historieKristendommens historie
Alle årstall er e.kr. Ca år 30: Jesus blir korsfestet og dør. I pinsen møtes disiplene hans (apostlene) og bestemmer seg for å spre hans lære. De kristne regner dette som kristendommens opprinnelse. På dette tidspunktet blir kristendommen fortsatt regnet som en jødisk kult. År 40-70: Det drives utstrakt misjonsvirksomhet om Jesus sin lære, først og fremst i det østlige middelhavsområde. Paulus er sentral i dette arbeidet. I år 50 finner et kirkemøte sted i Jerusalem, mange regner dette som starten på kristendommen. De kristne blir forfulgt av romerne, da de regnes som opprørere, som kan skape uro i den delen av Romerriket. År 70-120: Ulike menn som behersker det å skrive, begynner å skrive om Jesus, og hva han gjorde mens han levde. Den første heter Markus, og den siste heter Johannes. Disse historiene blir til evangeliene i Bibelen. Det finnes også flere evangelier enn de som er blitt valgt ut til å stå i Bibelen, blant annet Thomas evangeliet. År 120-313: De kristne blir utsatt for forfølgelse i Romerriket. De blir drept, eller fanget og brukt til løvekamper eller liknede. År 313: Den romerske keiseren «Konstantin den store» gjør kristendommen til en lovlig religion i Romerriket. Mange mener at det er fordi han selv blir kristen. År 325: Det første kirkemøtet i Nikea. Det bestemmes at Faderen og Sønnen (altså Gud og Jesus) er av samme vesen. Jesus blir gjort gudommelig. År 381: Det andre kirkemøtet i Konstantinopel (Istanbul). Det blir avgjort at Faderen og Sønnen springer ut av "den hellige ånd", og man får treenigheten (filioque). Den østlige delen av kirken er ikke helt enige med dette. Omtrent samtidig blir kristendommen gjort til statsreligion i Romerriket. År 395: Romerriket splittes i en vestlig del (Roma) og østlig del (Konstantinopel). Vestromerriket kollapser kort tid etterpå, og paven i Roma står alene. Mens patriarken i Konstantinopel knytter seg til keiseren der. År 431 og 451: Nye kirkemøter der det blir bestemt at jomfru Maria er Guds mor, og Jesus er fullt Gud og fullt menneske. År 553: Nytt kirkemøte i Konstantinopel der visse tekster fordømmes. Bibelen, slik vi kjenner den, ferdigstilles. År 680-880: Flere kirkemøter, det bestemmes blant annet at Jesus har to viljer, en menneskelig og en gudommelig. Bildedyrking (ikoner) fordømmes. Man skal ikke tilbe et bilde, men en Gud. Øst- og vestkirken har også separate kirkemøter. År 1030: Kristendommen innført av Olav Haraldsson (den hellige) i Norge. År 1054: Det store skisma. Kirken deles i to, en katolsk del i vest (Roma) og en ortodoks del i øst (Konstantinopel). Det startet med at paven (Leo IX) lyste patriarken i Konstantinopel (Mikael I) i bann, og da lyste patriarken paven i bann, og det endte med at kirken ble splittet. Bakgrunnen for dette var en strid om hvem som skulle være øverste leder i kirken. Den ortodokse delen aksepterte ikke pavens ufeilbarlighet, og den katolske kirken aksepterte ikke patriarken som universell. I tillegg var det strid om Balkan. Det var også strid om gjæret/ugjæret brød under nattverden. Og den såkalte filioque-striden, som handler om faderen, sønnen og den hellige ånd; utgår den hellige ånd fra bare faderen, eller fra både faderen og sønnen? År 1000-1500: Perioden som kalles «høymiddelalderen». Muslimene rykker frem og tar over området hvor kristendommen oppstod. Dette området blir av kirken regnet som «det hellige land». Riddere samler seg og reiser på korstog for å befri «det hellige land» og Jerusalem fra muslimene. Spesielt den katolske kirken begynner å få mye makt og rikdommer. De selger avlatsbrev (man må betale seg fri fra sine synder), og man starter med inkvisisjon og heksebrenning. På denne tiden eier også kirken store landområder i Europa (mange av disse blir senere nasjonalisert). Johan Gutenberg finner opp boktrykkerkunsten, og den første boka han trykker er en bibel, på tysk. Dette gjør at vanlige folk kan begynne å lese Bibelen, og man tar bort litt av makten fra prestene, som er de som behersker latin. 1517: Reformasjonen ved Martin Luther - kirken får tre hovedretninger. Luther henger opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Luther vil gjøre kirken renere og mer personlig for hver enkelt kristen. Dette er opprinnelsen til den protestantiske delen av kirken. I 1533 nasjonaliserer Henrik VIII kirken i England, og bryter med den katolske kirke. 1537: Reformasjonen kommer til Norge. Norge (som nå er under Danmark) har til nå vært katolsk, men fra nå regnes Norge som et protestantisk land. På denne tiden (1500-1800) koloniserer europeere store deler av verden, og det startes en utstrakt misjonsvirksomhet. Mange små, nye, pietistiske menigheter som blir forfulgt i Europa drar til USA for å utøve troen sin. Mange av disse er såkalte «vekkelsesbevegelser». Samtidig gjør opplysningstidens tanker om enkeltmenneskets frihet, at det blir mer vanlig med en egen personlig tro. Baptister og Metodister er noen av menighetene som oppstår på denne tiden. 1800-tallet: Lars Levi Læstadius drar nord i Norge, og starter misjonering blant samene. Hans Nielsen Hauge får selv en oppvåkning og starter den største vekkelsesbevegelsen i Norge. Han reiser rundt i store deler av Norge og har møter. Han blir fengslet på grunn av dette. «Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige» (mormonene) grunnlegges av Joseph Smith i USA. 1859: Charles Darwin utgir boka «The origin of the species». Denne boken bryter med kristendommens (og andre religioners) oppfatting om Gud som skaper. Vitenskapen begynner nå å spille en større rolle i folks liv. 1878: Frelsesarmeen grunnlegges i London av Cathrine og William Booth Rundt 1900: Flere frikirkelige menigheter blir grunnlagt, mange av dem i USA. F. eks. Pinsebevegelsen og Jehovas vitner. 1922: På grunn av kommunismens fremmarsj i Øst-Europa blir kristne i disse landene forfulgt. Kommunistenes oppfatning av religion fra Karl Marx sine ord: «Religion er opium for folket». 1962-1965: Det andre vatikankonsilet. Det er et stort kirkemøte i den katolske kirken, som sørger for at den katolske kirke får en mer åpen holdning mot andre trossamfunn, og at messen kan være på morsmålet. Fram mot vår tid har mange menigheter og kirkeledere blitt mer opptatt av menneskerettigheter, rettferdighet og likeverd. Eksempler på dette er Martin Luther King i USA og Desmond Tutu i Sør-Afrika. |
Temasider kristendommen:
Kristendommen Kristendommen hverdagsliv Kristendommen historie Kristendommens stilling i verden Kristendom - misjon Kristendom - læstadianisme, samisk Kristendommen kunst, arkitektur og musikk Jesu liv Bibelen 
Klikk her for å redigere.
|