ArvestoffArvestoffet er inni cellekjernene i alle levende vesener. Det er likt for alle celler hos et individ. Inni cellekjernen ligger det et langt molekyl som kalles DNA (deoksyribonukleinsyre). Det er bygget opp på en spesiell måte, og kan ligne på en stige som roterer rundt sin egen akse. Det kan også sammenlignes med en vindeltrapp.
De to "stigebeina" er like, men "trinnene" består av to mindre molekyler som er bundet sammen. Vi har 4 slike mindre molekyler: A (rødt), T (blått), C (gult) og G (grønt). På hvert trinn møtes to av disse molekylene, og det er også slik at det enten er kun A og T eller C og G som binder seg sammen. Cellens egenskaper er helt avhengig av hvordan disse 4 molekylene er satt sammen i DNA-tråden. DNA-molekylet hos mennesker er ca. 2 meter langt. Ved celledeling (noen som skjer hele tiden) kveiler DNA-molekylet seg opp, og danner kromosomer. Mennesker har 46 kromosomer, 23 fra mor og 23 fra far. En liten bit av DNA-molekylet, som bestemmer en egenskap, kalles et gen. Et menneske har ca. 30 000 gener. Et gen er oppskriften på et protein. Denne oppskriften hentes fra DNA-molekylet. Proteinene bygger opp kroppen vår, og bestemmer hvordan vi ser ut. I ulike deler av kroppen bygges ulike proteiner. Proteinene er bygget opp av aminosyrer, som er organiske syrer. Det finnes 20 ulike aminosyrer som bygger proteinene. Aminosyrene bygges sammen i lange kjeder, og blir til proteiner. Film om DNA: http://www3.lokus.no/content?marketplaceId=1000&languageId=1&logicalTitle=content_item_1000_141196555 Film om proteiner: http://www3.lokus.no/content?marketplaceId=1000&languageId=1&logicalTitle=content_item_1000_141196565 Sist oppdatert: 29.02.16 - Tore
|
DNA-molekyl
Kromosom
|
