2. Verdenskrig

norge under 2 verdenskrig

Norge hadde vært nøytrale under 1. verdenskrig. Det skulle vi også være under 2. verdenskrig. Det var planen i hvert fall, men 9. april 1940 falt den planen i grus. Tyskland invaderte Norge og vi ble tvunget med i krigen, på de allierte sin side.

Hvorfor blir Norge angrepet?
Da 2. verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytrale. Vi ville, som under 1. verdenskrig, holdes utenfor konfliktene i resten av Europa. Det tok ikke lang tid før det viste seg å være umulig. I desember 1939 får Vidkun Quisling, lederen for Nasjonal Samling (NS) i Norge, møte Hitler i Berlin. Dette møtet setter i gang Hitlers planer om et angrep på Norge og Danmark. Hitler trengte lettere tilgang til Atlanterhavet, det fikk han dersom han opprettet tyske marinebaser i Norge, dessuten ville han ha kontroll over den svenske jernmalmeksporten som ble skipet ut over Narvik og som var veldig viktig for den tyske våpenindustrien.

1. April 1940. Operasjon Weserübung.
Tyskland hadde siden Desember 1939 planlagt et hemmelig angrep på Norge og Danmark, så da angrepet kom, natt til 9. april 1940, var Norge og den norske regjeringen ikke forberedt. Angrepet gikk allikevel ikke så smertefritt som Tyskland hadde håpet. Planen var å ta kongefamilien og regjeringen til fange for å tvinge frem en rask kapitulasjon (overgivelse), men både kongefamilien og regjeringen klarte å rømme og kom seg etter hvert til England. Til tross for overraskelsesmomentet møtte Tyskeren også mer militær motstand enn de hadde ventet. Krigsskipet Blücher ble senket ved Oscarsborg festning og nesten 1000 tyskere mistet livet. Flere norske byer ble bombet i forbindelse med invasjonen. Disse byene var Namsos, Steinkjer, Elverum, Narvik, Bodø, Molde og Kristiansund. Mellom april og mai 1940 døde 853 norske soldater.

Norge fikk hjelp av allierte soldater (franske, polske og britiske) i kampen mot Tyskeren, men 31. mai ble disse trukket ut og 10. juni 1940 ble okkupasjonsavtalen skrevet under. Norge var nå et land, okkupert av tyskerne.

Nazistene tar over makten
I kaoset som oppstod 9. april så Vidkun Quisling sitt snitt til å danne en ny regjering. Han krevde at alle offentlige tjenestemenn måtte følge ordrer fra den nye regjeringen, nektet de dette ville de bli sett på som kriminelle. Dette hadde Quisling pratet med Hitler om da de møttes i Berlin i 1939, men Quisling visste ingenting om når angrepet på Norge skulle komme.

Mange nordmenn meldte seg til den norske hæren og kampviljen var stor både mot okkupasjonsmakten (tyskerne) og den nye NS-regjeringen. Det oppstod mange kamper mellom norske og tyske styrker, men nordmennene hadde lite å stille opp med mot topptrente, tyske soldater.

Kort tid etter invasjonen av Norge blir Josef Terboven rikskommisær (øverste leder for et land)i landet. Quisling og hans regjering blir satt til side og blir kun brukt som et redskap for å holde kontrollen. Norske nazister blir plassert i alle de viktige, politiske stillingene rundt om i landet, men også jobber som politimestere, redaktører og rektorer ble besatt av nazister.

I årene under tysk okkupasjon ble nordmenn utsatt for voldsom tysk propaganda. Elevene på skolen lærte det nazistene ville de skulle lære og avisene skrev det de ville nordmenn skulle lese. Mange nordmenn meldte seg inn i Nasjonal Samling, de likte ideologien og nasjonalfølelsen partiet representerte. Noen meldte seg også inn fordi de trodde Tyskland var i ferd med å ta over Europa og at det da var bedre å være venner enn fiender med landet. Men mange ble også medlemmer mot sin vilje. De som hadde viktige stillinger, men som nektet å melde seg inn i partiet risikerte å miste sin stilling. Tyskerne satte i gang mye utbygging av veier og flyplasser, dette gav arbeidsplasser til mange nordmenn, derfor så mange positivt på tyskerne av den grunn.

