organisasjonssamfunnet
På 1840-tallet blomstret det private" Associationsvæsenet", og Norge fikk mange nye organisasjoner. Disse organisasjonene var viktige for samfunnet, og fikk konsekvenser for utvikling av demokratiet og kulturen, økonomi og sosiale forhold. De var med på å binde landet tettere sammen ved at lokale organisasjoner ble nasjonale. I 1850 var det ti nasjonale organisasjoner, i 1880 var det 41 og i 1900 var det så mange som 154 nasjonale organisasjoner.
Det fantes mange typer organisasjoner. Felles for dem var at foreningen var et sted hvor du møtte mennesker som mente og var opptatt av det samme som deg. Vi kan dele organisasjonene inn i:
Organisasjonene bandt altså folk sammen. Folk møttes på tvers av yrke, alder og kjønn, og de arbeidet sammen mot et felles mål. Vi kan si at organisasjonene var med på å skape mer sosial likhet og fellesskap. Men, ikke minst fikk de som var aktive i organisasjonene viktig politisk trening. |
Her kan du lese mer:
Hovedside Befolkning Jordbruket Infrastruktur Industrialisering Skolen Organisasjonssamfunnet Staten Norge Unionen med Sverige 
Marcus Thrane var leder for den første norske arbeiderbevegelsen, thranitterbevegelsen, som samtidig var den første organiserte politiske massebevegelsen i Norge.
SNL: Marcus Thrane |
|
De politiske partiene
Bondevennene var en var en viktig organisasjon. Deres mål var å få flere bønder inn på Stortinget, og de krevde var blant annet at staten skulle være sparsom og at næringslivet skulle være fritt. De hadde også demokratiske krav; de ville ha direkte valg i stedet for indirekte valg, utvidet stemmerett og mer kommunalt selvstyre. I 1869 gikk bondevennene, ledet av Søren Jaabæk, sammen med byradikalerne, ledet av Johan Sverdrup, og i 1883 ble partiet Venstre dannet. Norge hadde fått sitt første politiske parti. Venstre ville endre måten Norge ble styrt på. Johan Sverdrup var partiets leder. Venstre var et radikalt parti, det vil si at de ville ha endringer i samfunnet. Partiet Høyre fulgte rett etter, og også her var det foreninger som slo seg sammen; grunnlovsforeninger og Novemberforeningen. Høyre ville ikke at styringen av Norge skulle endres, og de var for union med Sverige. Emil Stang var partiets leder. Høyre ble sett på som et konservativt parti, de ønsket at alt skulle være som før. Felles for Høyre og Venstre var at begge partiene ble dannet av menn som allerede var valgt inn på Stortinget. Arbeiderpartiet ble dannet 1887, men skilte seg fra de to andre partiene ved at partiet ikke allerede hadde representanter på Stortinget. Norge hadde endret seg veldig, og en ny samfunnsklasse hadde oppstått, arbeiderklassen. Det var harde tider og folk strevde med høye matpriser og frykt for at lønningene skulle gå ned, eller at de i verste fall skulle miste arbeidet sitt. Det førte til demonstrasjoner og til og med streik. Arbeiderne dannet fagforeninger og Norge fikk en arbeiderbevegelse. Dette resulterte etterhvert i dannelsen av Det norske arbeiderparti. Hovedkravet til partiet var allmenn stemmerett, og i 1903 fikk partiet sine første representanter på Stortinget. Christian Holterman Knudsen og Carl Jeppesen var ledende skikkelser. Arbeiderpartiet utviklet seg tidlig på 1900-tallet til å bli et revolusjonært og kommunistisk parti for en periode. I 1899 ble Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon AFL dannet. Vi kjenner denne organisasjonen som LO i dag. Denne organisasjonen var fagforeningsdelen av arbeiderbevegelsen, mens Arbeiderpartiet var den politiske delen. Arbeidsgiverne fikk sin motorganisasjon i det vi i dag kjenner som NHO, næringslivets hovedorganisasjon. Kilder:
Myhre, Jan Eivind, Norsk historie 1814-1905 Bilder: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Portrett_av_Marcus_Thrane_4.jpg https://commons.wikimedia.org/wiki/File:S%C3%B8ren_Jaab%C3%A6k_by_L%C3%A6rum.png https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Emil_Stang_by_Klem.png Sist redigert: 22.10.15, Hege Eikeland |
Læringsmål:
Du skal kunne fortelle om dannelsen av partiene Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet. 
Søren Jaabæk, 1814-1894
Emil Stang, 1834-1912
|
