republikk eller monarki?Den nye grunnloven
I 1791 ble den nye grunnloven vedtatt, og kongen svor ed på den nye grunnloven. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki slik som Storbritannia. Det betydde at kongen ikke lengre hadde all makt, men at makten var delt på flere. Den nye grunnloven bygde på maktfordelingsprinsippet, folkesuverenitetsprinsippet og økonomisk liberalisme. Økonomisk liberalisme betyr at ikke staten skal styre handelen, men markedets tilbud og etterspørsel. Vi kan huske fra den amerikanske revolusjonen at Storbritannia bestemte at koloniene i Amerika måtte kjøpe te fra dem, og ikke fra Nederland som hadde billigere te. Hvis det hadde vært økonomisk liberalisme hadde kolonistene fått kjøpe den nederlandske teen. Innbyggerne fikk rettssikkerhet, det vil si at man ikke kan bli dømt uten lov og dom, og 3/4 av alle menn over 25 år fikk stemmerett. Nasjonalkonventet
Etter at kongen ble fengslet i august 1792, ble Frankrike styrt av Nasjonalkonventet. Det kan være lett å tenke at det nå ville bli fredelig i Frankrike, men den gang ei. Akkurat som politikerne ikke blir enige på Stortinget i Norge i dag, var de heller ikke enige i Frankrike. Det fantes ikke politiske partier den gangen, men det fantes ulike klubber. Disse klubbene hadde sine egne aviser, og spredte sine meninger til folket på den måten. Det var to hovedretninger. Det var de som ville ha et konstitusjonelt monarki, altså beholde kongen, og de som ville at Frankrike skulle være en republikk, altså fjerne kongen. Vi sier ofte at de som ikke ønsker endring er konservative. De som ønsker endring kaller vi radikale. Nå var det slik at alle i nasjonalkonventet ønsket en endring, det var ingen som ville ha eneveldet tilbake. På den måten kan vi si at alle de politiske klubbene var radikale, men noen var mer radikale enn andre. 20.september 1792 erklærer Nasjonalkonventet Frankrike som republikk. Kong Ludvig 16. og dronning Marie-Antoinette mister nå sine titler. De var fengslet, og ble sett på som fiender av staten. De ble beskyldt for å alliere seg kongedømmene rundt for å slå ned revolusjonen. Med dette begynte en ny tidsregning i Frankrike, og dette var år 1.
Krig
Ludvig 16. av fyrstehuset Bourbon ble gift med Marie-Antoinette av fyrstehuset Habsburg. Dette giftermålet ble avtalt av Ludvig 15., Ludvig den 16.bestefar, og Maria Theresia, keiserinne av Det hellige romerske riket, Marie-Antoinettes mor. De to fyrstehusene hadde tidligere vært fiender, og dette giftermålet skulle bygge bro mellom de to fyrstehusene. Da kongen og dronningen ble oppdaget under sitt fluktforsøk, ble ikke situasjonen akkurat bedre da det begynte å gå rykter om at Marie-Antoinette hadde skrevet om hjelp fra sin bror keiser Leopold 2. av Østerrike. I august 1791 truer keiser Leopold 2. Frankrike med krig, hvis det ble krummet et hår på hodet til den franske kongefamilien. Vanligvis vil et folk frykte krig, men i Frankrike mente mange at en krig ville styrke samholdet, og de rustet seg til krig. Et halvt år senere går Frankrike til krig mot Østerrike. På det meste var Frankrike i krig mot Østerrike, Preussen, Nederland, Storbritannia og Spania. Nasjonalkonventet hadde tillit så lenge krigen gikk bra for Frankrike, men i 1793 ble det mange tap for Frankrike, og dermed ble det uro. Kongen og dronningen henrettes
Da Nasjonalkonventet erklærte Frankrike for republikk var kongen allerede fengslet på grunn av sitt fluktforsøk. Ryktene om kongens landsforræderi surret blant folket, siden han hadde søkt hjelp fra andre monarkier. Ludvig 16. ble dømt til døden med en stemmes overvekt, og henrettet med giljotin 21.januar 1792. Han var fratatt sin tittel og tildelt et vanlig etternavn Capet. Marie-Antoinette ble henrettet 16.oktober 1792. Europa var i sjokk. Hvordan kunne den franske befolkningen ta livet at sin egen konge og dronning? Jakobinerne tar makten
Når krigen begynte å gå dårlig i 1793, tok jakobinerne over makten i Nasjonalkonventet støttet av sanskulottene. De innførte nå tre komiteer; finanskomiteen, sikkerhetskomiteen og velferdskomiteen. Det som er viktig å merke seg her, er at Nasjonalkonventet ikke lenger representerer folket og mistenksomhet og mistro brer om seg. Det kan du lese mer om under Terroren. Direktoriet
Når jakobinernes skrekkvelde faller med henrettelsen av Robespierre oppstår det et maktvakum. Hvem skulle nå styre Frankrike? Noen ønsket å innsette Ludvig 17. på tronen, og dermed gjøre Frankrike til et monarki igjen. Andre ville fortsatt ha republikk. Løsningen ble Direktoriet og målet var å skape ro og orden. Den utøvende makten bestod av fem direktører og en lovgivende nasjonalforsamling. For å sikre seg at ikke noe skulle få for mye makt, ble 1/3 av nasjonalforsamlingen byttet ut hvert år. Det lyktes ikke Direktoriet å skape et stabilt styre, og i 1799 ble Frankrike utsatt for et kupp. En av direktørene, Sieyès og flere andre, innførte Konsulatet og gjorde seg selv til konsuler ved hjelp av blant annet Napoleon Bonaparte. De trodde kanskje de kunne kontrollere den videre utviklingen, men da hadde de ikke tatt høyde for Napoleon Bonaparte ærgjerrighet. 
Sist redigert 30.10.2017
Kildehenvisninger https://snl.no/Den_franske_revolusjon https://www.mennesket.net/nyere-historie/revolusjoner/den-franske-revolusjon/ Palmer, Colton og Kramer: A History of Europe in the Modern World, 11th edition, 2014 Bilder Antoine-François Callet [Public domain], via Wikimedia Commons By Jean Duplessis-Bertaux (1750-1818), d'après un dessin de Jean-Louis Prieur. Reproduction par P. G. Berthault dans les Tableaux historiques de la Révolution française. ([1]) [Public domain], via Wikimedia Commons By Unknown (French art) (www.paris.fr/portail/Culture) [Public domain], via Wikimedia Commons Horace Vernet [Public domain], via Wikimedia Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sans-culotte.jpg#filelinks Jean Auguste Dominique Ingres [Public domain], via Wikimedia Commons By (of the translation): no:User:Mathias (User:Mathias-S) (CIA World Factbook) [Public domain], via Wikimedia Commons https://en.wikipedia.org/wiki/File:Prise_de_la_Bastille.jpg |
Her kan du lese mer om temaet:
Hovedside Enevelde Stendersamfunn Stenderforsamlingen Frihet, likhet og brorskap Kvinnene vil høres Republikk eller monarki Terroren 
Robespierre
Sieyès
Kongefamilien på veg tilbake til Paris etter fluktforsøket i 1791
Slaget ved Valmy 1792
Sans-culotte, de uten korte bukser
Napoleon Bonaparte
|