Livet i Norge under andre verdenskrig
Norge var i krig. Tyskere var å se overalt. Mennene hadde dratt for å kjempe, enten på norsk eller tysk side. Kvinner og barn var igjen. Folk var redde, usikre og sultne.
Nordmenn merket krigen på forskjellige måter, noen steder levde folk nesten slik de alltid hadde gjort og var ikke veldig preget av det som foregikk i resten av landet. Andre steder, som i Nord- Norge og de byene som var blitt bombet, var krigen noe de levde med hver dag. Felles for hele landet var mangelen på matvarer. Hadde det ikke vært for poteten hadde det nok brutt ut hungersnød. Man manglet alt, matvarer, klær og hygieneartikler. Folk måtte tenke nytt og kreativt for å få hverdagen til å gå rundt. Etter hvert ble det innført rasjoneringskort på så å si alle varer, rasjonering er at hver familie får så og så mye av en vare. Dette blir styrt av regjeringen. Det ble også ulovlig med radio. Noe av det første tyskerne gjorde var å samle inn alle radioene. De ville ikke at det norske folk skulle få mulighet til å høre på sendinger fra den norske regjeringen i England. Mange klarte å gjemme unna radioen, noe som var farlig, for dersom man ble oppdaget kunne man bli hardt straffet.

Norsk motstand
Selv om overtagelsen av Norge gikk relativt fort og smertefritt, manglet det ikke på motstand i det norske folk. "Hjemmefronten" er en betegnelse på både den sivile og den militære motstandsbevegelsen som dannet seg etter okkupasjonen av Norge.

Den militære delen av denne motstanden ble kalt Milorg. Alle som forberedte seg på militær motstand mot tyskerne ble rådet til å bli en del av denne organisasjonen som lå under militær kommando. Milorgs mål var å bygge opp et militært apparat som kunne hjelpe til, innenfra, når landet ble befridd. Norge klarte å bygge opp en solid motstandsgruppe og på det meste hadde Milorg en styrke på 33.000 jegere.

Norske krigshelter
Motstanden under krigen i Norge var stor. Mange menn hadde meldt seg inn i Milorg, mens andre gjemte seg i skogen og jobbet mot tyskerne på den måten. En slik gruppe var "Gutta på skauen". Når tyskerne gav beskjed om at alle menn i en viss alder skulle melde seg, rømte mange til skogs. Her opprettet de ulike leire hvor de gjemte seg for tyskerne og spionerte på dem. De aller fleste ble etter hvert oppdaget, men mange klarte å rømme til Sverige.
Noen av de mest kjente krigsheltene vi har i Norge er Max Manus og Gunnar Sønsteby.Max Manus ble født i Bergen i 1914. Han kom tidlig med i motstandsbevegelsen og jobbet med sabotasje i Norge, blant annet med senkning av tyske skip. Han døde i 1996. Max Manus jobbet sammen med Gunnar Sønsteby, en annen motstandsmann som arbeidet med sabotasje. Han ble født i 1918 og døde i 2012. Han var leder for Kompani Linges, en gruppe norske motstandsmenn som ble spesialtrent til sabotasjeoppdrag i Storbritannia, aksjonsgruppe i Oslo. Han ledet noen av de største sabotasjeoperasjonene rettet mot NS- myndighetene og krigsviktige mål som jernbane.

Tungtvannsaksjonen
I det okkuperte Norge hadde tyskerne tilgang til tungtvannet som ble produsert på Rjukan. Dette var en viktig ingrediens i forskningen på atombomben så de allierte satte i gang en sabotasjeaksjon for å ødelegge tungtvannsanlegget på Rjukan. Denne aksjonen bestod av to deler, bombingen av selve fabrikken og senkningen av passasjerfergen som fraktet tungtvannet. 91 menneskeliv gikk tapt. Dette er an av de mest kjente sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig

Nrk- detaljert tidslinje om krigen i norge

Symboler under andre verdenskrig. Dette var en del av de sivile motstandskampen.