Norge 1900-1940

Den nye industrien
Norge begynte sin industrialisering ganske sent sammenlignet med for eksempel Storbritannia. Den begynte for alvor i 1840-årene med blant annet tekstilindustri i Kristiania. Etter hvert kom det en ny fase på 1860-tallet, mens den siste fasen kom på begynnelsen av 1900-tallet med elektrokjemisk og elektrometallurgisk storindustri. Dette var industri som krevde mye kapital (penger) og kraft. Det var i stor grad utenlandske investorer som gjorde satsingen økonomisk mulig, men Norge hadde et stort fortrinn, vannkraft. For å sikre at norske naturressurser skulle forbli norske, ble konsesjonslovene vedtatt. På denne måten unngikk vi at norsk vannkraft ble eid utenlandske investorer.

Et lokalt eksempel er Norsk Hydro som ble grunnlagt i 1905. Norsk Hydro etablert på Notodden og Rjukan på grunn av tilgangen på nok vannkraft. Da kraftstasjonen på Vemork sto ferdig i 1909, var den verdens største. I dag er Vemork på Unescos verdensarvliste. Det forteller oss hvor viktig dette var. Med etableringen av Norsk Hydro oppstod det nye tettsteder med mange tilflyttere. I Rjukan bodde det i 1900 369 innbyggere, i 1920 var innbyggertallet 9277 mennesker.

1.verdenskrig
Norge erklærte seg nøytralt under 1.verdenskrig, og landet klarer å holde nøytraliteten. For vanlige folk ble denne tiden kalt "dyrtid". Det ble dyrere å leve, og forskjellene mellom fattige og rike økte. Det var også noen som tjente penger på krigen. Det var spesielt i forhold til skipsfart og frakt av varer. Nyrike aksjespekulantene ble kalt "jobbere", og de viste fram rikdommene sine. Det blir fortalt at noen av dem tente sigarer med hundrelapper. Om dette bare er en myte vet vi ikke, men det gir likevel et ganske levende bilde. Det var en bakside med sjøfarten. Norge, et nøytralt land, mistet 2000 sjøfolk i krigen. Dette skyldtes blant annet ubåtkrigen.

Mange kommuner tok opp store lån under krigen og rett etter krigen blant annet for å installere elektrisitet. Mange bønder og fiskere lånte penger for å modernisere driften. Tanken var at det ville komme en oppgang etter krigen, og det var det også rett etter krigen. Men allerede i 1919 gikk landet med store underskudd. Dette skyldtes blant annet stor nedgang av fraktinntektene, men også nedgang i alle eksportbransjene.

Økonomisk krise
Norge har i all tid vært avhengig av handel med utlandet. Eksempler på det er blant annet fisk, tømmer og papir. Når det var krise i de landa Norge eksporterte varer til, førte det til økonomisk krise og arbeidsledighet i Norge. 1920- og1930-tallet var preget av flere økonomiske kriser, og det er perioden med høyeste arbeidsledighet i Norge . Inntektene til bønder og fiskere sank og de klarte ikke å betale tilbake gjelden sin. Banker gikk konkurs fordi de ikke fikk tilbake pengene de hadde lånt ut.

Den største krisen i mellomkrigstida kom med børskrakket i New York i 1929, og dette fikk også ringvirkninger i Norge. For å motvirke nedgangen ble den økonomiske planen til Maynard Keynes tatt i bruk. Den gikk ut på at staten i nedgangstider skulle bruke penger, fordi nye investeringer førte til flere arbeidsplasser, som igjen førte til forbruket økte. Bygging av vei og jernbane er eksempler på slike investeringer. Fra midten av trettitallet stabiliserte den norske økonomien seg og norske varer ble igjen konkurransedyktige.

Perioden var ikke bare preget av økonomiske kriser. Det var også en tid hvor nye produkter ble allemannseie; radio, sykler og hvitevarer til kjøkkenet var blant produktene som var vanlige på denne tida og de var norskproduserte. Beha og DBS er kjente merkenavn også i dag. Sjokolade som Stratos og Firkløver ble kjente merkevarer for matvareindustrien, og den første Soloen ble solgt i 1934.

Politiske forhold
1884 var et stort skille i norsk politikk, Venstre vant stortingsvalget og vi kunne se en begynnende parlamentarisme i Norge. Arbeiderpartiet var et lite parti, og fikk sine første stortingsrepresentanter først tidlig på 1900-tallet. Mellom 1900- 1939 går det politiske Norge fra å være styrt av det borgerlige partiet Venstre, til at Arbeiderpartiet får 33% av stemmene ved valget i 1933. I den samme perioden dannes det flere nye partier, blant annet det nasjonalistiske Fedrelandslaget og det mer kjente fascistiske partiet Nasjonal Samling. Norges Kommunistiske parti blir dannet i 1923, som resultat av en splittelse av Arbeiderpartiet.

