Mæla ungdomsskole
  • Hjem
  • Norsk
    • Skriftlig kommunikasjon >
      • Kreative tekster >
        • Fortelling
        • Novelle >
          • Mikrotekstar
        • Essay
        • Kåseri
        • Hvordan innlede en fortelling
        • Lyrikk
        • Drama
      • Sammensatte tekster >
        • Reklame
        • Tegneserier
        • Avis
        • Film >
          • Musikkvideo
          • Analyse
      • Argumenterende tekster >
        • Argumenterende artikkel
        • Leserinnlegg
      • Informative og reflekterende tekster >
        • Bokmelding
        • Små-artikkel
    • Muntlig kommunikasjon >
      • Litterær samtale
      • Fordypningsoppgave
      • Å snakke om skjønnlitteratur
      • Å sammenligne to tekster
    • Språk, litteratur og kultur >
      • Litteraturhistorie
      • Språkhistorie
      • Dialekter
      • Samisk
    • Grammatikk >
      • Bokmål
      • Nynorsk >
        • Substantiv
        • Verb
        • Pronomen og eigedomsord
        • Adjektiv (nynorsk)
        • Arbeidsoppgåver
    • Tekster >
      • Noveller >
        • Karen - A. Kielland
        • Eg står her og skal slå opp med ei jente
        • Dypfryst - R. Dahl
        • Att döda ett barn - Dagerman
        • Hjemkomsten - Khamis
        • Stilskriving mens fuglane flyg forbi
        • Glemsomheden og Gud
        • Matt 18.20
        • Faderen
        • Skolegutt
        • Inn fra regnet
        • Karens jul
        • En nesten pinlig affære
        • Av en født forbryters dagbok
        • Kruttrøyk
        • Der nede sørger de ikke
        • Lillebror
        • Hjemreisa
        • Første møte
      • Lyrikk
      • Eventyr
      • Drama >
        • Henrik Ibsen
        • Sonen
      • Romaner og romanutdrag >
        • Victoria, Knut Hamsun
        • Himmelkyss
  • Matematikk
    • Tall og algebra >
      • Tall
      • Regler og formler
      • Økonomi
      • Algebra
    • Geometri og måling >
      • Omkrets, areal, volum
      • Pytagoras og formlikhet
    • Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk >
      • Statistikk
      • Sannsynlighet og kombinatorikk
    • Funksjoner
  • Engelsk
    • Grammar >
      • Lesestrategier
    • Language and Grammar >
      • British and American English
    • Communication >
      • How to say it
      • How to write >
        • Writing Course
        • Paragraphs
        • Connectives
      • The Media
    • Culture >
      • Freedom fighters
      • Travel
      • The 60's
      • War and Peace
      • Being Young
      • The Vikings
      • Our Heritage
    • Society >
      • The USA >
        • From colonies to superpower
        • A Nation Of Immigrants
        • The Wild West
      • The UK
      • Ireland
      • Australia
      • The story of an empire
    • Literature and Film >
      • Of Mice and Men
      • The Hitchhiker
      • O, Romeo, Romeo
      • The World of Roald Dahl
      • Cartoons and comics
      • Storytelling
      • Reading for fun
  • Naturfag
    • Laboratoriearbeid >
      • Sikkerhet på lab
    • Kjemi >
      • Syrer og baser
      • Periodesystemet 1
      • Periodesystemet 2
      • Organisk kjemi
    • Kropp og helse >
      • Pubertet og prevensjon
      • Seksualitet
      • Fosterutvikling og fødsel
      • Helse og livsstil
      • Hormon- og nervesystemet
      • Genetikk
      • Lys og syn
    • Energi og elektrisitet >
      • Fysikk
      • Elektrisitet
      • Energikilder
    • Jordas utvikling >
      • Dyre- og planteceller
      • Teorier om jordas opprinnelse
      • Evolusjon
      • Økologi
      • Universet
  • Samfunnsfag
    • Historie >
      • Norges historie >
        • Norge frem mot 1814
        • Norge fra 1814-1914
        • Norge fra 1900 til i dag
      • Opplysningstida >
        • Den amerikanske revolusjon
        • Den franske revolusjon
        • Napoleon
      • Industrielle revolusjon
      • Imperialismen
      • 1. verdenskrig
      • Den russiske revolusjon
      • Mellomkrigstida
      • 2. verdenskrig
      • Kald krig
      • Midtøsten
    • Geografi >
      • Kart >
        • Norge
        • Europa
        • Verden
      • Jordas indre og ytre krefter
      • Befolkning >
        • Norges befolkning
      • Natur- og kulturlandskap
    • Samfunnskunnskap >
      • Forbrytelse og straff
      • Bærekraftig utvikling
      • Ideologier >
        • Ismer >
          • Liberalisme
          • Kommunisme
          • Fascisme
          • Nazisme
      • Glemte kriser
      • Styresett og politikk >
        • Styresett
        • Norsk politikk >
          • Stortinget
          • Kommuner og fylker >
            • Slik styres en kommune
      • Menneskerettigheter
    • Kildekritikk
  • KRLE
    • Kristendommen
    • Katolsk og ortodoks kristendom >
      • Katolsk kristendom
      • Ortodoks kristendom
    • Jødedommen
    • Islam
    • Hinduisme
    • Buddhisme
    • Livssynshumanismen
    • Religiøst mangfold >
      • Tekster fra ulike religions- og trossamfunn
      • Nyreligiøsitet
      • Religion, vitenskap og religionskritikk
      • Noen mindre religions- og trossamfunn
    • Filosofi og etikk >
      • Filosofi - å undre seg >
        • Noen viktige filosofer
      • Etikk og moral
      • Å leve sammen >
        • Identitet
        • Forelskelse
  • Engelsk fordypning
    • Grammatikk
    • Kultur
    • Oppgaver
    • Ordbank
    • Oral Presentation
  • Kunst & håndverk
    • Visuell kommunikasjon
    • Design
    • Kunst
    • Arkitektur
  • Spansk
    • Tekster 1 >
      • Presentaciones
      • ¡Cumpleaños feliz!
      • Mi familia
      • El colegio
      • Mi tiempo libre
    • Tekster 2 >
      • ¿Vamos al zoo?
      • Tengo hambre
      • Mi casa, tu casa
      • La ciudad
    • Tekster 3 >
      • Hace buen tiempo
      • El viaje
      • Mis vacaciones
      • Mi ciudad, mi pais
      • ¡Buen provecho!
      • Una semana típica
      • ¿Amor o amistad?
      • Mi futuro
    • Grammatikk >
      • Substantiv
      • Artikler
      • Pronomen
      • Regelrette verb
      • Uregelrette verb
      • Refleksive verb
      • Adjektiv
      • Adverb
      • Bindeord
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • ¿Porqué estudiar español?
      • México lindo y querido
      • ¡Qué viva España!
    • Ordbank
    • Ressurser
    • Planer >
      • 8. trinn
      • 9. trinn
      • 10. trinn
  • Fransk
    • Tekster 1
    • Tekster 2
    • Tekster 3
    • Grammatikk >
      • Les chiffres
      • Les articles
      • Le passé composé
      • les verbes
      • les adjectifs
      • Les prépositions
      • L`heure
      • Les noms
      • La négation
      • Le temps
    • Oppgaver
    • Kultur >
      • En Corse
      • Les vacances
      • Elle m`aime?
      • Le Maroc
    • Ordbank
    • Nettressurser
  • Musikk
    • Praktisk musikk >
      • Spill
      • Sang
      • Rytme
      • Komponering
    • Musikkhistorie >
      • Middelalderen
      • Renessansen
      • Barokken
      • Wienerklassismen
      • Romantikken
      • 1900-tallet >
        • Blues
        • Country
        • Rock
        • Beat
        • Reaggae
        • Pop
        • HipHop
    • Teori >
      • Notelære
  • Kroppsøving
    • Ballspill
    • Dans/turn
    • Egentrening
    • Friidrett
    • Grunntrening >
      • Bevegelighet
      • Styrke
      • Spenst
      • Utholdenhet
    • Orientering
    • Svømming
    • Teori
    • Vinteridrett
  • IKT
    • Kildekritikk
  • Reisegruppa på 10.trinn

