Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

den franske revolusjon

republikk eller monarki?


Den nye grunnloven
I 1791 ble den nye grunnloven vedtatt, og kongen svor ed på den nye grunnloven. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki slik som Storbritannia. Det betydde at kongen ikke lengre hadde all makt, men at makten var delt på flere. Den  nye grunnloven bygde på maktfordelingsprinsippet, folkesuverenitetsprinsippet og økonomisk liberalisme. Økonomisk liberalisme betyr at ikke staten skal styre handelen, men markedets tilbud og etterspørsel. Vi kan huske fra den amerikanske revolusjonen at Storbritannia bestemte at koloniene i Amerika måtte kjøpe te fra dem, og ikke fra Nederland som hadde billigere te. Hvis det hadde vært økonomisk liberalisme hadde kolonistene fått kjøpe den nederlandske teen.
Innbyggerne fikk rettssikkerhet, det vil si at man ikke kan bli dømt uten lov og dom, og 3/4 av alle menn over 25 år fikk stemmerett.

Nasjonalkonventet
Etter at kongen ble fengslet i august 1792, ble Frankrike styrt av Nasjonalkonventet. Det kan være lett å tenke at det nå ville bli fredelig i Frankrike, men den gang ei. Akkurat som politikerne ikke blir enige på Stortinget i Norge i dag, var de heller ikke enige i Frankrike. Det fantes ikke politiske partier den gangen, men det fantes ulike klubber. Disse klubbene hadde sine egne aviser, og spredte sine meninger til folket på den måten. Det var to hovedretninger. Det var de som ville ha et konstitusjonelt monarki, altså beholde kongen, og de som ville at Frankrike skulle være en republikk, altså fjerne kongen.
Vi sier ofte at de som ikke ønsker endring er konservative. De som ønsker endring kaller vi radikale. Nå var det slik at alle i nasjonalkonventet ønsket en endring, det var ingen som ville ha eneveldet tilbake. På den måten kan vi si at alle de politiske klubbene var radikale, men noen var mer radikale enn andre.
20.september 1792 erklærer Nasjonalkonventet Frankrike som republikk. Kong Ludvig 16. og dronning Marie-Antoinette mister nå sine titler. De var fengslet, og ble sett på som fiender av staten. De ble beskyldt for å alliere seg kongedømmene rundt for å slå ned revolusjonen. Med dette begynte en ny tidsregning i Frankrike, og dette var år 1.
Jakobinerklubben
​Det kanskje største og mest innflytelsesrike klubben var Jakobinerklubben, og de mest kjente medlemmene var Maximillian Robespierre, Jean Paul Marat og Georges Danton. Jakobinerklubben ønsket at Frankrike skulle være en republikk, og dette var en meget radikal klubb. De fikk støtte av sanskulottene. Sanskulottene fikk navnet sitt fra langbuksene de brukte, adelsmennene gikk med kortbukser. 

Feuillantklubben
Noen var redde for at revolusjonen skulle bli enda mer radikal, og brøyt derfor med jakobinerne og dannet heller sin egen klubb, Feuillantklubben. Denne klubben ønsket et konstitusjonelt monarki, og støttet derfor Ludvig 16. Kjente medlemmer var blant annet La Fayette og Sieyès. Denne klubben ble oppløst når kongehuset falt.



Krig
Ludvig 16. av fyrstehuset Bourbon ble gift med Marie-Antoinette av fyrstehuset Habsburg. Dette giftermålet ble avtalt av Ludvig 15., Ludvig den 16.bestefar, og Maria Theresia, keiserinne av Det hellige romerske riket, Marie-Antoinettes mor. De to fyrstehusene hadde tidligere vært fiender, og dette giftermålet skulle bygge bro mellom de to fyrstehusene.
Da kongen og dronningen ble oppdaget under sitt fluktforsøk, ble ikke situasjonen akkurat bedre da det begynte å gå rykter om at Marie-Antoinette hadde skrevet om hjelp fra sin bror keiser Leopold 2. av Østerrike.
​
I august 1791 truer keiser Leopold 2. Frankrike med krig, hvis det ble krummet et hår på hodet til den franske kongefamilien. Vanligvis vil et folk frykte krig, men i Frankrike mente mange at en krig ville styrke samholdet, og de rustet seg til krig. Et halvt år senere går Frankrike til krig mot Østerrike.
På det meste var Frankrike i krig mot Østerrike, Preussen, Nederland, Storbritannia og Spania. Nasjonalkonventet hadde tillit så lenge krigen gikk bra for Frankrike, men i 1793 ble det mange tap for Frankrike, og dermed ble det uro.

