Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

Norge gra 1814- 1914

industrialisering

På begynnelsen av 1800- tallet var det norske samfunn et jordbrukssamfunn. De aller fleste i Norge var bønder, de bodde på gårder og arbeidet på gårder. Hele dette bondesamfunnet var basert på naturalhusholdning. Fra midten av 1800- tallet forandret dette samfunnet seg. Nye redskaper gjorde jordbruket lettere. Bønder fikk bedre utdannelse og man gikk mer og mer over til pengehusholdning.
I løpet av 1800- tallet gikk Norge fra å være et umoderne jordbrukssamfunn til å bli et industrialisert samfunn med fabrikker og store byer.

Industrien når Norge.
Industrien med ulike fabrikker kom til Norge i 1840 - årene. De kom først og fremst i og rundt Kristiania og de fleste fabrikkene ble anlagt ved elver og fossefall. Det første industriområde i Norge var langs Akerselven i Norge. De første fabrikkene som kom var veverier, tekstilfabrikker, støperier, møller, mekaniske verksteder og bryggerier.

Fabrikkarbeiderne
Effektiviseringen av jordbruket og den store befolkningsøkningen hadde skapt et behov for flere arbeidsplasser. Mange tok da arbeid i de nye fabrikkene. I 1875 var ca. 12% av de som jobbet i fabrikkene kvinner. De hadde dårlig lønn, ofte kun halvparten av det en mann fikk. Allikevel valgte mange å jobbe i fabrikkene, alternativet for kvinner den gang var tjenestejente. Da var lønnen enda dårligere og arbeidsdagene enda lenger.  De var også en del barn som jobbet i fabrikkene. Dette gikk hard utover skolearbeidet da mange prioritere arbeid og penger fremfor skole.

Elendige arbeidsforhold på fabrikkene
Fabrikkarbeid var ofte farlig. Det fantes ikke noe verneutstyr og farlige maskiner sto ubeskyttet. Fyrstikkarbeiderne i Kristiania var veldig utsatt. De var ikke vernet for fosforet de brukte til å lage fyrstikker. Det førte til at mange fikk fosfornekrose, en sykdom som angriper kjevebenet. Mange måtte fjerne noe av kjevebenet som et resultat av sykdommen. Dette ble gjort med meisel. Det endte med at fyrstikkarbeiderne gikk ut i streik for å få såpe slik at de kunne vaske hendene.

Byene vokser
Ettersom folk flyttet til byene for å arbeide i fabrikker vokste byene. Det ble bygget flere hus og behøvet for mat økte. Dette var ikke utelukkende positivt. De fleste som kom var fattige. Mange bodde trangt og hygienen var ikke god dermed spredte sykdommer seg raskt. Det kom flere serveringsteder og dermed ble alkoholforbruket høyt. Prostitusjon var også svært utbredt. Dette var jenter som ikke fikk seg annet arbeid eller jenter som foretrakk prostitusjon fremfor å være tjenestejente.


Flere steder fikk bystatus utover 1800- tallet. Det ble etablert handelshus som kunne tilby eksotiske varer og ferdiglagde varer. Det ble ikke lenger nødvendig å lage alt selv.

Forskjellsbehandling av kvinner og menn.
Kvinnens plass var i hjemmet. Gifte kvinner fikk ikke arbeide utenfor hjemmet. Ugifte kvinner kunne bli lærerinner, jobbe på telegrafstasjoner, butikker eller ulike kontorer. Når de giftet seg var det forventet at de skulle bli i hjemmet og ta seg av hus og barn. Det var mannen sin oppgave å forsørge familien. På slutten av 1800- tallet vokste kvinnebevegelsen frem. Denne bevegelsen vokste frem i borgerskapet og var et resultat av bedre økonomi og helse. Behovet for en stor ungeflokk var ikke lenger der og dermed fikk kvinner færre barn utover 1800- tallet.

Kilder:
Bjørn Ingvaldsen og Ingunn Kristensen: Makt og Menneske, Historie 9, kap Norge, fra fortid til nåtid, s. 16- 18. N.W. DAMM & SØNN as, 2007.

Bildekilder:
Sist redigert: 01. 11. 15, Ida Borlaug.
Her kan du lese mer:
Hovedside
Befolkning
Jordbruket
Infrastruktur
Industrialisering
Skolen
Organisasjonssamfunnet
Staten Norge
Unionen med Sverige
Bilde
Et veveri. Arbeidsforholdene var dårlige med lite verneutstyr og lange arbeidsdager.
Bilde
Les om hvordan leveforholdene var i Kristiania på 1800- tallet.
Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no