stenderforsamlingenFrankrikes deltakelse i kolonikrigen i Amerika (1756-63) og seinere i den amerikanske uavhengighetskrigen (1778-83) hadde gjort at statskassa til Frankrike var tom. Kongen var blakk og måtte ta opp mye lån for å dekke gjeld.
Mange av handelsborgerskapet har hjulpet kongen med lån, og det er medlemmene av tredjestanden som må betale alle skattene. De er svært misfornøyde. Hvorfor får de ikke mer innflytelse i samfunnet? Den franske befolkningen hadde økt kraftig, og de nederst på rangstigen hadde hatt størst vekst. Det var også her arbeidsledigheten hadde økt mest. Høsten 1788 hadde gitt dårlige kornavlinger, og brødprisene gikk opp. Folk er sultne, men kongen og første- og andrestanden fråtser i mat og luksus. Størsteparten av befolkningen sulter; de færreste har råd til mat. De nye tankene fra opplysningsfilosofene får mer rotfeste. Noe er veldig galt med samfunnet - hvorfor skal adelen og presteskapet ha privilegier? Kongen trenger penger, og kaller inn til stendermøte etter råd fra finansministeren, Necker. Necker var populær blant folk fra tredjestanden, og grunnen var at han hadde foreslått å skattlegge adelen. Da de tre stendene møttes i Versailles 5. mai, var det 175 år siden sist en slik stenderforsamling hadde kommet sammen. Forsamlingen skal diskutere hvordan pengeproblemene skal løses, og det er tydelig at skattene må økes mener første- og andrestanden. På tidligere stenderforsamlinger har det vært slik at hver stand hadde en stemme, dersom dette skulle være gjeldende fortsatt, betydde det at tredjestanden kom til å tape alle avstemninger. Tredjestanden mener selvsagt at dette er urettferdig, de mener at det er mer rettferdig at hver representant får hver sin stemme. De har flere representanter enn første- og andrestanden til sammen, og vil på denne måten vinne fram. Kongen er imot å endre avstemningsmåten. Han vet at så lenge første- og andrestanden beholder sine privilegier, så vil de støtte ham. Men nå har tredjestanden fått nok, og flere representanter fra første- og andrestanden støtter tredjestanden. Noen prester og adelsmenn ser hvor urettferdig samfunnet er, selv om de nyter godt av sine fordeler. Den 17 juni boikotter tredjestanden det felles møtet og stenger seg inne i en stor hall i Versailles. Der erklærer de seg som nasjonalforsamling og bestemmer seg for å utarbeide en ny grunnlov for Frankrike. Ryktet sprer seg til Paris, og folket jubler. Revolusjonen er i gang! Kildehenvisninger:
Nye makt og menneske historie 8 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Couder_Stati_generali.jpg http://www.skoletorget.no/abb/samf/frrev/borgrev.htm |