|
Kristendommen og hverdagslivet.
Det finnes omtrent 2 milliarder kristne i verden. Det er flest katolikker, over halvparten. Det alle kristne har til felles er at de tror på en allmektig Gud og skaper, og på Jesus som hans sønn og frelser. Gud i kristendommen er en treenig Gud, Faderen, Sønnen og den hellige ånd. Alle kristne har noen handlinger som de regner som hellige. Disse hellige handlingene kalles «sakramenter». Den protestantiske kirken har to, dåp og nattverd. Den katolske og ortodokse kirken har syv, dåp, nattverd, konfirmasjon, ekteskap, skriftemål, presteinnvielse og sykesalving. 1. Dåpen. Man døper som oftest spebarn (3-4 måneder) med vann og korsets tegn. Barna blir da en del av det kirkelige fellesskap. Noen menigheter utfører også voksendåp, for eksempel pinsemenigheter. 2. Nattverden (eukaristien). Det regnes som helligste av sakramentene. Det er et symbol på de troendes fellesskap med hverandre og Gud. Man gjenopplever Jesu siste måltid sammen med disiplene, hvor han brøt brød og skjenket vin og sa «dette er mitt blod, og dette er mitt legeme». Symbolikken er litt ulike i ulike kirkesamfunn. Mens katolikker tror brødet og vinen blir til Jesu blod og legeme, tror protestanter at de kun er et symbol på Jesu blod og legeme. 3. Konfirmasjon. Det er en bekreftelse på dåpen og at man vil fortsette i kirkens fellesskap. Man får undervisning i kirkens lære, og det avsluttes med en seremoni i kirken hvor man bekrefter sin tro. 4. Ekteskap. Det er et tegn på Guds kjærlighet til menneskene. Det skal helst være mellom mann og kvinne, men flere kirkesamfunn (f. eks. den norske kirke) åpner opp for homofile vielser. I mange kirkesamfunn skal man helst ikke skilles. 5. Skriftemål. Man bekjenner sine synder for en prest, og får tilgivelse. Det skal helst gjøres en gang i året. Kirken mener at man trenger å sette ord på det gale man har gjort, slik at man kan legge det bak seg. 6. Presteinnvielse. Biskoper innsetter nye prester, slik at de kan ha messe og utføre nattverd. 7. Sykesalving. Prester smører olje i pannen på alvorlig syke, for trøst. Dette var tidligere kalt "Den siste olje". Messen, eller gudstjenesten, er også felles. Den er som regel på søndag, eller andre helligdager, og man følger et bestemt mønster (liturgi). Helligdager i de kristne kirkene: Jul, da feirer man at Jesus ble født. Julaften, 1. juledag og 2. juledag er helligdager. Påske, da feirer man at Jesus tok all verdens synder på sine skuldre så alle mennesker kan få evig liv. Skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag og 2. påskedag er helligdager. Pinse, da feirer man dagen da den hellige ånd viste seg for disiplene. Jesus hadde lovet å komme tilbake 50 dager etter at han ble korsfestet, derfor var disiplene og flere tusen tilhengere samlet denne dagen. Da den hellige ånd viste seg som ildtunger på himmelen begynte disiplene å tale i tunger, og alle som var samlet hørte Guds budskap på sitt morsmål. Dette regnes som starten på den første kristne menigheten. 1. pinsedag og 2. pinsedag er helligdager. Ellers så har ikke de kristne mange ulike regler å forholde seg til, slik som for eksempel jødedommen og islam har. Det er fordi kristendommen i hovedsak ikke er en gjerningsreligion, men en trosreligion. I kristendommen er det ikke så viktig hva du gjør, men hva du tror. Det er kun gjennom rett tro man kan bli frelst. Også de som har utført dårlige gjerninger kan bli frelst, hvis man tror. |
Temasider kristendommen:
Kristendommen Kristendommen hverdagsliv Kristendommen historie Kristendommens stilling i verden Kristendom - misjon Kristendom - læstadianisme, samisk Kristendommen kunst, arkitektur og musikk Jesu liv Bibelen 
Film som handler om Jesus liv
|