2. verdenskrig

"The war to end all wars" sa den amerikanske presidenten, Woodrow Wilson, om første verdenskrig. Slik skulle det ikke gå. Andre verdenskrig er den krigen som har krevd flest menneskeliv, og som har involvert flest land. Omlag 60 millioner mennesker mistet livet , og av dem var minst to tredjedeler sivile. Seks millioner jøder ble drept i holocaust, nazistenes masseutryddelse. Hitler og Mussolini invaderte nesten hele Europa med unntak av Storbritannia. Sverige, Irland og Spania var nøytrale, men Spania sympatiserte med Tyskland. Nord-Afrika var også overtatt av aksemaktene.

Krigen hadde to allianser:
Aksemaktene: Tyskland og Italia, etter hvert også Japan. Landene Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Jugoslavia, Finland, Thailand og Irak var del av alliansen i kortere eller lengre perioder av verdenskrigen.

De allierte: Storbritannia, USA og Frankrike, og alle andre land som kjempet mot aksemaktene. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941, var Sovjetunionen også en av de allierte statene.

Det finnes ingen endelig definisjon på når krigen begynte. Historikere legger ulike tidspunkter til grunn. Noen mener at første verdenskrig aldri sluttet, og at mellomkrigstiden bare var en rolig mellomperiode. Andre mener krigen begynte da Tyskland annekterte (tok) Sudetenland, en del av Tsjekkoslovakia, i 1938. Det vi kan slå fast er at Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland da Polen ble invadert 1.september 1939. Andre verdenskrig var et faktum.

Hvorfor en ny verdenskrig?
Tenker vi på de enorme ødeleggelsene etter første verdenskrig, er det lett å tenke at alle måtte ha som mål å unngå en ny krig. Opprettelsen av Folkeforbundet var nettopp et tegn på det. Hva var årsaken til at noen var villige til å gå inn i en ny krig, når man for så kort tid siden hadde sett hvor grusom krig var? Det finnes mange forklaringer, og historikere legger også her vekt på ulike ting. Litt enkelt forklart kan vi trekke ut disse hovedpunktene:

Versaillesfreden
Tyskland fikk all skyld for første verdenskrig. Landet mistet landområder, kolonier, fikk ikke ha et ordentlig forsvar og i tillegg måtte de betale store krigserstatninger. Mange tyskere opplevde dette som dypt urettferdig. For å betale gjelden ble det trykket opp mer penger, noe som førte til inflasjon. Et brød kostet i begynnelsen av 1918 0,63 mark. Noen måneder senere kostet det samme brødet 1 500 000 mark. Arbeidsledigheten steg voldsomt, og folk sultet. Tyskland betalte sitt siste avdrag på denne krigserstatningen i 2010.

Det var ikke bare tyskerne som var misfornøyde med bestemmelsene i Versaillesfreden. Verken Italia eller Japan følte de hadde oppnådd noe, og begge hadde ønske om større landområder.

-ismene
I denne tiden var demokratiet en ung styreform, og var ikke godt etablert. Det var store ideologiske skiller mellom kommunister, liberalister, sosialister og kapitalister. I kjølvannet av kommunistenes kamp for makten i samfunnet oppstod det motreaksjoner. Mussolini dannet det fascistiske partiet i Italia, og Hitler videreutviklet fascismen til nazismen. På samme tid var nasjonalismen stor, det samme var antisemittismen.

Økonomisk verdenskrise
1930-tallet er kjent som de harde tretti-åra, eller depresjonen. Børskrakket på New York-børsen i 1929 fikk store konsekvenser, også i Europa. Det var vanskelige tider med høy arbeidsledighet.

Adolf Hitler og NSDAP
I Tyskland fikk Hitler makten på lovlig vis i 1933, og klarte ved noen grep å sørge for at all makt i Reichstag ble samlet hos han og partiet NSDAP. Han tok tittelen der Führer og lovet tyskerne å bringe landet tilbake til gammel storhet. Han ville gi tyskerne Lebensraum, livsrom. Med det mente han at han ville samle alle områder med tysktalende folk i Det tredje riket. All skyld for Tysklands elendighet ble lagt på lederne som godtok Versaillesfreden, den forferdelige kapitalismen som jødene var hovedmennene bak og bolsjevikene. I tillegg var han en karismatisk taler, og han brukte nye metoder for å påvirke velgerne. Blant annet dro han ut på turne med fly, og han brukte propaganda (reklame) aktivt. Versaillesfreden ble brutt på en rekke punkt, blant annet ble militæret rustet kraftig opp.

