Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

kristendommen

historie

Kristendommens historie
Alle årstall er e.kr.

Ca år 30:
Jesus blir korsfestet og dør. I pinsen møtes disiplene hans (apostlene) og
bestemmer seg for å spre hans lære. De kristne regner dette som kristendommens
opprinnelse. På dette tidspunktet blir kristendommen fortsatt regnet som en
jødisk kult.


År 40-70:
Det drives utstrakt misjonsvirksomhet om Jesus sin lære, først og fremst i det
østlige middelhavsområde. Paulus er sentral i dette arbeidet. I år 50 finner et
kirkemøte sted i Jerusalem, mange regner dette som starten på kristendommen. De
kristne blir forfulgt av romerne, da de regnes som opprørere, som kan skape uro
i den delen av Romerriket.


År 70-120: Ulike menn som behersker det å skrive, begynner å skrive om Jesus, og
hva han gjorde mens han levde. Den første heter Markus, og den siste heter
Johannes. Disse historiene blir til evangeliene i Bibelen. Det finnes også
flere evangelier enn de som er blitt valgt ut til å stå i Bibelen, blant annet
Thomas evangeliet.


År 120-313: De kristne blir utsatt for forfølgelse i Romerriket. De blir drept,
eller fanget og brukt til løvekamper eller liknede.


År 313: Den romerske keiseren «Konstantin den store» gjør kristendommen til en lovlig
religion i Romerriket. Mange mener at det er fordi han selv blir kristen.


År 325: Det første kirkemøtet i Nikea. Det bestemmes at Faderen og Sønnen (altså Gud og Jesus) er av samme vesen. Jesus blir gjort gudommelig.

År 381: Det andre kirkemøtet i Konstantinopel (Istanbul). Det blir avgjort at Faderen
og Sønnen springer ut av "den hellige ånd", og man får treenigheten
(filioque). Den østlige delen av kirken er ikke helt enige med dette. Omtrent
samtidig blir kristendommen gjort til statsreligion i Romerriket.


År 395: Romerriket splittes i en vestlig del (Roma) og østlig del (Konstantinopel).
Vestromerriket kollapser kort tid etterpå, og paven i Roma står alene. Mens
patriarken i Konstantinopel knytter seg til keiseren der.


År 431 og 451: Nye kirkemøter der det blir bestemt at jomfru Maria er Guds mor, og Jesus er fullt Gud og fullt menneske.

År 553: Nytt kirkemøte i Konstantinopel der visse tekster fordømmes. Bibelen, slik vi
kjenner den, ferdigstilles.


År 680-880: Flere kirkemøter, det bestemmes blant annet at Jesus har to viljer, en
menneskelig og en gudommelig. Bildedyrking (ikoner) fordømmes. Man skal ikke
tilbe et bilde, men en Gud. Øst- og vestkirken har også separate kirkemøter.


År 1030: Kristendommen innført av Olav Haraldsson (den hellige) i Norge.

År 1054: Det store skisma. Kirken deles i to, en katolsk del i vest (Roma) og en
ortodoks del i øst (Konstantinopel). Det startet med at paven (Leo IX) lyste
patriarken i Konstantinopel (Mikael I) i bann, og da lyste patriarken paven i
bann, og det endte med at kirken ble splittet. Bakgrunnen for dette var en
strid om hvem som skulle være øverste leder i kirken. Den ortodokse delen
aksepterte ikke pavens ufeilbarlighet, og den katolske kirken aksepterte ikke patriarken
som universell. I tillegg var det strid om Balkan. Det var også strid om
gjæret/ugjæret brød under nattverden. Og den såkalte filioque-striden, som
handler om faderen, sønnen og den hellige ånd; utgår den hellige ånd fra bare
faderen, eller fra både faderen og sønnen?

    
År 1000-1500: Perioden som kalles «høymiddelalderen». Muslimene rykker frem og tar
over området hvor kristendommen oppstod. Dette området blir av kirken regnet
som «det hellige land». Riddere samler seg og reiser på korstog for å befri
«det hellige land» og Jerusalem fra muslimene.


Spesielt den katolske kirken begynner å få mye makt og rikdommer. De selger avlatsbrev (man må betale seg fri fra sine synder), og man starter med inkvisisjon og heksebrenning. På denne tiden eier også kirken store landområder i Europa (mange av disse blir senere nasjonalisert).

Johan Gutenberg finner opp boktrykkerkunsten, og den første boka han trykker er en bibel, på tysk. Dette gjør at vanlige folk kan begynne å lese Bibelen, og man tar bort litt av makten fra prestene, som er de som behersker latin.

1517: Reformasjonen ved Martin Luther - kirken får tre hovedretninger. Luther henger
opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Luther vil gjøre kirken renere og
mer personlig for hver enkelt kristen. Dette er opprinnelsen til den
protestantiske delen av kirken. I 1533 nasjonaliserer Henrik VIII kirken i
England, og bryter med den katolske kirke.

  
1537: Reformasjonen kommer til Norge. Norge (som nå er under Danmark) har til nå vært katolsk, men fra nå regnes Norge som et protestantisk land.

På denne tiden (1500-1800) koloniserer europeere store deler av verden, og det startes en utstrakt misjonsvirksomhet. Mange små, nye, pietistiske menigheter som blir
forfulgt i Europa drar til USA for å utøve troen sin. Mange av disse er såkalte
«vekkelsesbevegelser». Samtidig gjør opplysningstidens tanker om
enkeltmenneskets frihet, at det blir mer vanlig med en egen personlig tro.
Baptister og Metodister er noen av menighetene som oppstår på denne tiden.

  
1800-tallet: Lars Levi Læstadius drar nord i Norge, og starter misjonering blant samene.

Hans Nielsen Hauge får selv en oppvåkning og starter den største vekkelsesbevegelsen i Norge. Han reiser rundt i store deler av Norge og har møter. Han blir fengslet på grunn av dette.

«Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige» (mormonene) grunnlegges av Joseph Smith i USA.
    
1859: Charles Darwin utgir boka «The origin of the species». Denne boken bryter med
kristendommens (og andre religioners) oppfatting om Gud som skaper. Vitenskapen
begynner nå å spille en større rolle i folks liv.


1878: Frelsesarmeen grunnlegges i London av Cathrine og William Booth
     
Rundt 1900: Flere frikirkelige menigheter blir grunnlagt, mange av dem i USA. F. eks.
Pinsebevegelsen og Jehovas vitner.


1922: På grunn av kommunismens fremmarsj i Øst-Europa blir kristne i disse landene
forfulgt. Kommunistenes oppfatning av religion fra Karl Marx sine ord:
«Religion er opium for folket».


1962-1965:
Det andre vatikankonsilet. Det er et stort kirkemøte i den katolske kirken, som
sørger for at den katolske kirke får en mer åpen holdning mot andre
trossamfunn, og at messen kan være på morsmålet.
   
Fram mot vår tid har mange menigheter og kirkeledere blitt mer opptatt av
menneskerettigheter, rettferdighet og likeverd. Eksempler på dette er Martin
Luther King i USA og Desmond Tutu i Sør-Afrika.

Temasider kristendommen:
Kristendommen
Kristendommen hverdagsliv
Kristendommen historie
Kristendommens stilling i verden
Kristendom - misjon
Kristendom - læstadianisme, samisk
Kristendommen kunst, arkitektur og musikk

Jesu liv 
Bibelen
Bilde
Klikk her for å redigere.

Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no