorfor en ny verdenskrig?
Tenker vi på de enorme ødeleggelsene etter første verdenskrig, er det lett å tenke at alle måtte ha som mål å unngå en ny krig. Opprettelsen av Folkeforbundet var nettopp et tegn på det. Hva var årsaken til at noen var villige til å gå inn i en ny krig, når man for så kort tid siden hadde sett hvor grusom krig var? Det finnes mange forklaringer, og historikere legger også her vekt på ulike ting. Litt enkelt forklart kan vi trekke ut disse hovedpunktene:

Versaillesfreden
Tyskland fikk all skyld for første verdenskrig. Landet mistet landområder, kolonier, fikk ikke ha et ordentlig forsvar og i tillegg måtte de betale store krigserstatninger. Mange tyskere opplevde dette som dypt urettferdig. For å betale gjelden ble det trykket opp mer penger, noe som førte til inflasjon. Et brød kostet i begynnelsen av 1918 0,63 mark. Noen måneder senere kostet det samme brødet 1 500 000 mark. Arbeidsledigheten steg voldsomt, og folk sultet. Tyskland betalte sitt siste avdrag på denne krigserstatningen i 2010.
 
Det var ikke bare tyskerne som var misfornøyde med bestemmelsene i Versaillesfreden. Verken Italia eller Japan følte de hadde oppnådd noe, og begge hadde ønske om større landområder.
 
-ismene
I denne tiden var demokratiet en ung styreform, og var ikke godt etablert. Det var store ideologiske skiller mellom kommunister, liberalister, sosialister og kapitalister. I kjølvannet av kommunistenes kamp for makten i samfunnet oppstod det motreaksjoner. Mussolini dannet det fascistiske partiet i Italia, og Hitler videreutviklet fascismen til nazismen. På samme tid var nasjonalismen stor, det samme var antisemittismen.

Økonomisk verdenskrise
1930-tallet er kjent som de harde tretti-åra, eller depresjonen. Børskrakket på New York-børsen i 1929 fikk store konsekvenser, også i Europa. Det var vanskelige tider med høy arbeidsledighet.
 
Adolf Hitler og NSDAP
I Tyskland fikk Hitler makten på lovlig vis i 1933, og klarte ved noen grep å sørge for at all makt i Reichstag  ble samlet hos han og partiet NSDAP. Han tok tittelen der Führer og lovet tyskerne å bringe landet tilbake til gammel storhet. Han ville gi tyskerne Lebensraum, livsrom. Med det mente han at han ville samle alle områder med tysktalende folk i Det tredje riket. All skyld for Tysklands elendighet ble lagt på lederne som godtok Versaillesfreden, den forferdelige kapitalismen som jødene var hovedmennene bak og bolsjevikene. I tillegg var han en karismatisk taler, og han brukte nye metoder for å påvirke velgerne. Blant annet dro han ut på turne med fly, og han brukte propaganda (reklame) aktivt. Versaillesfreden ble brutt på en rekke punkt, blant annet ble militæret rustet kraftig opp.

Krigstrøtte land
Nasjonene rundt var krigstrøtte, og de var ikke villige til å bruke militær makt mot Tyskland, Italia og Japan til å begynne med. Holdningen var lenge at hvis den andre parten ikke lot seg provosere, ville det heller ikke bli noen krig.
Krigens begynnelse 
I 1938 marsjerte tyske tropper inn i Østerrike, og de ble ønsket hjertelig velkomne. Veien gikk videre til Tsjekkoslovakia, men da sa Storbritannia og Frankrike stopp. Tyskland hadde vokst seg for stort og mektig, og flere land fryktet invasjon. Resultatet av dette var München-avtalen hvor det ble bestemt at Tyskland skulle få Sudetenland, men ikke mer. Chamberlain, den britiske statsministeren, kom hjem og sa at avtalen ville sikre "peace in our time". Slik gikk det dessverre ikke. Allerede i mars 1939 brøyt Tyskland avtalen, og 1.september 1939 invaderte Tyskland Polen. Dette kunne de gjøre på grunn av en ikke-angrepspakt mellom Hitler og Stalin. Andre verdenskrig var i gang.
 
