Norge 1970 og fram til i dag.
Oljen og dens goder
Etter oljefunnet i 1969 fører oljeøkonomien med seg store endringer i det norske samfunnet. Byggingen og utplassering av oljeplattformer starter i begynnelsen av 1970 årene. Det største feltet funnet i Norge er Statfjord-feltet, og det ble funnet i 1973. Oljeindustrien gav mange arbeidsplasser i Norge, både til havs og til lands. Staten eier oljen og gassen som blir tatt opp fra norsk sokkel, dette gir Norge enorme inntekter. Disse inntektene kommer oss til gode og oljeinntektene utgjorde grunnlaget for det norske velferdssamfunnet. Fra folketrygdens innføring i 1967, blir den i 1971 ytterligere utvidet. Den omfatter flere ulike trygder og den gjelder for hele befolkningen- folketrygdordningene er universelle. I dag kan vi nyte å leve i ett av verdens aller beste velferdssamfunn, og havner på topplister over verdens mest demokratiske land, år etter år. Politikk Norge gikk og inn i en mer ustabil politisk periode, fra å ha hatt en sterk arbeiderpartiregjering, blir det nå større drakamp mellom venstresiden og høyresiden i politikken. I begynnelsen av 1970 var EF saken ett hovedtema i Norsk politikk. EF er forløperen til EU. Denne debatten splittet både folk og partier. Ja-sidens argumenter var at Norge ikke hadde råd til å stå utenfor, og at det var viktig å delta i det Europeiske fellesskapet. Nei- siden mente at det ville være feil å gi fra seg noe av sin nasjonale styring, og at det Norske landbruket ville bli utkonkurrert av billigere utenlandske varer. Det ble avgjort den 25. september i 1972 med en folkeavstemning. Denne ble overført på tv og var veldig spennende, resultatet ble 53,5% om 46,5%, seier til Nei siden. 1980 tallets politikk blir best husket gjennom drakampen mellom høyresiden og venstresiden. Kåre Willoch (H) og Gro Harlem Brundtland (Ap) som også Norges første kvinnelige statsminister i 1981. EU spørsmålet blir tatt opp igjen i 1994, folket er like delt, men igjen vinner Nei-siden en knapp seier. I 1992 undertegnet vi avtalen om EØS samarbeid, dette ble iverksatt i 1994. Politisk har det vært skriftende borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer. Skolen Skolen gjennomgår også en endring, i 1969 blir det innført en 9-åring grunnskole. Grunnideen er nå at skolen skal være lik for alle, uansett økonomisk og sosial bakgrunn eller hvor i landet man bor. Dette er det vi kaller enhetsskolen. For å henge med i utviklingen blir det viktig å løfte skolene, slik at Norge klarer å utdanne ungdommer med nok kompetanse til å studere videre og være med i utviklingen. Man legger ned små skoler, og bygger større om mer sentraliserte skoler. Etter at lånekassen ble dannet i 1947 har det blitt enklere for flere å ta høyere utdanning, denne økningen fortsetter fremdeles. Flere reformer har skjedd i den norske skolen. I 1994 får elevene lovfestet rett ril 3 års videregående opplæring. I 1997 kommer det en ny reform og lærerplan som endrer skolen fra 9-årig til 10-årig. Utdanning blir viktigere og viktigere i vårt samfunn, og antallet studenter som tar høyere utdanning er høyt. Ungdommene I 1970 årene opplever vi i Norge, som i store deler av verden, et ungdomsopprør. Barn av tidligere generasjoner har gått fra å være barn til å bli unge voksne. Dette endrer seg på 70-tallet og en ungdomsgenerasjon vokser frem, begrepet tenåring ble for første gang tatt i bruk. Ungdommene er politisk interesserte, de tar avstand fra foreldregenerasjonen, både med tanke på utseende, musikksmak og politiske meninger. Saker de er opptatte av er miljøvern, i- og u-lands problematikk, og gjennom fjernsynet og amerikansk påvirkning Vietnamkrigen. Et tydelig symbol på dette er 60 og 70-årenes hippier. Kvinnekamp I begynnelsen av 70-tallet er kvinnene er på veg ut av kjøkkenet og inn i arbeidslivet. Tidlig i 1960 årene jobbet kun 10% av kvinner i Norge i lønnet arbeid, i 1970 er tallet endret til 40%, og det er i rask vekst. Men hva skal til for at kvinnene skal komme seg inn på arbeidsmarkedet. Staten må legge til rette slik at kvinnene