Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

Norge fra 1814-1914

Staten Norge

Norge fikk i 1814 sin egen grunnlov, og den var tydelig inspirert av tankene om frihet, likhet og brorskap som vi kjenner fra den franske revolusjonen i 1789 og fra den amerikanske selvstendighetserklæringen fra 1776. Grunnloven slo fast at makta skulle ligge hos folket, og at landet skulle styres av en folkeforsamling, Stortinget. Dette kalles folkesuverenitetsprinsippet.

Makten skulle deles inn i en lovgivende makt (Stortinget), en utøvende makt (regjeringen) og en dømmende makt (domstolene). Sagt på en annen måte, makten skulle deles mellom folket, kongen og domstolen. Dette kalles maktfordelingsprinsippet. Igjen kom inspirasjonen fra Frankrike, men England var også viktig. Med dette var eneveldet avskaffet, og Norge var et konstitusjonelt monarki.

Hvor demokratisk var egentlig Norge?
Stortinget møttes bare hvert tredje år fram til 1869 , og da kun noen få måneder av gangen. I mellomtiden var det kongen og regjeringen som styrte. Regjeringen bestod av embetsmenn utpekt av kongen, og de hadde ikke møteplikt i Stortinget. Kongen hadde utsettende veto på stortingsvedtak, og han hadde full kontroll over utenrikspolitikken. I tillegg var det slik at kun 40% av alle voksne menn hadde stemmerett, og antallet som brukte denne retten var enda mindre



Embetsmannsstaten

De fleste som ble valgt inn på Stortinget var embetsmenn, men også noen bønder ble valgt inn. En embetsmann hadde høy utdannelse, for eksempel jurist eller prest, og han fikk tildelt stillingen av kongen. Denne stillingen hadde han hele livet, og det var ikke uvanlig at sønner arvet farens stilling. Embetsmennene hadde egne uniformer, og de holdt seg med sine egne. De hadde kontakt med hverandre på tvers av landet, og det var vanlig at de giftet seg innen sin egen krets. Embetsmenn betalte ikke skatt.

De som betalte mest skatt var bøndene, og det var skattebetalerne som betalte alt staten bygde. Dette førte til at bøndene ville være med på å bestemme mer over hva disse pengene skulle brukes til.

I 1837 ble formannskapslovene innført. Nå ble det større grad av lokalt selvstyre, og bøndene fikk være med å bestemme over lokale saker. Embetsmennene fikk også større mulighet til å følge med på at lovene ble fulgt over hele landet. I dag er denne erstattet av kommuneloven. Da formannskapslovene ble innført, ble Norge også delt inn i herreder (i dag kommuner) og amt (i dag fylker).


En gryende parlamentarisme

Likevel var ikke bøndene fornøyde, de hadde fortsatt mer de ville ha sagt i styre og stell av landet, og bondevennforeningene så dagens lys. De mobiliserte for å få flere bønder inn på Stortinget. Samtidig var det andre grupperinger som også ønsket endringer, og opposisjonen på Stortinget økte.

I 1869 skjedde flere ting som fikk betydning for utviklingen videre. For første gang måtte en statsråd ga av etter mistillit fra Stortinget, det var marineminister Wolfgang Wensle Haffner. Dette er det første tegnet på en gryende parlamentarisme, det vil si at regjeringen må ha støtte i Stortinget.

Årlige storting ble innført, og det gjorde at Stortinget fikk mer makt og kunne kontrollere regjeringen i mye større grad.

Men, skulle opposisjonen få gjennom sine saker måtte de ha flertall på Stortinget. For at det skulle være mulig, måtte flere få stemmerett. Årsaken til at stemmeretten måtte utvides var at de fleste som hadde stemmerett var enige med embetsmennene.

Kravet om økt stemmerett nådde ikke fram, frykten for de lavere klassene var for stor. Tar vi et blikk ut i Europa var dette en veldig urolig tid, og kommunismen og sosialismen vokste. Ideen om at arbeiderklassen skulle ta makta i samfunnet, og at staten måtte sørge for bedre ordninger for fattige, arbeidsledige og syke, skremte de høyere klassene. Embetsmennene var ikke innstilt på endringer, de ville at det gamle samfunnet skulle bestå.

