unionen med sverigeNorge ble ikke en selvstendig nasjon i 1814, men rakk på noen hektiske måneder å få på plass en riksforsamling (Eidsvoll) og en grunnlov som sa hvordan landet skulle styres.
4.november 1814 inngikk Norge en personalunion med Sverige. Det betydde at Norge var et fritt, selvstendig og udelelig rike, forent med Sverige under en konge. Kongen het Karl Johan. Norge beholdt Stortinget, og statsapparatet med regjering og departementer ble bygd opp. I tillegg var det en norsk statsrådsavdeling i Sverige. Utenrikspolitikken hadde Sverige kontroll over. Det var misnøyen med dette som førte til unionens oppløsning i 1905. Norge ville ha kontroll over sin egen utenrikspolitikk slik at landets interesser ble tatt godt vare på. Christian Michelsen hadde dannet en samlingsregjering i mars 1905. Han ble valgt inn for Samlingspartiet, og hadde bakgrunn fra både Høyre og Venstre. Dette, i tillegg til at Michelsen var samlende som person, gjorde at Stortinget stod samlet i den politikken som fulgte fram mot unionsoppløsningen. Stortinget vedtok i mai 1905 loven om norsk konsulatvesen (utenrikspolitikk). Denne loven nektet Oscar 2. å sanksjonere, og han la ned veto mot denne loven. At kongen nektet å gjøre loven gyldig fikk de tre norske statsrådene som satt i Sverige til å gå fra sine stillinger. Dermed mistet statsrådet (regjeringen) sin handlekraft. 7.juni samme år vedtar Stortinget følgende: Siden kongen ikke kunne skaffe landet en ny regjering, fungerte han heller ikke som Norges konge. Dermed var unionen oppløst. Det ble avholdt en folkeavstemning hvor flertallet var for unionsoppløsning, det var 368 000 mot 184 stemmer. Kvinnene hadde ikke stemmerett, men de signerte støtteopprop med 245 000 underskrifter. 25.oktober 1905 ble unionsoppløsningen godtatt av Sverige. Republikk eller monarki?
I Europa på denne tiden fantes det bare to republikker, Frankrike og Sveits. Det kunne bety at det var få land Norge ville få støtte av i en konflikt dersom landet ble en republikk. Samtidig kunne det virke som om befolkningen støttet at Norge skulle bli en republikk. Hvem skulle i så fall bli norsk konge? Norge hadde ikke hatt egen konge siden Håkon IV Håkonsson 1380-1387. Regjeringen spurte først den svenske kongefamilien, men de takket nei. Deretter spurte de den danske prins Carl. Moren hans var fra den svenske kongefamilien, faren fra den danske og han var selv gift med prinsesse Maud av England. Som norsk konge ville han altså være i slekt med de tre nærmeste kongehusene. Prins Carl og prinsesse Maud hadde også en sønn, Alexander, og dermed var også arveprinsen på plass. Prins Carl satte som krav at den norske befolkningen ville at landet skulle være et monarki, og dermed ble det avholdt en folkeavstemning. Med 79 prosent av stemmene var flertallet for monarki betydelig. Prins Carl godtok tilbudet og tok navnet Haakon 7., og sønnen gav han navnet Olav. Kilder:
Myhre, Jan Eivind, Norsk historie 1814-1914, Samlaget 2011 Bilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Unionsmerket#/media/File:Norge-Unionsflagg-1844.svg https://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppl%C3%B8sningen#/media/File:Unionsoppl%C3%B8sningen_flagg.jpg https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Portrett_av_Dronning_Maud,_Kronprins_Olav_og_Kong_Haakon_VII,_ca_1910_crop.jpg Sist redigert: 22.10.15, Hege Eikeland |
Her kan du lese mer:
Hovedside Befolkning Jordbruket Infrastruktur Industrialisering Skolen Organisasjonssamfunnet Staten Norge Unionen med Sverige Det var stor mobilisering før folkeavstemningen. Bildet over er av et postkort. Budskapet er ganske tydelig.
Læringsmål:
Du skal kunne forklare hvordan Norge fikk sin egen konge i 1905. Portrett av den nye kongefamilien.
|