Ivan den fjerde tok tittelen tsar (keiser) i Russland i 1547. De første russiske statsdannelsene hadde begynt på 800-tallet, Novgorod og Kiev og ble stadig utvidet fram mot det Russland vi ser på begynnelsen av 1900-tallet. Russland var et opplyst enevelde, det betyr at tsaren hadde all makt i samfunnet.
 
På 1800-tallet var Russland et jordbruksland hvor bøndene var livegne. Det vil si at bøndene arbeidet for en storbonde eller en godseier. De eide ikke sin egen jord og bestemte ikke over seg selv. Ville de for eksempel flytte, måtte de ha storbonden eller godseierens tillatelse. Livegenskapen opphørte i 1861.
På begynnelsen av 1900-tallet hadde Russland blitt industrialisert, og mange arbeidet på fabrikker.
 
På slutten av 1800-tallet begynte motstanden mot tsar-regimet å blomstre. Folk flest var fattige, og det var stor forskjell på fattig og rik. Det fantes ikke noen lovlige politiske partier og det fantes ingen uavhengig domstol. Vi har lært om folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet, vil du si at disse prisnsippene er i bruk her?
 
22.januar 1905 kalles Den blodige søndagen i St.Petersburg. Det var en rolig demonstrasjon foran Vinterpalasset, tsarens slott, hvor fattige arbeidere ønsket støtte fra tsaren for å oppnå bedre arbeidsforhold. Flere hundre mennesker ble skutt og drept.  Revolusjonen i 1905 førte til at Dumaen (den lovgivende forsamlingen) ble dannet, og dermed ble det åpnet for dannelsen av politiske partier. I tillegg fikk landet en grunnlov. Dette førte likevel ikke til store endringer for landets folk.
 
Etter revolusjonen i 1905 organiserte en gruppe sosialistiske russere seg. De var inspirert av tankene til Karl Marx om at arbeiderne ikke skulle arbeide for en fabrikkeier, men at produksjonsmidlene (fabrikken) skulle eies av fellesskapet. Overskuddet skulle deles likt mellom alle og de ulike samfunnsklassene skulle opphøre, likhet var et viktig prinsipp. Disse ble kalt bolsjeviker. Lederen het Vladimir Lenin.
 
I februar (etter datidens russiske kalender) 1917 brøt den russiske revolusjonen ut. Målet var demokrati, og regjeringen skulle erstattes av en regjering valgt av folket. Men, revolusjonen var ikke over. Tsaren vil ikke gå av, og det bryter ut kaostilstander. Tsar Nikolai 2. abdiserer 15.mars. Hvem skulle nå ha makten?
 
I november gjennomførte bolsjevikene et kupp mot Dumaen og tok makten i samfunnet. Dette kalles Oktoberrevolusjonen.  Russland ble erklært republikk med et kommunistisk styre. Dette førte til at Russland trakk seg ut av første verdenskrig, kjent som Brest-Litovsk -freden.
 
I juli 1918 ble det vedtatt en ny grunnlov hvor det ble slått fast at det i en overgangsordning skulle opprettes et diktatur som bygde på byens og landsbygdas proletariat (arbeiderklasse), og at det ikke skulle være plass for verken klassedeling eller statsmakt. Ble det en realitet?
 
Den russiske revolusjonen i 1917 fikk store ringvirkninger. I Norge vedtok Arbeiderpartiet på årsmøtet i 1918 at de var et revolusjonært parti, og at de ville ha en kommunistisk revolusjon.

Sist redigert 06.01.16, Hege Eikeland
Kilder:http://www.britannica.com/event/Russian-Revolution-of-1905

https://snl.no/Russland#menuitem3
Bilde i heading: https://no.wikipedia.org/wiki/Russlands_historie#/media/File:Soldiers_demonstration.February_1917.jpg
Kart: https://de.wikipedia.org/wiki/Provisorische_Regierung_(Russland)#/media/File:Russian_Provisional_Government_of_1917.PNG
Tsar Nikolai 2.:https://en.wikipedia.org/wiki/Winter_Palace#/media/File:Nicholas_II_of_Russia_painted_by_Earnest_Lipgart.jpg
Vladimir Lenin: https://en.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Lenin#/media/File:Brodskiy%27s_Lenin.jpg
Bilde
Russland 1917
Læringsmål:
Bilde
Tsar Nikolai 2.
Picture
Vladimir Lenin