Selv om stemmeretten ikke ble endret, oppstod det et nytt fenomen "myrmenn". Det gikk ut på at små verdiløse jordstykker ble solgt slik at flere eide jord, og på den måten fikk stemmerett. Begge sider brukte dette virkemiddelet.


Statsrådssaka

Fram til 1872 hadde ikke statsråder, altså de som satt i regjeringen, plikt til å møte i Stortinget. Nå ble det endret, og Stortinget vedtok at statsrådene måtte møte i Stortinget. For at et vedtak skulle bli gyldig måtte kongen sanksjonere det (gjøre det gyldig). Det nektet kongen og la ned veto mot forslaget. Dette gjentok seg tre ganger, siste gangen i 1880.
 
Dette ble en lang strid, og førte til at de første politiske partiene, Venstre og Høyre, ble dannet. Først i 1884 ble det avgjort. Da hadde venstresida fått flertall på Stortinget med 83 mandater mot høyresidens 31 mandater. Siden flertallet var så stort kunne saken sendes til riksretten. I dommen fra riksretten ble statsrådene fratatt sine embeter og de fikk også pengebot.
 
Hva skulle kongen gjøre nå? Siden det var slik at regjeringen måtte ha tillit i Stortinget måtte kongen til slutt utnevne en regjeringssjef som hadde tillit. Det ble Johan Sverdrup, og han dannet en venstreregjering med seg selv som statsminister. Embetsmannsstaten var med dette et avsluttet kapittel.
 
Norge hadde nå tatt et viktig steg mot parlamentarismen, men det tok lang tid før dette ble et innarbeidet system og før det ble laget nye faste regler regjeringsskifte. Parlamentarismen ble ikke skrevet inn i Grunnloven før i 2007.

 Stemmeretten

Vi vet at det var ganske få som faktisk hadde stemmerett i Norge på 1800-tallet, men dette endret seg i 1884. Det ble innført et system hvor alle menn over 25 år med en skattbar inntekt på 500kr på landsbygda og 800kr i byene. Samtidig ble det innført hemmelige valg. Full mannlig stemmerett kom ikke før  i 1898.
 
Kvinnenes kamp var lenger. I 1870-åra ble det ikke engang diskutert. Det var utenkelig at kvinner skulle stemme ved valg. Det er viktig å ta med at
gifte kvinner ikke ble erklært myndige før i 1899! Ugifte kvinner ble myndige tidligere. Kvinnebevegelsen oppstod for alvor i 1880-åra, og da var stemmerett en viktig kampsak. Gina Krog var en av forkjemperne for kvinnelig stemmerett. Det tok tid, i 1901 fikk kvinner delvis stemmerett i kommunevalg. Først i 1913 gikk kvinnebevegelsen av med seieren, og kvinner fikk full statsborgerlig stemmerett.
 
Det kanskje vanskelig å tro, men Norge var faktisk tidlig ute. Kun Finland var før Norge i Europa, med stemmerett for kvinner i 1906. I Portugal fikk ikke kvinner stemmerett før i 1976.

Kilder:
Myhre, Jan Eivind, Norsk historie 1814-1914, Samlaget 2011
https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/
Bilder:
https://en.wikipedia.org/wiki/Karl_Marx
https://nn.wikipedia.org/wiki/Johan_Sverdrup
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Gina_Krog_by_Asta_N%C3%B8rregaard.jpeg
Kilder til øvrige bilder ligger i underteksten.

Sist redigert: 22.10.15, Hege Eikeland


Her kan du lese mer:
Hovedside
Befolkning
Jordbruket
Infrastruktur
Industrialisering
Skolen
Organisasjonssamfunnet
Staten Norge
Unionen med Sverige
Bilde
Den norske grunnloven
Bilde
Hvordan kan du se hvem som er embetsmenn på dette bildet?
Læringsmål:
Du skal kunne forklare hva parlamentarisme er.

Bilde
Karl Marx
Kommunisme
Sosialisme
Myrmenn
Læringsmål:
Du skal kunne forklare hva statsrådssaken var, og hvordan den endret måten Norge ble styrt.
Bilde
Johan Sverdrup
Læringsmål:
Du skal kunne fortelle om stemmeretten i Norge fra 1814 og fram til allmenn stemmerett i 1913.
Bilde
Gina Krog

Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no

Photo used under Creative Commons from Bilder fra Stortinget