Frihet, likhet og brorskapI 1789 ulmer urolighetene i Frankrike. Kongen har pådratt seg en kjempegjeld, og landet er i økonomisk krise etter overdådig levestandard og krigføring i Amerika, blant annet. Finansminister Necker har lenge forsøkt å få kongen til å innføre en skatteordning for 1. og 2. standen slik at landet kan komme seg på fote igjen. Dette nekter kirken og adelen å gjennomføre, og siden kongen ikke hadde noen reell makt over de øverste stendene, ble ikke Necker hørt. Isteden fikk han sparken som finansminister, noe tredjestanden protesterte kraftig mot.
Den 14 juli 1789 gikk det et rykte om at kongens soldater skulle innta Paris. Og ganske riktig; kongen hadde plassert en liten hær utenfor Paris, i tilfelle det skulle oppstå opprør. Ludvik hadde imidlertid ikke sett for seg at innbyggerne i byen ville reise seg i det opprøret som nå skulle finne sted.
Midt i Paris lå en gammel borg, Bastillen. Denne ble i mange år brukt som fengsel, blant annet for folk som ble arrestert på kongelig ordre, uten rettergang. Denne borgen tronet i byen som et symbol på kongens makt, og urettferdigheten som var i samfunnet.
14 juli 1789 var parisierne sinte, og en horde av mennesker dro til Bastillen. Der tømte de et våpenlager, og stormet festningen. Fangevokteren viftet med det hvite flagget til ingen nytte, han ble drept, og hodet hans blir satt på stake. Inne i fengselet fant de sju fanger som de satt fri, den ene av dem hadde vært der i 30 år uten dom. Folk går løs på Bastillen for å rive den, og ved å gjøre dette fjerner de det gamle systemets sterkeste maktsymbol. Fra nå er 14 juli Frankrikes nasjonaldag. Opprøret spredde seg videre fra byen og ut til landsbygda. De store godsene ble stormet og arkivene som inneholdt opplysninger om adelens rettigheter og bøndenes plikter ble brent opp.
Kongen begynte å skjønne hva som var i ferd med å skje, og han dro inn til Paris for å forsone seg med folket sitt - han ga Necker tilbake jobben sin som finansminister og godkjente nasjonalforsamlingen. Kongens hvite flagg ble byttet ut, og flagget som flagget i Paris' gater fra nå var rødt, hvitt og blått. Flagget er revolusjonens flagg- TRIKOLOREN. 
I august 1789 ble adelens og presteskapets privilegier opphevet. De ønsket å bli ferdige med revolusjonen, adelen var skremt, og gikk med på at de ikke skulle ha privilegier framfor andre, og at bøndene skulle slippe å betale avgifter og tiende. Fra nå skulle alle betale skatt til kirken. En kunne ikke lenger arve en tittel, og alle skulle ha like muligheter til å få en stilling eller et verv. De gamle ideene om hierarki og tradisjoner falt i grus under prinsippene fra opplysningstiden "Liberté, égalité, fraternité" - "Frihet, likhet og brorskap". Det ble innført stemmerett, og det ble gjort endringer i rettssystemet slik at alle skulle få prøvd sin sak i en rettssak.
Et nytt og moderne samfunn vokste fram, og 26 august 1789 vedtok nasjonalforsamlingen menneskerettighetene. Her er noen av de viktigste:
|
Her kan du lese mer om temaet:
Hovedside Enevelde Stendersamfunn Stenderforsamlingen Frihet, likhet og brorskap Kvinnene vil høres Republikk eller monarki Terroren 
|