industrialisering
På begynnelsen av 1800- tallet var det norske samfunn et jordbrukssamfunn. De aller fleste i Norge var bønder, de bodde på gårder og arbeidet på gårder. Hele dette bondesamfunnet var basert på naturalhusholdning. Fra midten av 1800- tallet forandret dette samfunnet seg. Nye redskaper gjorde jordbruket lettere. Bønder fikk bedre utdannelse og man gikk mer og mer over til pengehusholdning.
I løpet av 1800- tallet gikk Norge fra å være et umoderne jordbrukssamfunn til å bli et industrialisert samfunn med fabrikker og store byer. Industrien når Norge.
Industrien med ulike fabrikker kom til Norge i 1840 - årene. De kom først og fremst i og rundt Kristiania og de fleste fabrikkene ble anlagt ved elver og fossefall. Det første industriområde i Norge var langs Akerselven i Norge. De første fabrikkene som kom var veverier, tekstilfabrikker, støperier, møller, mekaniske verksteder og bryggerier. Fabrikkarbeiderne
Effektiviseringen av jordbruket og den store befolkningsøkningen hadde skapt et behov for flere arbeidsplasser. Mange tok da arbeid i de nye fabrikkene. I 1875 var ca. 12% av de som jobbet i fabrikkene kvinner. De hadde dårlig lønn, ofte kun halvparten av det en mann fikk. Allikevel valgte mange å jobbe i fabrikkene, alternativet for kvinner den gang var tjenestejente. Da var lønnen enda dårligere og arbeidsdagene enda lenger. De var også en del barn som jobbet i fabrikkene. Dette gikk hard utover skolearbeidet da mange prioritere arbeid og penger fremfor skole. Elendige arbeidsforhold på fabrikkene
Fabrikkarbeid var ofte farlig. Det fantes ikke noe verneutstyr og farlige maskiner sto ubeskyttet. Fyrstikkarbeiderne i Kristiania var veldig utsatt. De var ikke vernet for fosforet de brukte til å lage fyrstikker. Det førte til at mange fikk fosfornekrose, en sykdom som angriper kjevebenet. Mange måtte fjerne noe av kjevebenet som et resultat av sykdommen. Dette ble gjort med meisel. Det endte med at fyrstikkarbeiderne gikk ut i streik for å få såpe slik at de kunne vaske hendene. Byene vokser
Ettersom folk flyttet til byene for å arbeide i fabrikker vokste byene. Det ble bygget flere hus og behøvet for mat økte. Dette var ikke utelukkende positivt. De fleste som kom var fattige. Mange bodde trangt og hygienen var ikke god dermed spredte sykdommer seg raskt. Det kom flere serveringsteder og dermed ble alkoholforbruket høyt. Prostitusjon var også svært utbredt. Dette var jenter som ikke fikk seg annet arbeid eller jenter som foretrakk prostitusjon fremfor å være tjenestejente. Flere steder fikk bystatus utover 1800- tallet. Det ble etablert handelshus som kunne tilby eksotiske varer og ferdiglagde varer. Det ble ikke lenger nødvendig å lage alt selv.
Forskjellsbehandling av kvinner og menn.
Kvinnens plass var i hjemmet. Gifte kvinner fikk ikke arbeide utenfor hjemmet. Ugifte kvinner kunne bli lærerinner, jobbe på telegrafstasjoner, butikker eller ulike kontorer. Når de giftet seg var det forventet at de skulle bli i hjemmet og ta seg av hus og barn. Det var mannen sin oppgave å forsørge familien. På slutten av 1800- tallet vokste kvinnebevegelsen frem. Denne bevegelsen vokste frem i borgerskapet og var et resultat av bedre økonomi og helse. Behovet for en stor ungeflokk var ikke lenger der og dermed fikk kvinner færre barn utover 1800- tallet. Kilder:
Bjørn Ingvaldsen og Ingunn Kristensen: Makt og Menneske, Historie 9, kap Norge, fra fortid til nåtid, s. 16- 18. N.W. DAMM & SØNN as, 2007. Bildekilder: Sist redigert: 01. 11. 15, Ida Borlaug.
|
Her kan du lese mer:
Hovedside Befolkning Jordbruket Infrastruktur Industrialisering Skolen Organisasjonssamfunnet Staten Norge Unionen med Sverige 
Et veveri. Arbeidsforholdene var dårlige med lite verneutstyr og lange arbeidsdager.
Les om hvordan leveforholdene var i Kristiania på 1800- tallet.
|