Ikke fornybar energi

Ikke fornybar energi- Fossilt brennstoff  og  kjernekrAFT

Lærestoff
Energi
Fornybar energi
Ikke-fornybar
energi

Ikke-fornybare energikilder
Energikilder som er lagret i naturen og som ikke fornyer seg innenfor et menneskelig tidsperspektiv. Disse må derfor sees på som et lager av energi som kan gå tom.
Til de ikke-fornybare energikildene regnes: 
  1. Olje, naturgass og kull. Disse energikildene er dannet i jorden av forråtnede plante- og dyrerester, og kalles derfor også for fossil energi.
  2. Uran og thorium, som brukes til produksjon av kjernekraft. Disse er ikke fossile, men radioaktive grunnstoffer som i løpet av millioner av år brytes naturlig ned i naturen.
Prosessen med å omdanne plante- og dyrerestene til nyttbare energikilder tar mange millioner år. Når energikildene er brukt opp, tar det veldig lang tid å danne nye, og det er derfor de kalles ikke-fornybare. Når vi forbrenner fossile energikilder dannes klimagassen CO2 (Karbondioksid).

​

Picture
Fossile brennstoff
Olje, gass og kull kalles gjerne fossile brennstoff fordi de er dannet av planter og dyr som døde for millioner av år siden. De regnes som ikke-fornybare fordi de bruker så lang på å dannes at de ikke vil fornyes i et menneskelig perspektiv. Man kan si at de fossile brenslene er lagret energi fra sola, fordi energien som det organiske materialet er laget av stammer fra energien fra sola som blir omgjort ved fotosyntesen.

