infrastruktur
I dag tar det litt over to timer fra Skien til Oslo. For 200 år siden tok det flere dager. Man hadde ikke biler eller tog den gangen, det fantes ikke bilveier, og ingen jernbane. Man hadde båter, men det var robåter og seilskuter. For å komme seg fra sted tid sted måtte man gå eller bruke hest, noen hadde også en kjerre eller slede. Det fantes heller ingen telefoner. Beskjeder ble gitt muntlig fra person til person eller det ble sent brev, brev som brukte en evighet på å komme frem. Dette er bare 200 år siden! Det har skjedd veldig mye innen infrastruktur på de årene, og det aller meste så sitt lys mellom 1814 og 1914.
|
|
Veinettet
I 1814 kan man knapt snakke om noe veinett. Det fantes veier, men det var mer som traktorstier å regne, veldig humpete og veldig bratte. Det fantes ikke noe overordnet struktur på bygging av veier. Bøndene hadde vedlikeholdsplikt på veiene, men det ble dårlig utført. Mange steder fantes det ikke annet enn stier som bandt bygder sammen. I 1824 kom det en egen veilov som gjorde veiene og utbygging av veier mye bedre. Nå tok staten mer grep og det ble en systematisk utbygging og vedlikehold på veinettet i Norge. Nye fremkomstmiddel
Flere bygder i Norge var fullstendig avhengig av båten for å komme seg noe sted. Dette var veldig tungvint da de eneste båtene de hadde var robåter og seilskuter. I 1826 fikk Norge to dampbåter. Dette er båter som ikke er avhengig av vind eller muskler for å komme seg rundt. De første dampbåtene i Norge skulle hovedsakelig frakte post og mennesker. Etter hvert ble de også brukt til å frakte trelast, noe som førte til en veldig oppgang i skogbruket. I 1824 fikk Norge sin første jernbanestrekning. Den gikk mellom Kristiania (Oslo) og Eidsvoll. Turen tok 2, 5 timer. Etter hvert ble det bygget jernbanelinjer over hele Norge, noe som åpnet opp en helt ny verden for veldig mange. Nå ble det enda lettere å komme seg rundt, det ble enda lettere å frakte varer og igjen, posten kom lettere frem. Telegraf
Telegrafen fikk stor betydning for kommunikasjonen innad i Norge, men også med resten av verden. Nå ble det mulig å sende meldinger, eller telegram som det het. Nå kunne mennesker lettere få gitt beskjeder og avisene fikk nyheter mye fortere enn før. I 1855 fikk Norge sin første telegraflinje, den gikk fra Kristiania til Drammen. I 1865 kom en telegraflinje til USA på plass. Nå kunne vi lettere kommunisere med verden! Telegrafen førte også til mange, nye arbeidsplasser. Post
Å sende et telegram var dyrt, og selv om det tok lengre tid sendte de fleste fremdeles post. Norges første frimerke kom i 1855 og snart dukket det opp postkontor over hele landet. Selv om dampbåten og lokomotivet hadde gjort brevgangen mye sikrere og hurtigere, tok det fremdeles veldig lang tid før brevene kom frem. Telefonen
Norge var tidlig ute med å få telefoner. Allerede i 1876 ble de introdusert i Norge. I 1880 ble det opprettet to telefonlinjer , begge i Kristiania. Det tok fremdeles mange år før telefonen ble allemannseie, men nå fikk folk muligheten til å prate med andre mennesker som var langt borte. Det var veldig spesielt. Kilder
Bjørn Ingvaldsen, Ingunn Kristensen: Makt og Mennekse, Historie 9. N. W. DAMM & SØN AS, 2007 Bildekilder https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Frimerke1855.jpg https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d0/Hest_og_kj%C3%A6rre_-_NB_MS_G4_0801.jpg Sist redigert: 01. 11. 15, Ida Borlaug.
|
Bli med på 100 års feiringen av jernbanen
Se hvordan telegrafen har utviklet seg
Norges første frimerke kom i 1855
|
