genvariasjonerAlle organismer har to ulike varianter av samme genet (fra mor og far), som vist på siden om krysningskjema. Ulike genvarianter kan være dominante, eller recessive (vikende).
De dominante genene skrives med stor bokstav i krysningskjemaet. De vil dominere over de recessive genene. Det vil si at egenskapene til de dominante genene er de som vises utad for et individ. De egenskapene du har arvet som er dominante, vil alltid komme fram hos deg. Eksempel på et dominant gen er brune øyne, som da vil dominere over blå. De recessive genene skrives med liten bokstav i krysningskjemaet. De vil ikke vise seg for et individ, uten at du har to recessive gener. Eksempel på recessivt gen er blå øyne. du må ha arvet egenskapen for blå øyne av både mor og far, for at du skal få blå øyne. (Det betyr ikke at foreldrene dine må ha blå øyne). To like utgaver av et gen kalles homozygot (to dominante, eller to recessive gener) To ulike utgaver av et gen kalles heterozygot (et dominant og et recessivt gen). For eksempel er genene for øyenfarge BB, bb eller Bb. BB og bb er homozygote, mens Bb er heterozygot. Det finnes ulike sykdommer som ligger i genene. Noen ligger på det dominante genet, andre på det recessive genet. For eksempel ligger sykdommen Huntingtons disease på det dominante genet. Det vil si at hvis du har arvet denne varianten fra en av foreldrene dine, vil sykdommen slå ut. Cystisk fibrose ligger derimot på det recessive genet, og vil ikke slå ut, hvis du ikke har to like varianter av dette genet. Du kan altså være bærer av cystisk fibrose, uten at du blir syk. Man kan være bærer av ulike sykdommer uten at man vet om det. Hvis det skjer en feil slik at man får et kromosom for mye, altså 47 kromosomer, får man Downs syndrom. http://www3.lokus.no/content?marketplaceId=1000&languageId=1&logicalTitle=content_video_h264_2014.06.12.15.07.51-75 Sist oppdatert: 29.02.16 - Tore
|