Dannelsen av olje og gass
Olje og gass dannes av dødt organisk materiale (døde plante- og dyrerester) som blir avsatt på havbunnen. I noen tilfeller er det slik at det ikke er nok oksygen i vannet til at det organiske materialet råtner og dermed blir det en del sedimentene som avsettes på havbunnen. Når det organiske materialet presses sammen med slam og leire blir det omdannet til leirstein. Over millioner av år med høyt press og høy temperatur omdannes det døde organiske materialet til olje og gass. Når temperaturen blir 75 grader dannes olje. Blir temperaturen over 150 grader dannes naturgass. Den bergarten der oljen dannes kalles kildebergarten.
Fordi olje og gass er lettere enn vann vil det det stige mot overflaten gjennom bergartene som befinner seg over den oljerike leirsteinen. Disse bergartene kalles reservoarbergarter. Reservoarbergartene er gjerne porøse. Det betyr at det er mye hulrom mellom hvert mineralkorn. Oljen vil vandre gjennom de porøse bergartene og flyte til overflaten dersom det ikke finnes noe som hindrer dem fra det. Dersom det befinner seg en tettere bergart over reservoarbergarten hindres oljen fra å flyte ut av reservoarbergarten og oljen blir lagret. En slik bergart kalles en takbergart.
I tillegg til en kildebergart, en reservoarbergart og en takbergart må reservoarbergarten ha en form som gjør at oljen samler seg under takbergarten. Dette kalles en forkastningsfelle.



 














Utvinning av olje og gass
Når oljeselskapene skal lete etter olje bruker de store skip til å kartlegge berggrunnen. Fra skipene sendes det ut lydbølger som reflekteres på havbunnen og sendes tilbake til skipene. Dette kalles seismiske undersøkelser. Ulike bergarter reflekterer ulike lydsignaler tilbake, og disse lydbølgene kan tolkes for å lage kart av berggrunnen.
Dersom disse undersøkelsene viser at det er sannsynlig at det finnes olje i berggrunnen starter man med prøveboringer. For å komme ned til oljen må man gjerne bore flere tusen meter ned i jordskorpa. For å bore ned i berggrunnen bruker man en borestreng. Borestrengen består av rør på omtrent 10 meter som skjøtes sammen etter hvert som man kommer dypere ned i berggrunnen.
I enden av borestrengen har man en borekrone, som graver seg ned i berggrunnen. Denne slites når den graver seg nedover og vil etter hvert måtte byttes ut. For å bytte borekronen må hele borestrengen demonteres og dette er tidkrevende og kostbart arbeid. Etter hvert som hullet bores forsegles veggene slik at hullet ikke skal kollapse.
 
Bearbeiding av råolje
Når olje og gass har blitt henter opp fra berggrunnen fraktes det til et raffineri. I raffineriet behandles oljen og gassen slik at de ulike forbindelsene skilles fra hverandre. Først varmes alt opp til 400 grader. Dette gjør at de fleste forbindelsene fordamper. Videre føres dampen inn i et destillasjonstårn. Her kjøles forbindelsene ned igjen. Fordi de ulike forbindelsene fordamper ved ulike temperaturer vil de også kondensere (gå over til væskeform) ved ulike temperaturer. Ved å senke temperaturen trinnvis kan de ulike stoffene samles og skilles ut etter hvert som temperaturen synker. Slik skiller man ut ulike stoffer som parafin, lett gassolje, tung gassolje, tung fyringsolje, asfalt, og gassene metan, propan og butan. De tyngste stoffene kondenserer først.
 

Picture

Dannelse av kull
Kull er også et fossilt brensel. Mens olje og gass stammer fra dødt organisk materiale som ble avsatt på havbunnen, stammer kull fra organisk materiale som ble avsatt på landjorda. Kull har blitt dannet i områder der det for flere millioner år siden var store skogområder. Prosessen for å danne kull er ganske lik prosessen som foregår når olje og gass dannes. Når trær dør vil de vanligvis råtne. I noen områder, særlig i myrlendt terreng, var tilgangen på oksygen så lav at trærne ikke råtnet, men heller ble omdannet til torv. Over tid ble tykke torvlag dannet og begravet dypere og dypere ned i bakken. Over tid ble torvlagene omdannet til kull, grunnet høyt trykk og temperatur. I dag er kull en av de viktigste energikildene vi har, og brukes blant annet i kullkraftverk for å produsere elektrisitet.
 


​

Atomkraftverk
​

Kildehenvisninger:
Sist oppdatert 21.03.18
Mæla ungdomsskole  |  Gamlegrensa 9  |  3747 Skien
35 51 95 00  |  mela.ungdomsskole@skien.kommune.no