Krigstrøtte land
Nasjonene rundt var krigstrøtte, og de var ikke villige til å bruke militær makt mot Tyskland, Italia og Japan til å begynne med. Holdningen var lenge at hvis den andre parten ikke lot seg provosere, ville det heller ikke bli noen krig.

Krigens begynnelse
I 1938 marsjerte tyske tropper inn i Østerrike, og de ble ønsket hjertelig velkomne. Veien gikk videre til Tsjekkoslovakia, men da sa Storbritannia og Frankrike stopp. Tyskland hadde vokst seg for stort og mektig, og flere land fryktet invasjon. Resultatet av dette var München-avtalen hvor det ble bestemt at Tyskland skulle få Sudetenland, men ikke mer. Chamberlain, den britiske statsministeren, kom hjem og sa at avtalen ville sikre "peace in our time". Slik gikk det dessverre ikke. Allerede i mars 1939 brøyt Tyskland avtalen, og 1.september 1939 invaderte Tyskland Polen. Dette kunne de gjøre på grunn av en ikke-angrepspakt mellom Hitler og Stalin. Andre verdenskrig var i gang.

Hitler viste verden en ny krigsmetode blitzkrieg, lynkrig. Det gikk ut på å sette inn stridsvogner med støtte fra bombefly og jagerfly. Infanteriet og stridsvognene omringet fiendtlige områder i en knipetangsmanøver. Dette ble gjort for å unngå en ny skyttergravskrig. I løpet av våren 1940 hadde aksemaktene kontroll over store deler av Europa.

De allierte ble overrasket av Hitlers strategi. I løpet av juni 1940 hadde Hitler kontroll over Polen, Norge, Danmark, Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike. Mussolini angrep også Frankrike. I tillegg gikk Italia til angrep på Hellas og de britiske koloniene i Nord-Afrika. Vil du vite mer hendelser under andre verdenskrig må du trykke på lenka øverst, "Viktige hendelser".

Da de allierte styrkene stadig rykket nærmere fra to fronter, skjønte Hitler at krigen var tapt, og tok sitt eget liv i bunker like ved Riksdagsbygningen 30.april 1945. Det var den nye kansleren, Karl Dönitz, som undertegnet kapitulasjonspapirene 7.mai 1945. Krigen i Europa var slutt. Endelig fred ble oppnådd da Japan kapitulerte 2.september 1945.

Endelig fred
Da krigen var over ble det opprettet en internasjonal domstol av Storbritannia, Sovjetunionen, USA og Frankrike i den tyske byen Nürnberg. Her skulle de som var skyldige for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten dømmes. Det var ingen tvil om hvem som var de skyldige, nazistene og de militære lederne i Tyskland. 12 av 24 anklagede ble dømt til døden. Det tyske folk følte skam og skyld for krigen, og den skamfølelsen finnes ennå. Etter denne rettssaken oppstod Nürnbergprinsippene. Det går ut på at enkeltindivider også har et ansvar for handlinger under krig. Man altså ikke si at man bare utførte ordre.

Da de allierte forstod at de kom til å vinne krigen møttes lederne til en konferanse i Jalta, februar 1945. Målet med konferansen var å sikre at Tyskland aldri mer skulle kunne true freden i Europa. Tyskland ble delt inn i fire soner, en britisk, fransk, sovjetisk og amerikansk sone. Hovedstaden Berlin ble delt inn på samme måte.

FN ble opprettet for å hindre fremtidige kriger, og denne organisasjonen fikk et mye kraftigere mandat enn det tidligere Folkeforbundet. Den første generalsekretæren i FN var norsk og het Trygve Lie.

Sist redigert 9.5.18