Fra 1920 til 1935 skifter Norge regjering hele 11 ganger. To av skiftene skyldtes dødsfall, men resten skyldtes at det ikke var noen partier som hadde flertall i Stortinget. 1933 fikk arbeiderpartiet 33% av stemmene, og i 1935 ble Johan Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet statsminister. Han var fortsatt statsminister da Tyskland okkuperte landet i 1940.

En ny samfunnsklasse
Når vi ser på befolkningsveksten i Rjukan forstår vi at det var mange mennesker som fikk arbeid i industrien. Før industrialiseringen var de fleste nordmenn sysselsatt i primærnæringene. Med industrialiseringen ser vi en endring, og en økende andel av befolkningen blir sysselsatt i sekundærnæringen. Med dette vokser det fram en ny samfunnsklasse, arbeiderklassen. Dette var en klasse som var avhengige av kjøpe mat og klær, de hadde få rettigheter og goder. Arbeiderne organiserte seg i fagorganisasjoner for å kjempe blant annet om lønn og sosiale rettigheter som sykepenger. Politisk er de representert av Arbeiderpartiet. Arbeiderbevegelsen var sterk og vant fram med mange av sine krav, men dette endret seg etter 1920.

Arbeiderbevegelsen og Det Norske Arbeiderparti
Arbeiderbevegelsen var preget av en sosialistisk tankegang. De ønsket et samfunn uten store skiller mellom fattige og rike, bedriftseiere og arbeidere. Rundt 1915 radikaliseres deler organisasjonen, og det ble snakket om revolusjon for å oppnå en samfunnsendring. Revolusjonene i Russland i 1917 var med på påvirke både arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet enda mer i revolusjonær retning. Det var mulig med en samfunnsendring, arbeiderne kunne ta over samfunnet. Dette førte til at Arbeiderpartiet i 1918 fikk en ny politisk ledelse som vedtok en revolusjonær retning. Partiet meldte seg inn i Komintern i 1919. Det er likevel ingenting som viser at det var reelle planer om væpna revolusjon, og partiet fortsatte det parlamentariske samarbeidet.

Partiprogrammet til Arbeiderpartiet og den revolusjonære agitasjonen skapte likevel revolusjonsfrykt. Det førte til at det ble tatt forholdsregler av de borgerlige partiene. Blant annet ble forsvaret satt inn i arbeidskonflikter, og det var planer for mobilisering ved en eventuell revolusjon. Men det var også andre tiltak. Samfundshjelpen var en arbeidsgiverorganisasjon som organiserte arbeidere som ville jobbe i fabrikker som var utsatt for streik. Altså organisert streikebryteri. Samfundsvernet ble opprettet i 1923. Dette var en norsk borgerlig militærorganisasjon, som var rettet mot arbeiderbevegelsen. Organisasjonen ble oppløst i 1935.

Arbeidskonflikter
Vi vet at arbeidsledigheten i Norge var stor, og at norske bedrifter slet. For å bedre den økonomiske situasjonen til bedriften var det flere som ville sette ned lønningene. Dette skapte selvsagt konflikt. Arbeiderne ville ikke gi fra seg goder de hadde kjempet til seg, og ingen ville gå ned i levestandard. Dette førte til konflikter. Storstreiken i 1921 er et eksempel på dette, her ble samfundshjelpen og forsvaret satt inn. Ingen av partene fikk noen klar seier. Under streik ble det ekstra vanskelige livsforhold for arbeiderne, det var lite penger i streikekassa og mange familier mistet sin inntekt. Det ble satt inn tiltak for å hindre at folk sultet, men dette var nedverdigende tiltak. Dette førte også til nedgang av medlemstallet i arbeiderbevegelsen for en periode, fordi mange mistet troen på at det nyttet.

Et lokalt eksempel er Menstadslaget i 1931. Her ble det sammenstøt mellom demonstrerende arbeidere og politiet. Dette er en del av største arbeidskonflikten i hele mellomkrigstida. På det meste var 100 000 arbeidere enten i streik eller lockout i løpet av fem måneder. Dette resulterte i at LO og NHO ble enige om Hovedavtalen i 1935. Innebar er gjensidig rett til å organisere seg, og at begge sider hadde både rett og plikt forhandlinger. Den er fortsatt gyldig i dag.

"Hele folket i arbeid"
Arbeiderpartiet ble samlet som parti under fanen "Hele folket i arbeid" ved valget i 1933. Med det forlot partiet den revolusjonære linja helt, og fokuserte på å vinne regjeringsmakta gjennom valg. Denne valgkampanjen blir sett på som en av de mest vellykkede i norsk politisk historie.

Les mer her:
Hovedside
Norge fra 1900-1940
Norge under 2. verdenskrig
Norge fra 1945-1970
Norge fra 1970 og frem til i dag