Lønn, FERIEPENGER og skattLønn
Alle som er i vanlig arbeid er lønnsmottakere. De fleste som arbeider får utbetalt det samme hver måned. De har altså fastlønn. Men det er også noen som får betalt for antallet timer de har arbeidet den siste måneden. Da kan lønna variere fra måned til måned. En slik lønn kalles timelønn. I tillegg er det ulike tillegg for å arbeide på ettermiddag, kveld, natt, helger og helligdager. Disse tilleggene varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Hvis man arbeider mer enn 100 prosent en måned får man som regel overtidsbetalt. Hvor mye ekstra man får varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, men alle arbeidsplasser har regler og avtaler de følger. I enkelte yrker kan man i tillegg til fastlønn få provisjonslønn. Det vil si at man får ekstra betalt ut i fra hva man får til av for eksempel salg i jobben sin. Et eksempel her er eiendomsmeglere. |
Videoundervisning om lønn og skatt. Trykk på bildet under og velg kurs 7.1 og 7.2
|
|
Feriepenger
Feriepenger tjenes opp året før ferien skal avvikles, dette kalles opptjeningsåret. Ferieåret er det kalenderåret man tar ut ferien sin. Hvis man ikke har vært i jobb året før har man rett til å ta ferie, men man har ikke rett til å få feriepenger. Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn. Hensikten med feriepenger, er at de skal erstatte lønnsbortfallet når arbeidstaker tar ferie. Feriepengene skal være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Feriepengegrunnlaget er lønnen man har fått utbetalt og skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven for opptjeningsåret. I lønns- og trekkoppgaven står det blant annet hva man har tjent det forrige året og hvor mye skatt man har betalt. Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, men det mest vanlige er at arbeidsplassen utbetaler feriepengene i en bestemt måned, for eksempel juni. Skatt
De fleste som tjener penger, må betale skatt. Unntaket er hvis du tjener under 50 000 (tall fra 2016) i året. Da kan du få et frikort. Det betyr at du slipper å betale skatt. Dette tas ofte i bruk av for eksempel ungdommer som kun har helgejobb eller sommerjobb. Lønnsmottakere får hvert år et skattekort som også arbeidsgiveren får en kopi av. På skattekortet står det hvor mye arbeidsgiveren skal trekke i skatt. Den lønna skatten blir regnet av, heter trekkgrunnlaget. Skatten regnes ut på to måter:
Det vil si at trekkgrunnlaget for beregning av skatt er lønn minus pensjons- og fagforeningstrekk.
I tabellen kan vi lese at hvis trekkgrunnlaget er for eksempel 27600kr betaler man 8261kr i skatt. Skatten trekkes direkte fra lønna og man får da utbetalt 19339kr. Kilder:
ndla.no http://ndla.no/nb/node/122175 http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78190 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar/2015-03-20 http://www.skatteetaten.no/no/Person/Skattekort-og-forskuddsskatt/Utenlandsk-arbeidstaker/Skatt-i-Norge---litt-om-skattesystemet/ Oppdatert 05.02.16 |
I 2014 var gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i Norge 43800 kr i 3.kvartal.
Hvorfor betaler vi skatt?
Staten Norge ønsker alle at vi skal ha mulighet til å gå på skole og lære å lese og regne. Hvis vi blir syke, ønsker vi at vi skal få behandling på sykehus. Vi som bor i Norge har alle glede og nytte av mange velferdsordninger i samfunnet. Dette koster penger. Mange penger. Derfor er det viktig at alle er med på å betale. Dette gjør vi ved å betale skatt. Samfunnet er som en stor felles pengekasse, et spleiselag. Alle skal betale etter evne og motta ytelser når de trenger det. Hvor mye du skal betale kommer an på hvor mye du tjener. I Norge har man et prinsipp om at man skal betale skatt etter evne. 
Last ned arbeidsfila for å jobbe med lønnsberegning.
|