​Kongen og dronningen henrettes
Da Nasjonalkonventet erklærte Frankrike for republikk var kongen allerede fengslet på grunn av sitt fluktforsøk. Ryktene om kongens landsforræderi surret blant folket, siden han hadde søkt hjelp fra andre monarkier. Ludvig 16. ble dømt til døden med en stemmes overvekt, og henrettet med giljotin 21.januar 1792. Han var fratatt sin tittel og tildelt et vanlig etternavn Capet. Marie-Antoinette ble henrettet 16.oktober 1792. Europa var i sjokk. Hvordan kunne den franske befolkningen ta livet at sin egen konge og dronning?

Jakobinerne tar makten
Når krigen begynte å gå dårlig i 1793, tok jakobinerne over makten i Nasjonalkonventet støttet av sanskulottene. De innførte nå tre komiteer; finanskomiteen, sikkerhetskomiteen og velferdskomiteen. Det som er viktig å merke seg her, er at Nasjonalkonventet ikke lenger representerer folket og mistenksomhet og mistro brer om seg. Det kan du lese mer om under Terroren.

Direktoriet
​Når jakobinernes skrekkvelde faller med henrettelsen av Robespierre oppstår det et maktvakum. Hvem skulle nå styre Frankrike? Noen ønsket å innsette Ludvig 17. på tronen, og dermed gjøre Frankrike til et monarki igjen. Andre ville fortsatt ha republikk. Løsningen ble Direktoriet og målet var å skape ro og orden. Den utøvende makten bestod av fem direktører og en lovgivende nasjonalforsamling. For å sikre seg at ikke noe skulle få for mye makt, ble 1/3 av nasjonalforsamlingen byttet ut hvert år. Det lyktes ikke Direktoriet å skape et stabilt styre, og i 1799 ble Frankrike utsatt for et kupp.
En av direktørene, Sieyès og flere andre, innførte Konsulatet og gjorde seg selv til konsuler ved hjelp av blant annet Napoleon Bonaparte. De trodde kanskje de kunne kontrollere den videre utviklingen, men da hadde de ikke tatt høyde for Napoleon Bonaparte ærgjerrighet.
Picture
Sist redigert 30.10.2017
Kildehenvisninger
https://snl.no/Den_franske_revolusjon 
https://www.mennesket.net/nyere-historie/revolusjoner/den-franske-revolusjon/ 
Palmer, Colton og Kramer: A History of Europe in the Modern World, 11th edition, 2014

Bilder
Antoine-François Callet [Public domain], via Wikimedia Commons
​By Jean Duplessis-Bertaux (1750-1818), d'après un dessin de Jean-Louis Prieur. Reproduction par P. G. Berthault dans les Tableaux historiques de la Révolution française. ([1]) [Public domain], via Wikimedia Commons
By Unknown (French art) (www.paris.fr/portail/Culture) [Public domain], via Wikimedia Commons
​Horace Vernet [Public domain], via Wikimedia Commons
​https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sans-culotte.jpg#filelinks
​Jean Auguste Dominique Ingres [Public domain], via Wikimedia Commons
By (of the translation): no:User:Mathias (User:Mathias-S) (CIA World Factbook) [Public domain], via Wikimedia Commons
https://en.wikipedia.org/wiki/File:Prise_de_la_Bastille.jpg
​
Her kan du lese mer om temaet:
Hovedside
Enevelde
Stendersamfunn
Stenderforsamlingen
Frihet, likhet og brorskap
Kvinnene vil høres
Republikk eller monarki
Terroren
Picture
Picture
Robespierre
Picture
Sieyès
Picture
Kongefamilien på veg tilbake til Paris etter fluktforsøket i 1791
Picture
Slaget ved Valmy 1792
Picture
Sans-culotte, de uten korte bukser
Picture
Napoleon Bonaparte
Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no