læstadianisme og samisk kirkeliv
.
Læstadianisme Læstadianismen er en bevegelse innenfor Den norske kirke. Bevegelsen startet hos samene i Lappland i Sverige og ble startet av Lars Levi Læstadius. Læstadius ble født nord i Sverige i 1800. Familien hans drev en gård som lå langt fra nærmeste nabo. Faren drakk mye alkohol og kunne være voldelig. Læstadius utdannet seg til prest og arbeidet blant samene. Det var i en samtale Milla Clemetsdotter at Læstadius forsto hvordan han skulle få mennesker til å gå mer i kirken, våkne opp fra sin sløvhet og umoral. I prekenene sine tok han kraftig oppgjør med alkohol, vold og kriminalitet. Bevegelsen fikk fotfeste hos flere enn samene. Det finnes rundt 50.000 læstadianere. Grunntanken i læstadianismen handler om den enkeltes erfaringer med kristentroen. Læstadianerne har en enkel livsstil. De avstår fra alkohol, kortspill, kino, teater, dans, popmusikk og uteliv. Kvinner har langt hår og går helst i skjørt. Hjem og forsamlingslokaler er enkelt innredet. Samisk kirkeliv Samene hadde bodd lenge i Norge før de er omtalt i noen av de historiske kildene, men det er ingen som vet helt nøyaktig årstall. Starten på den førkristne samiske religionen handler om Sjamanismen. I denne religionen så er verden delt inn i tre, det finnes levende mennesker i alle tre, men menneskene bor i den ene. Sametrommer, sang og joiking var en viktig del.. En sjaman er en person som kan falle i transe og oppsøkte en annen verden, ofte ved hjelp av trommene. Presten Thomas von Westen ledet misjonsarbeidet blant samene i begynnelsen av 1700-tallet. Han likte ikke hvordan sjamanismen utbredte seg blandt samene. Han samlet inn trommer og brant dem, han synes heller det var viktig at samene fikk et personlig forhold til Gud. I 1736 ble konfirmasjonen innført, og med den kom en systematisk opplæring i den kristne tro Opprøret i Kautokeino Opprøret var en kamp mot fattigdom og urett. Folket i nord levde under svært fattige forhold. Norge og Sverige la harde skatter på den samiske befolkningen. Den lovlige og ulovlige brennevinshandelen ødela samenes økonomi og levevilkår. I 1851 oppsto det uro under en gudstjeneste i Skjervøy kirke. En gruppe samer laget bråk fordi de mente presten ikke holdt seg til den rette lære. Myndighetene så på opprøret som en trussel mot storsamfunnet og straffet folket. 22 samer som tilhørte læstadianerne ble tiltalt og fikk dommer på over to år. Dommene ble anket, men Høyesterett stadfestet dem. Samene i Kautokeino opplevde denne straffen som svært urettferdig. I november i 1852 gikk en gruppe samer til angrep på myndighetene. En handelsmann og en lensmann ble drept. Presten og familien hans ble pisket. Men samene ble overmannet og arrestert, og fem av dem ble dømt til døden. To av de fem ble henrettet, mens tre ble benådet til livsvarig straff. Læstadius og hans medarbeidere var motstandere av vold og maktbruk. Opprøret i Kautokeino var et uttrykk for folks kamp mot urett og undertrykkelse. Sametinget ble opprettet i 1989 og er et folkevalgt organ for å fremme samenes språk, kultur og livsform. Samisk kirkeråd ble opprettet i 1992 og skal arbeide for at det samiske kirkeliv blir tatt vare på som en naturlig, nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke. Kildehenvisninger: https://rle-nett.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1280524&sec_tid=1280528 https://rle-nett.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1280528 |
Temasider kristendommen:
Kristendommen Kristendommen hverdagsliv Kristendommen historie Kristendommens stilling i verden Kristendom - misjon Kristendom - læstadianisme, samisk Kristendommen kunst, arkitektur og musikk Jesu liv Bibelen 
|