krysningskjemaFor å kartlegge de arvelige egenskaper kan vi bruke et krysningskjema. Et krysningskjema viser hvilke egenskaper mor og far har, og hvilke muligheter vi har for å arve disse.
Det var munken Gregor Mendel som var en av de første som startet systematisk arbeid med dette, ved at han studerte fagen på erteblomster. For å forklare krysningskjema bruker vi et eksempel: I eksempelet har mor brune øyne, med genkombinasjonen BB, og far blå øyne, med genkombinasjonen bb. Krysningskjemaet blir da slik: 
Her ser vi at avkommet har fire ulike muligheter for hvilken genkombinasjon det ender opp med. Alle er like og har kombinasjonen Bb.
Hvis det skjer en endring i arvematerialet fra en generasjon til den neste, kalles det en mutasjon. Mange av ulikhetene vi ser innenfor en art kommer av mutasjoner. For eksempel er firkløver en kopieringsfeil i planten trekløver, og lys hår for mennesker er en mutasjon som oppstod for ca 20 000 år siden i Nord-Europa. Mennesker kan også styre hvilke egenskaper de vil skal gå i arv. Dette kalles genmanipulasjon. Dette gjøres enten ved at man lager en nøyaktig kopi av et DNA-molekyl, såkalt kloning, eller ved at man tar ut en bit av DNA-molekylet og erstatter den med en annen egenskap. Det kalles ofte "klipp og lim metoden". Sist oppdatert: 29.02.16 - Tore
|