En annerledes hverdag
Urbaniseringen og arbeid i fabrikker endret folks hverdag. Før den industrielle revolusjonen hadde naturen bestemt når en begynte å jobbe, og når den var ferdig. Sola viste når dagen begynte og sluttet. Nå ble det klokka som bestemte når arbeidsdagen var, og arbeiderne måtte møte på fabrikken til en bestemt tid. Kom du ikke til tida, sto du i fare for å miste jobben. Skulle man være så uheldig å miste jobben, fantes det ikke noen form for trygd eller erstatning. Fabrikkeieren hadde ikke noe ansvar for arbeiderens sikkerhet i starten av den den industrielle revolusjon. Fra midten av 1800-tallet fikk man en ordning med fattigkasse, og i 1865 etablerte Frelsesarmeen seg i Londons fattigste områder. Arbeidsdagene var på 12-14 timer, i dårlig lys og dårlig luft. Dersom man prøvde å protestere, kunne fabrikkeieren si deg opp uten annen grunn. Etter hvert gikk flere av arbeiderne sammen og stilte krav om å få bedre arbeidsforhold, og slik fikk vi de første fagforeningene. Dette falt ikke i god jord, men i 1824 ble det tillatt med fagforeninger i England. Arbeiderne
Å reise inn til byene for å jobbe i fabrikkene ble ofte sett på som siste utvei. Det var de bøndene som ikke maktet å bli med på omveltningen i jordbruket som så dette som redningen, eller folk som ikke så noen annen løsning for seg og familien sin. I fabrikkene ble blant annet foreldreløse barn helt ned i 4 års alder fra fattighusene satt til arbeid, og fram til midten av 1800-tallet var 3/4 av alle fabrikkarbeidere kvinner eller barn. Disse gruppene var rimelig arbeidskraft, i motsetning til menn. Kvinner Fabrikkeierne ansatte heller kvinner enn menn i fabrikkene sine. Grunnen var at man ikke trengte å betale kvinnene like mye som menn, siden menn ble ansett som forsørgere og dermed trengte mer penger. Mange jenter flyttet til byene for å jobbe i fabrikk, dette gav en ny uavhengighet, men det førte også med seg mye fordommer og mistro. Kvinnene dannet etter hvert grupper som kjempet for kvinners rettigheter. Barn
Mange barn arbeidet på fabrikkene under den industrielle revolusjonen. De hadde små og myke fingre, som kom lett til i maskineriet i spinnemaskinene. Et annet sted det jobbet mange barn, var gruvene.De store, nye maskinene som ble lagd og tatt i bruk under den industrielle revolusjonen var laget av jern. For å utvinne jern ble det brukt kull, trekull, og etter hvert begynte det å bli tomt for tømmer. Derfor måtte man begynne å hente opp steinkull fra store gruver i bakken, gruver som etter hvert ble dypere og dypere. Gruvegangene var trange og voksne mennesker kunne ikke jobbe der, derfor sendte man barn ned i gangene. Det var ikke sjelden at gruveganger raste sammen, og heldigvis var det noen som reagerte på dette. I 1833 kom det en lov som ivaretok barnas rettigheter. I 1842 ble det innført en lov som forbød barn under 10 år og kvinner å arbeide i gruvene. I 1875 ble det bestemt at man måtte ha fylt 10 år for å kunne arbeide i tekstilfabrikkene. Levekår i byen
Etter hvert som folk flyttet fra landsbygda for å jobbe i fabrikker, vokste byene. Det ble mange folk, men det var lite plass og tilrettelegging. En familie med mange barn kunne bo på ett rom. Hygiene var det ikke så mye fokus på, og toaletter hadde man ikke før på midten av 1800-tallet. Dette gjorde at folk gjorde fra seg på gata, avføring og annen forurensing gikk i drikkevannet. Det var nok mat selv om det var mange folk, men kosten var ensidig og næringsfattig, og folk ble syke og svake, og det var høy dødelighet. I tillegg fikk man varme og annen energi fra kullbrensel, så lufta var forurenset og skitten. Det var harde tider, og mange sto uten jobb og penger. Dette førte til at det var et stort alkoholforbruk på denne tiden, noe som ikke gjorde ting bedre. Mange endte opp i en evig runddans med elendighet, og levealderen i byene var mye lavere enn på landet. På tross av alt dette ville folk inn til byene, de mente de tross alt hadde det bedre der enn på landsbygda, og urbaniseringen økte. Kilder:
commons.wikimedia.org snl.no wikipedia.no Nye makt og menneske |
Temasider innenfor den industrielle revolusjon:
Hovedside Fra hjemmeindustri til fabrikk Handel og infrastruktur Landsbygda og jordbruket Urbanisering og befolkningsvekst Levekår og arbeidsforhold |