|
Folk flest bodde på landsbygda. Bonden eide sjelden gården sin, han leide av en rik storbonde. For det meste så produserte de det de trengte til å overleve og overskuddet gikk til å betale skatter. Det å starte med noe nytt, nye måter å gjøre ting på eller nye planter, var rett og slett for risikabelt. Det viktigste var å ha nok til seg og familien sin. Jordbruket ble drevet på en veldig tungvint måte og kun med muskelkraft fra mennesker eller dyr.
De fleste steder ble et jorde delt opp i flere deler (teiger). Der hadde hver bonde sin egen teig. Alle som delte et jorde måtte dyrke det samme, men ett område lå hvert år i brakk. Det betyr at de hadde et år hvor man ikke dyrket noe på dette, slik at jorda skulle få "hvile". Hvis man planter det samme på ett område år etter år, blir plantene dårligere og dårligere for hvert år, det er tilslutt ikke mer næring i jorda. Bøndene hadde heller ingen dreneringmuligheter, å drenere betyr å lede bort vann. Dette betydde at hvis det i perioder regnet mye, ville plantene råtne eller drukne. 
Men mye er i ferd med å endres. Mange bønder skjønner etterhvert at de kan få mye mer ut av jorda hvis de slår sammen teigene sine til større områder. Disse områdene blir deretter delt inn i 3-4 mindre områder hvor bonden sådde forskjellige ting. Ved å gjøre dette og variere på hva man grodde hvor, så ble jorden mye mer næringsrik og man fikk bedre og mere råvarer. Denne måten å drive jordbruk på kalles vekselbruk og man slapp å ha et område som i brakk. Etterhvert begynte bøndene å ta i bruk planter som turnips, kløver og kålrot, dette var mat for både mennesker og dyr. Dyrene fikk lov til å gå fritt rundt på gården, så hvis et dyr fikk en sykdom, ble andre dyr fort smittet. Løsningen på dette var å lage gjerder å plassere dyrene hver for seg, dette fører til at dyrene blir sunnere og igjen fører dette til at bonden får mere kjøtt og melk. Samtidig begynner bøndene å drenere jordene sine. De laget grøfter langs jordene sine som sørger for at det vannet som et til overs renner unna. Da slipper de å få ødelagte avlinger. Alle endringene ovenfor er viktige for bonden og sørger for at det blir både mer og sunnere mat, men den endringen som var viktigst, var overgang fra muskelkraft til maskinkraft. Jordbruksmaskiner har blitt oppfunnet og disse jobber mye raskere enn mennesker og dyr noen gang har klart, dette fører da til at produksjonen av råvarene blir enda større. Samtidig så blir det nå ikke bruk for så mange mennesker på jordene, maskinene gjør jo jobben veldig mye raskere enn mennesker, så nå er det mange som må reise til byene for å få seg jobb, det er rett og slett ikke bruk for de på gården. Bøndene produserer etterhvert så mye at de blir mer og mer interesserte i å selge varene sine. Bonden tjener dermed mer penger, som gjør at han kan investere i enda flere nye maskiner som igjen effektiviserer jordbruket enda mer. Jordbruksrevolusjonen er grunnlaget for den store befolkningseksplosjonen som nå skjer i England. 
Kildehenvisninger:
https://prezi.com/lt_f7fue6oz2/untitled-prezi/ https://www.mennesket.net/nyere-historie/industrialisering/den-industrielle-revolusjon/#prettyPhoto https://en.wikipedia.org/wiki/Scottish_Agricultural_Revolution Nye Makt og menneske Historie 8. |
Temasider innenfor den industrielle revolusjon:
Hovedside Fra hjemmeindustri til fabrikk Handel og infrastruktur Landsbygda og jordbruket Urbanisering og befolkningsvekst Levekår og arbeidsforhold |