SkolenI 1736 ble konfirmasjon obligatorisk i Norge, alle måtte altså konfirmeres. I denne perioden var det pietistisk kristendom i Norge. Alle skulle lære om kristendommen, og alle skulle lære å lese. Dermed ble den norske allmueskolen innført 1739-1741. Dette førte til at de fleste kunne lese i Norge på 1800-tallet.
Sammenlignet med i dag var det lite skolegang, og systemene var ikke gode. Det var store forskjeller mellom by og land, og mellom fattig og rik. Det var heller ikke enkelt å ta yrkesutdannelse eller videre utdanning. Dette måtte det gjøres noe med. Staten la rammene for skolegangen, mens kommunene betalte og organiserte skolen lokalt. I 1827 kom det et nasjonalt mønster. Skoletiden skulle være minst to måneder, og barna skulle lære å lese, regne, skrive og de skulle ikke minst lære om kristendommen. Faste skoler var ikke så vanlige, særlig på landsbygda. Derfor måtte læreren ha med seg alt han trengte, og dro rundt til ulike gårder. Dette ble kalt for omgangsskoler. I 1860 ble det pålagt fast skole, og allerede i 1866 gikk fire av fem elever på landsbygda på faste skoler. I byene var det det faste skoler. Lærerne fikk også bedre utdanning, og det ble innført lærerseminarer. Disse varte i to år og ga en allsidig utdannelse. Antall lærere med utdannelse økte veldig. Fra to prosent i 1837 til 78 prosent i 1870. Fram til 1860 hadde skolens viktigste oppgave vært å forberede konfirmasjonen. Dette ble nå endret, og skolen skulle være allmenndannende. Hvorfor det? Et folk med kunnskap var viktig i et moderne samfunn. Det var en rivende utvikling og ny kunnskap var nødvendig. Skolen måtte få et innhold som satte ungdommene i stand til å bli opplyste borgere i et fritt samfunn. I tillegg skulle opplæring i historie og morsmål være med på å styrke nasjonalfølelsen. Husk at Norge på denne tiden var i union med Sverige, og før det i union med Danmark. Opplæring i økonomi og regnskapsføring var også viktig. Gjennombruddet for denne tankegangen kom med folkeskoleloven av 1889. Denne skolen skulle være for alle barn. Folkeskolen var delt i to like store deler, småskolen og storskolen. Nå skulle det være en tydelig veg til mellomskole og gymnas, og til og med høyere utdanning. Denne loven var gjeldende helt til loven om niårig grunnskole kom i 1969. Kilder:
Aschehougs Norges historie bind 10 Tore Pryser, Norsk historie 1814-1860, Samlaget 1999 https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/888/2/802941.pdf Bilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Skien#/media/File:Skien_videreg%C3%A5ende_skole_-_Brekkeby.jpg Sist redigert: 22.10.15, Hege Eikeland |
Her kan du lese mer:
Hovedside Befolkning Jordbruket Infrastruktur Industrialisering Skolen Organisasjonssamfunnet Staten Norge Unionen med Sverige 
Skien vgs, avdeling Brekkeby. Opprinnelig Skien latinskole, 1824
Skolen har endret seg mye i løpet av årene som har gått. Videoklippet over viser skolen slik den var før. Klippene er nok fra tidlig 1900-tall, men viser likevel et godt bilde av skolen i gamledager.
|