faktisk skal ha en mulighet, vokser kvinnekampen og sakene de kjemper for er, - Lik lønn for likt arbeid- utbygging av barnehager- opplysning om prevensjon- rett til selvbestemt abort. I 1978 kommer likestillingsloven, målet er å fremme likestilling mellom kjønnene i alle deler av samfunnet. Likestillingsloven blir fornyet i 2013. Økonomi: I 1980 årene går vi inn i den perioden som vi kaller jappetiden: og hva er nå en Japp, annet enn en ganske god sjokolade. Jo, en japp var en ambisiøs, dynamisk og individualistisk person som var opptatt av rikdom og fortjeneste. Bankene hadde mye penger, de var ikke vanskelig å be, om man ville ha lån. Unge fremadstormende menn som levde over evne, hvor luksus var in, var det typiske bilde på en japp. Denne pengebruken gikk fint helt til et børskrakk i 1987. Verdien på flere selskaper falt med over 20% på en uke, veldig mange opplevde å sitte med lån som de ikke klarte å betale. I 1989 ble det registrert mer enn 130 000 arbeidsledige i Norge, noe som var det høyeste tallet siden krigen. Begrepet nyfattig blir brukt i denne perioden. Vi går inn i en økonomisk utfordrende tid som varer frem til 1993. Høsten 2008 blir vi igjen rammet av en økonomisk krise, ringvirkninger fra kollaps av en storbank i USA, men denne gangen er Norge mer forberedt. I juni 2014 faller oljeprisene samtidig som den norske kronen er svak, dette betegnes nå som en oljekrise og mange har mistet jobben i oljeindustrien på bakgrunn av dette. For å se hvor mye oljefondets markedsverdi er i dag, kan du klikke her https://www.nbim.no/no/ Norges forhold til verden Etter krigen blir Europa kastet inn i den kalde krigen, dette påvirker også Norge som er allierte med USA og vesten. Kald krig preger også Norge, med grense mot Sovjet og som allierte med USA. Denne mistenksomheten mellom øst og vest, merkes også i Norge, og i januar 1984 blir Arne Treholt arrestert for spionasje for Sovjetunionen, han dømmes til 20 års fengsel. Norge er like lettet som resten av verden da Gorbatsjov begynner å snakke om reformene Perestrojka og Glasnost, og i november 1989 faller endelig Berlin-muren- den kalde krigens tidligste symbol. Da sovjet rakner i 1991 står Europa ovenfor en ny tid. Norge spiller fremover en viktig rolle i en del utenrikspolitiske spørsmål, til tross for at vi er et lite land, bygger vi oss en rolle som viktige diplomater i verdenspolitikken. Norge i fremtiden Det er godt å bo i Norge i dag, men hvordan blir det i fremtiden?Verden endrer seg raskt og dagens globalisering gir oss fantastiske muligheter og utfordringer. Kan man i fremtiden være nordmenn? Bør vi ikke forberede oss på å være verdensborgere, og hva innebærer egentlig det? Har vi klart å tenke bærekraftig utvikling i stor nok grad? Hvor er vi egentlig på veg? Disse svarene ligger i fremtiden- dit du skal! 
Kildehenvisninger:
http://luskelivet.blogg.no/1338639087_kvinner.html https://www.brainyquote.com/quotes/quotes/p/peterdruck131600.html?src=t_future http://www.trysil.kommune.no/politikk/Sider/Kvinneflertall-i-kommunestyret.aspx https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Future_plate.svg https://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/2014/05/14/fremtidens-samfunn/ https://snl.no/Norsk_historie_etter_1990 https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/ https://snl.no/Norsk_historie_fra_1970_til_1990 https://snl.no/likestillingsloven Makt og menneske, Historie 10 https://www.jucan.no/ledige-stillinger/hordaland/olje-og-energi https://zh.wikipedia.org/wiki/File:Gro_Harlem_Brundtland_-_World_Economic_Forum_Annual_Meeting_1989.jpg https://zh.wikipedia.org/wiki/File:Willoch_1983_(high_resolution,_cropped).jpg https://en.wikipedia.org/wiki/German_student_movement https://www.flickr.com/photos/tao_zhyn/442965594 https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_utenriks-_og_sikkerhetspolitikk_under_den_kalde_krigen |
Les mer her:
Hovedside Norge fra 1900-1940 Norge under 2. verdenskrig Norge fra 1945-1970 Norge fra 1970 og frem til i dag 
likestillingsloven, hva er det?
|
