|
Industri
Ordet industri betyr virksomhet som går ut på å bearbeide et råstoff til å bli et ferdig produkt, og produsert i en slik mengde at det kan selges. Industri var ikke noe nytt på 1750-tallet, men før denne tiden foregikk industrien hjemme. Allerede på 1400-tallet var det i England en stor hjemmeindustri. Det kunne foregå slik: en kjøpmann kjøpte ull fra en sauebonde. Ulla ble videre levert hjemme hos noen som vasket, spant garn og til slutt vevde ullstoff. Kjøpmannen betalte for jobben, tok med seg ullstoffet som ble solgt videre. Hjemmeindustrien var krevende og dårlig betalt, og det tok lang tid. I 1765 ble Spinning Jenny oppfunnet. Dette var en spinnemaskin som kunne produsere 20 ganger så mye som en vanlig rokk. Nå ble det mer lønnsomt å spinne garn, og det funnet opp stadig nye spinnemaskiner. Etter hvert ble maskinene så store at det ikke ble plass til dem hjemme, og de måtte plasseres i fabrikker. Fra begynnelsen av 1800-tallet foregikk spinning og veving i fabrikker. De første maskinen ble drevet av vannkraft. Dette førte til at fabrikkene ble liggende ved elver. Det er alltid motstand mot nye ting, og dette var ikke noe unntak. Det var folk som ville fortsette å produsere hjemme, men de tapte. Det var mer lønnsomt å produsere i fabrikkene, og dermed mistet de som ville produsere hjemme jobbene sine. Dette førte til opprør, og noen gikk også til angrep på maskinene.
Den første fabrikkbyen
Manchester var den første fabrikkbyen i England. Allerede i 1301 fikk Manchester byrettigheter, og tekstilindustrien startet på 1300-tallet. På grunn av tilgangen på vannkraft ble de første tekstilfabrikkene plassert her, og på slutten av 1800-tallet forsynte byen hele Vest-Europa med bomullstøy. I 1801 var folketallet 75 000 mennesker, i 1851 var det 303 000 innbyggere i byen. Dampmaskinen
Å være avhengig av vannkraft for å drive maskinene var ikke helt forutsigbart og stabilt. Vannstanden kunne for eksempel bli lavere, og da ville ikke vannet ha nok kraft til å drive maskinene. Det var behov for en mer pålitelig energikilde, og maskinene trengte stadig mer kraft. Hvordan skulle dette løses? Hjelpen kom fra uventet hold. Maskinene ble lagd av jern. For å lage jern trengte man kull, slik at jernet kunne smeltes ut av malmen. Fram til nå hadde kullet blitt hentet fra skogen, men nå var nesten all skogen hugget ned og man måtte få kull fra andre kilder. Løsningen ble å hente ut steinkull fra gruver under bakken. Her støtte de på en utfordring. Når gruvene ble dype begynte det å sive vann inn i gruvegangene, og dette vannet måtte de bli kvitt. Thomas Newcomen (1663-1729), var en engelsk smed og ingeniør. Han produserte den første dampmaskinen, og den ble brukt som pumpemaskin i gruveindustrien fram til midten av 1700-tallet. Rundt midten av 1700-tallet ble en av disse pumpene sendt til reparasjon hos James Watt (1736-1819). James Watt var en skotsk ingeniør. Han videreutviklet Newcomens pumpemaskin og utviklet en stempeldampmaskin som han tok patent på i 1769. I 1774 startet han en fabrikk som hadde monopol på å produsere dampmaskiner fram til 1800. Spinnemaskinene var de første maskinene som ble drevet av en dampmaskin, og nå fikk fabrikkeierne en pålitelig energikilde som kunne gi nok energi til å drive maskinen. En dampdrevet spinnemaskin kunne spinne flere hundre ganger så mye som den gamle spinnemaskinen folk hadde hjemme. Sist redigert februar 2018
Kilder: https://snl.no/Thomas_Newcomen https://snl.no/Manchester_-_England https://www.naob.no/ordbok/industri https://snl.no/James_Watt https://snl.no/den_industrielle_revolusjon Picture of Apex Mill, Radcliffe Copyright David Dixon and licensed for reuse under this Creative Commons Licence. http://www.geograph.org.uk/photo/2203181 https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/04/Zeichnung_Spinning_jenny.jpg https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/dc/Powerloom_weaving_in_1835.jpg By Illustrator T. Allom [Public domain], via Wikimedia Commons https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8e/Newcomens_Dampfmaschine_aus_Meyers_1890.png By Meyers Konversationslexikon 1890 (Meyers Konversationslexikon 1890) [Public domain or Public domain], via Wikimedia Commons https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/07/Dampfma_gr.jpg By Ulrich.fuchs [Public domain], from Wikimedia Commons |
Temasider innenfor den industrielle revolusjon:
Hovedside Fra hjemmeindustri til fabrikk Handel og infrastruktur Landsbygda og jordbruket Urbanisering og befolkningsvekst Levekår og arbeidsforhold 
Kvinne med rokk, pixaby
Apex Mill, Radcliffe by David Dixon
Newcomens dampmaskin
Watts dampmaskin
|
