Fornybar energi |
|
Fornybar energi er energi som aldri går tapt. Den deltar i et evig kretsløp som fornyer seg selv kontinuerlig i løpet av relativt kort tid.
Alle de fornybare energikildene våre, bortsett fra jordvarme, har i utgangspunktet fått energien sin fra sola. |
Vannkraft
|
Når vi henter ut elektrisk strøm ved å bruke vann, kalles det vannenergi. I flere hundre år har man utnyttet energien i vann til å male kortn, drive sagbruk og fabrikker. Industriområdene lå tidligere derfor alltid ved elver.
Vannet går i et kretsløp, hvor det varmes opp av sola og fordamper, så avkjøles det og kondenseres, før det faller ned på jorda som vann eller snø. |
|
Vann eller snø som er høyt oppe har stillingsenergi, som blir til bevegelsesenergi i vannets vei ned elvene. For å omdanne energien til ernergi vi kan bruke, passerer det gjennom roterende turbiner som driver elektriske generatorer. Det er dette som gjør at vi kan hente ut elektrisk strøm fra vannet.
For å kunne tilpasse strømproduksjonen etter behov, kan vi lage demninger. Da sparer vi på vannet med høy stillingsenergi frem til vi slipper det ut gjennom vannkraftverket, og kan lage elektrisk energi når det trengs.
For å kunne tilpasse strømproduksjonen etter behov, kan vi lage demninger. Da sparer vi på vannet med høy stillingsenergi frem til vi slipper det ut gjennom vannkraftverket, og kan lage elektrisk energi når det trengs.
Bølgekraft
|
Bølger i havet transporterer store mengder energi. I et bølgekraftverk har du et tårn hvor bølgende setter vannet i bevegelse. Luftmassen som er over vannet settes dermed i bevegelse som driver turbinen i toppen av tårnet. Turbinen driver en generator som produserer elektrisk energi.
|
Vindkraft
|
Vind er luft i bevegelse, som kommer av ulikheter mellom lufttrykk, som igjen kommer av temperaturforskjeller forårsaket av sola.
Vinden kan brukes direkte ved å seile med seilbåt, men vi kan også produsere elektrisk energi ved hjelp av vindmøller. De moderne vindmøllene kalles vindturbiner. Vinden dreier turbinbladene rundt, rotasjonen overføres til en generator som lager elektrisk strøm. |
|
Danmark er et av landene som har kommet lengst i å utnytte vindkraft, og de har et mål om at vindenergi skal delle 50 % av Danmarks strøm-behov innen 2030. I Norge har vi hatt så mye vannkraft at det har vært nedprioritert med vindmøller, i tillegg er det mye hardt vær som kan gi store belastninger på vindmøller som plasseres i Norge.
Solcellekraft
|
|
Solceller består av materialer hvor det oppstår elektrisk strøm når de blir utsatt for sollys. Det vanligste stoffet er silisium, et grunnstoff som Norge har god tilgang på.
Solceller er dyre å produsere, og solceller blir derfor stort sett brukt steder hvor det ikke er vanlig strømnett, f.eks på hytter. Utviklingen går fremover og prisen synker, så etter hvert vil vi kanskje se solcellepaneler flere steder. |
Sola brukes også som energikilde uten at det jgøres om til elektrisk strøm, ved at den varmer opp hus og andre ting. Når man bygger hus planlegger man plassering og størrelse på vinduer ut fra hvor sola treffer. Ved å fange solvarme kan man redusere behovet for annen oppvarming.
Man kan også ha solfangere med overflater som rettes mot sola og fanger varme, som så ledes dit man trenger varmen, f.eks gulvvarme eller varmtvannstank.
Man kan også ha solfangere med overflater som rettes mot sola og fanger varme, som så ledes dit man trenger varmen, f.eks gulvvarme eller varmtvannstank.
Bioenergi
|
Energi som kommer fra organisk materiale, kalles bioenergi. Plantene har lagret energi fra sollyset gjennom fotosyntesen, og ved at vi f.eks brenner ved, utnytter vi den samme energien til oppvarming. Vi sier at det er miljøvennlig selv om det frigjøres karbondioksid ved forbrenning, fordi dette uansett ville blitt frigjort ved at det ligger og råtner.
|
|
Bioenergi kan brukes direkte til oppvarming, eller det kan produseres elektrisk energi fra bioenergi ved hjelp av dampturbiner og generatorer.
Andre former for fornybare energikilder:
- Saltkraft - et saltkraftverk plasseres der saltvann og ferskvann møtes. Vannet ledes inn på hver sin side av en membran, og saltkonsentrasjonen får ferskvannet til å strømme gjennom membranen. Det blir et overskudd av vann på den ene siden, som kan drive en turbin.
- Jordvarme - henter varme fra jordas indre. Man pumper opp varmt grunnvann eller sender væske/damp gjennom rør som går ned i bakken. På Island kommer 85 % av husoppvarming fra jordvarme.
Kildehenvisninger:
Trigger 10, Damm, Finstad og Kolderup, 2008
Tellus 10, Aschehoug, Ekeland m.fl., 2008
Videoer fra Energisenteret
Bilde
Trigger 10, Damm, Finstad og Kolderup, 2008
Tellus 10, Aschehoug, Ekeland m.fl., 2008
Videoer fra Energisenteret
Bilde
Sist oppdatert 29.02.16 av Elise