Råvarer og markeder
For å kunne drive industriproduksjon er man avhengige av råvarer. I England var tekstilproduksjon spesielt stor. Til å begynne med var det tekstiler av ull som ble produsert, men etter hvert tok produksjon av bomullstekstiler over. Det var lettere å rengjøre og mer behagelig å ha på seg, i tillegg kunne bomullstøyet farges. Det var stor etterspørsel av de nye bomullstekstilene, det vil si at de ble veldig populære. Bomull vokser ikke i England, hvordan fikk de råvarer? England hadde kolonier, og fra koloniene fikk de råvarer som bomull. Råvarene ble fraktet til England hvor de ble bearbeidet og solgt videre. Andre råvarer fra koloniene var te, sukker og krydder. Sukker var i begynnelsen en luksusvare for de rike, og det kunne man se ved at de fattige hadde mye bedre tenner enn de rike. Etter hvert sank prisen på sukker slik at alle hadde råd til å ha "sukker i teen", og dette gikk selvsagt utover tannhelsen. Når man produserer en vare er man avhengig av å få solgt varene sine. Sagt med andre ord, det må være noen som vil kjøpe varene dine, et marked. England solgte tekstiler til Europa, og i tillegg solgte de ferdigproduserte varer tilbake til koloniene. Hva tror du koster mest penger, råvarer eller ferdige produkter? Alle varene ble ikke solgt ut av England, det fantes også et hjemmemarked. Det betyr at det ble behov for å kjøpe tekstiler, mat og andre varer. De som jobbet i fabrikkene måtte kjøpe varer de ikke kunne produsere selv lengre fordi de var på jobb, og i tillegg økte befolkningen voldsomt. Infrastruktur For at fabrikkeierne skulle få solgt varene sine, var de avhengige av å få fraktet varene sine til kjøperne. Da måtte man begynne å tenke nytt, og infrastruktur ble enda viktigere. Infrastruktur er den underliggende strukturen vi er avhengige av for at samfunnet skal fungere. Det handler om veger, vann- og kloakksystemer, jernbanelinjer, havner og så videre. Å frakte varer var dyrt, og det ble derfor viktig å få mer effektiv og pålitelig transport av både folk og varer. Veger og kanaler Det første som skjedde var at vegene ble bedre slik at det var mulig å frakte mennesker og varer langs vegene. Men det var ikke så effektivt. Å bruke båt var en mer effektiv måte å transportere varer på, og etter inspirasjon fra Frankrike ble det bygd kanaler i England. Den første kanalen var Bridgewaterkanalen (1761), den gikk fra Manchester til kullgruvene noen mil unna. Båtene ble staket frem eller dratt av hester. Dette førte til at det ble billigere å frakte varer, og i tillegg kom varene fram slik som avtalt. På slutten av 1700-tallet var de fleste store byene tilknyttet en kanal. Til sammenligning var Telemarkskanalen mellom Norsjø og Skien ferdig i 1861. Jernbanen Å bruke skinneganger var ikke noe nytt, og til å begynne med ble hester brukt til å trekke vogner. Dette ble brukt ved for eksempel bergverk. Da dampmaskinen ble funnet opp, dannet den grunnlaget for damplokomotivet. Det første egentlige lokomotivet ble konstruert av briten Richard Trevitchik i 1804, men det var George Stephenson som konstruerte modellen for senere lokomotiv. Hans første lokomotiv konstruerte han i 1814, og verdens første virkelige jernbanestrekning bygde han mellom Stockton og Darlington i 1825. Han vant kappløpet i 1829 mellom Manchester og Liverpool med lokomotivet "The Rocket". Norge var land nr,13 i verden som fikk jernbane, og den ble åpnet i 1854. Jernbanen gikk fra Oslo til Eidsvoll. Dette førte igjen til at prisen på transport sank og varene kom fram til forventet tid. Dampskip I 1830-årene kom dampskipene for fullt, og de var raskere og mer pålitelige enn seglskip. Tidligere var man avhengige av vinden, og det var vanskelig å kunne si noe presist om ankomst. Det første brukbare dampskipet, Clermont, ble bygd av Robert Fulton i USA i 1807. På 1830-tallet startet bruken av dampskip for fullt. Norges første dampskip, Constitutionen, ble skaffet fra Storbritannia . |
Temasider innenfor den industrielle revolusjon:
Hovedside Fra hjemmeindustri til fabrikk Handel og infrastruktur Landsbygda og jordbruket Urbanisering og befolkningsvekst Levekår og arbeidsforhold |
Sist redigert februar 2018
Kildehenvisninger:
https://snl.no/Telemarkskanalehttps://snl.no/den_industrielle_revolusjon
https://snl.no/jernbane
https://snl.no/dampskip
Bilder:www.slideshare.net, fitinline.com, blogit.no, www.klikk.no
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e5/Bridgewater_Canal_at_Barton_1891.jpg
See page for author [Public domain], via Wikimedia Commons
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2b/Britain.4th.century.Roman.infrastructure.jpg
By my work [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c1/Clermont_%28steamboat%29.JPG
By Samuel Ward Stanton (d1912) [Public domain], via Wikimedia Commons
Kildehenvisninger:
https://snl.no/Telemarkskanalehttps://snl.no/den_industrielle_revolusjon
https://snl.no/jernbane
https://snl.no/dampskip
Bilder:www.slideshare.net, fitinline.com, blogit.no, www.klikk.no
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e5/Bridgewater_Canal_at_Barton_1891.jpg
See page for author [Public domain], via Wikimedia Commons
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2b/Britain.4th.century.Roman.infrastructure.jpg
By my work [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c1/Clermont_%28steamboat%29.JPG
By Samuel Ward Stanton (d1912) [Public domain], via Wikimedia Commons