Hitler viste verden en ny krigsmetode blitzkrieg, lynkrig. Det gikk ut på å sette inn stridsvogner med støtte fra bombefly og jagerfly. Infanteriet og stridsvognene omringet fiendtlige områder i en knipetangsmanøver. Dette ble gjort for å unngå en ny skyttergravskrig. I løpet av våren 1940 hadde aksemaktene kontroll over store deler av Europa.

​De allierte ble overrasket av Hitlers strategi. I løpet av juni 1940 hadde Hitler kontroll over Polen, Norge, Danmark, Nederland, Belgia, Luxemburg og  Frankrike. Mussolini angrep også Frankrike. I tillegg gikk Italia til angrep på Hellas og de britiske koloniene i Nord-Afrika. Vil du vite mer hendelser under andre verdenskrig må du trykke på lenka øverst, "Viktige hendelser".

Da de allierte styrkene stadig rykket nærmere fra to fronter, skjønte Hitler at krigen var tapt, og tok sitt eget liv i bunker like ved Riksdagsbygningen 30.april 1945. Det var den nye kansleren, Karl Dönitz, som undertegnet kapitulasjonspapirene 7.mai 1945. Krigen i Europa var slutt. Endelig fred ble oppnådd da Japan kapitulerte 2.september 1945.


Endelig fred
Da krigen var over ble det opprettet en internasjonal domstol av Storbritannia, Sovjetunionen, USA og Frankrike i den tyske byen Nürnberg. Her skulle de som var skyldige for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten dømmes. Det var ingen tvil om hvem som var de skyldige, nazistene og de militære lederne i Tyskland. 12 av 24 anklagede ble dømt til døden. Det tyske folk følte skam og skyld for krigen, og den skamfølelsen finnes ennå. Etter denne rettssaken oppstod Nürnbergprinsippene. Det går ut på at enkeltindivider også har et ansvar for handlinger under krig. Man altså ikke si at man bare utførte ordre.

Da de allierte forstod at de kom til å vinne krigen møttes lederne til en konferanse i Jalta, februar 1945. Målet med konferansen var å sikre at Tyskland aldri mer skulle kunne true freden i Europa. Tyskland ble delt inn i fire soner, en britisk, fransk, sovjetisk og amerikansk sone. Hovedstaden Berlin ble delt inn på samme måte.

FN ble opprettet for å hindre fremtidige kriger, og denne organisasjonen fikk et mye kraftigere mandat enn det tidligere Folkeforbundet. Den første generalsekretæren i FN var norsk og het Trygve Lie.

Sist redigert 9.5.18

nye makt og menneske 9
oppgaver og begreper


FN
Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_internasjonale_holocaustdagenhttps://snl.no/Andre_verdenskrig

https://snl.no/Andre_verdenskrig%2Fviktige_hendelser

Ingvaldsen og Kristensen, Nye Makt og Menneske, 9 Historie, Cappelen Damm

Palmer, Colton, Kramer, A History of Europe in the Modern World, Eleventh Edition.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Sondag-avsluttes-forste-verdenskrig-5347607.html
Bilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig#/media/File:WWII_in_Europe_1939-1941-no.svg
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mussolini_a_Hitler_-_Berl%C3%ADn_1937.jpg
https://en.wikipedia.org/wiki/Modern_history#/media/File:EUROPE_1929-1938_POLITICAL_MAP.svg
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Second_world_war_europe_1940_map_de.png
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Jalta_1945.jpg
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Deutschland_Besatzungszonen_1945.svg

Sist redigert 31. 01. 16. H.E.
Klikk her for å vite mer:
Viktige hendelser
Holocaust
Krigen i Norge
Picture
Picture
Hitler og Mussoloni i Berlin, 1936
Picture
Picture
Tyske mark-seddel fra 1923. Hva er verdien på seddelen?
Ideologier
Hitlers vei til makten
Picture
Adolf Hitler
Picture
Serien "Krigens unge hjarte" forteller krigens historie sett fra fem tyske ungdommers synsvinkel.
Picture
Churchill, Roosevelt og Stalin under Jalta konferansen
Picture
Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no