Karbohydrater
Karbohydrater er kroppens raskeste energikilde. Det er også grunnen til at vi ofte har lyst på noe søtt når vi er slitne. Sukker gir oss energi svært raskt. Karbohydrater er fellesnavnet på en gruppe forbindelser som består av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Navnet karbohydrat kommer fra karbo = karbon og hydrat = vann. Vi deler karbohydratene inn i 3 grupper: Monosakkarider Dette er de minste karbohydratene. Sakkarid betyr sukker. Det finnes flere typer monosakkarider, og de fleste har 5 eller 6 C-atomer. De mest kjentemonosakkaridene er glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose. De har alle sammen lik kjemisk formel -> , men molekylene er satt sammen på litt ulike måter, noe som gjør dem forskjellige. Eksempelvis smaker ikke galaktose like søtt som glukose og fruktose. I kroppen vår er glukose et spesielt viktig molekyl. Det er cellenes viktigste energikilde. Når vi får i oss andre typer monosakkarider, omdannes de i leveren til glukose. Fra leveren skilles glukosen ut i blodet som transporterer den ut til cellene. I cellene brytes glukosen ned, og det frigjøres energi. Denne prosessen kalles forbrenning. Fett og proteiner kan også brukes som energikilder, men det skjer først når kroppen ikke får nok energi fra glukose. Disakkarider Når to monosakkarider slår seg sammen, får vi et disakkarid. (Di- = 2) Sukker som vi snakker om i dagligtalen, er egentlig disakkaridet sukrose. Et sukrosemolekyl består av ett glukose - og ett fruktosemolekyl. Laktose (Melkesukker) er et annet disakkarid, som er satt sammen av ett glukose- og ett galaktosemolekyl. Laktose finnes i de aller fleste melkeprodukter. Mennesker som er intolerante (allergiske) mot laktose må kjøpe produkter som er laktosefrie. Polysakkarider Ordet "poly" betyr mange, og betyr dermed at polysakkarider oppstår av flere monosakkarider som binder seg sammen til en rekke. Slike lange rekker med monosakkarider er en fin måte å lagre energi på. Når en organisme har behov for glukose (energi), kan den bryte ned noen av de lange glukoserekkene som finnes i polysakkaridene. Hos dyr lagres glukosemolekylene i kjeder som kalles glykogen, mens i planter lagres de som stivelse. Cellulose er et annet polysakkarid som er svært vanskelig å bryte ned. Når cellulosemolekyler blir tvinnet sammen, dannes det sterke fibre, og det er dette som gir planter styrke og struktur. Cellulose finnes i alle planter og er det organiske stoffet det finnes mest av på jorda. Fiberrik mat er godt for fordøyelsen hos oss mennesker. Cellulose er et eksempel på et slikt fiber. Grunnen til at det er bra for fordøyelsen er at molekylene går gjennom tarmene våre uten å bli brutt ned. På den måten kan vi si at fibrene renser tarmene og gjør at fordøyelsen går lettere. Kildehenvisninger:
Trigger 10 - Cappelen Damm NDLA Sist oppdatert av Jon Sørbøe 03022016 |
|