Holocaust
Begrepet Holocaust blir først og fremst brukt om det folkemordet nazistene gjennomførte på jøder før og under andre verdenskrig, men det var også andre grupper med mennesker som ble betraktet som mindreverdige og som ble forsøkt utryddet. Sigøynere, slavisk befolkning (Øst-Europa), homofile, funksjonshemmede, hjemløse, prostituerte. Jehovas vitner, frimurere og politiske motstandere, særlig kommunister, ble også sendt til utryddelsesleirene.
Holocaust er opprinnelig et gresk ord og betyr brennoffer, eller fullstendig utbrent, noe som viste til hedenske dyreofringer. Selv brukte nazistene (nasjonalsosialistene) begrepet «den endelige løsningen» da de kom fram til svaret på «jødespørsmålet». Forfølgelse av jøder i Tyskland før krigen Etter at Hitler og partiet hans kom til makten i Tyskland i 1933, var politikken deres å utestenge de ca. 525 000 tyske jødene fullstendig fra samfunnet. Jødespørsmålet skulle løses ved at jødene forlot landet frivillig, og hvis de ikke gjorde det, skulle de drives vekk ved hjelp av lover som gjorde det umulig for dem å bli i Tyskland. Boikott og anti-jødiske lover Det ble satt i gang boikottaksjoner mot jødiske forretninger, butikker, advokatkontor og legekontor. Det kom lover som forbød jøder å jobbe i statlige yrker, på universiteter og på skoler fordi de ikke var av det nazistene kalte «arisk avstamning». Man brente bøker som ble regnet som «utyske» fordi de var skrevet enten av jødiske forfattere eller av forfattere som ikke hadde samme politiske oppfatning som nasjonalsosialistene når det gjaldt rasespørsmål. I 1935 kom nye lover som sa at jøder ikke kunne gifte seg eller ha seksuell omgang med «ikke-jøder». Hensikten var å holde «den ariske rase» ren. Ifølge lovene var man jøde hvis minst tre av besteforeldrene var det, og man kunne også være «halvjødisk». Krystallnatten Enda verre ble det i 1938. Jødiske butikker i Berlin ble tilgriset, massevis av jøder ble beskyldt for å være asosiale og kriminelle og dermed arrestert. (En asosial person er en person som ikke kan innordne seg i samfunnet). Under det som kalles Krystallnatten, fra 9. til 10. november samme år, ødela nazistene flere tusen synagoger, jødiske butikker og leiligheter. Navnet sitt har denne natta fått etter alle de knuste vindusglassene som lå i gatene. Rundt 100 jøder ble drept, og ca.30 000 jødiske menn ble deportert til konsentrasjonsleirer (leirer med brutalt vakthold og streng disiplin). Først etter at familiene deres hadde lovet å forlate Tyskland, ble de sluppet fri. Forfølgelsespolitikken utvides Et par dager etter Krystallnatten ble det forbudt for jøder å eie forretninger og håndverksbedrifter. Jødisk kapital ble beslaglagt, eiendom og smykker tvangssolgt. I tillegg måtte alle jøder gå med et identitetskort som det var stemplet en «J» på. Som bærer av dette identitetskortet kunne man ikke komme inn verken på bibliotek, kino, teater, museer eller svømmehaller. Neste steg ble å utelukke jødiske barn fra tyske skoler. På parkbenker og restauranter hang det skilt der det sto for eksempel «Bare for ariere» eller «Ingen adgang for jøder». Jødene kunne heller ikke eie biler. Stengte grenser På grunn av den nasjonalsosialistiske forfølgelsespolitikken ønsket nå stadig flere jøder å forlate Tyskland. Problemet var bare at det var få land som ville ta imot dem. Verken USA eller Europa ville ta imot alle jødene som ønsket seg vekk fra nazistene. På en konferanse i 1938 ble det klart at det eneste landet i verden som var villig til å ta imot de flyktende jødene, var Den dominikanske republikk. Mange jøder ble værende i Tyskland fordi de håpet at hvert nytt tiltak mot dem skulle bli det siste. De som reiste, ble fratatt alle eiendelene sine ved utreise. I oktober 1941 forbød tyske myndigheter jødene å emigrere (flytte fra landet). På det tidspunktet hadde myndighetene lagt andre planer for dem. Under selve krigen Lebensraum (livsrom) for den germanske rasen var en begrunnelse nazistene brukte når de utvidet riket sitt ved å okkupere andre land. Denne begrunnelsen brukte de også for å bortvise og utrydde jødene. (Du kan finne ut mer om folkemordet på jødene under lenkeknappen til høyre). Utviklingen i Øst-Europa Etter at Hitler invaderte Polen 1.september 1939, fikk nazistene et enda større «jødeproblem». Innen slutten av året var mer enn 7000 jøder og hele 45 000 polakker (slavere) myrdet i de tyskokkuperte områdene. De polske jødene ble segregert (atskilt) fra resten av befolkningen ved at de ble tvunget til å bo i gettoer (egne jødekvarter i byene). Samtidig ble de tvunget til å bære en gul stjerne merket med «jøde». I gettoene hadde de dårlig tilgang til mat og arbeid, og de sanitære forholdene var elendige. Resultatet var sykdom og død. Også i andre tyskokkuperte land i Øst-Europa skjedde det samme. Under framrykkingen i Sovjetunionen ble jøder slaktet ned. Det var ikke vanskelig å få hjelp av lokalbefolkningen til dette, for antisemittismen (jødehatet) var godt utbredt i Øst-Europa lenge før troppene til Hitler kom. Utviklingen i vest Etter hvert som Tyskland la under seg flere og flere land i Vest-Europa i løpet av året 1940, økte antallet jøder innenfor okkupasjonsmaktens grenser. Samtidig som tyske myndigheter stadig vurderte situasjonen, innførte hvert av de okkuperte landene antijødiske tiltak. I vest ble jødene isolert fra storsamfunnet, men aldri helt utestengt. Antipatien mot jøder var ikke like sterk blant befolkningen her som i Øst-Europa, og derfor hadde ikke de nye nazistiske regjeringene i vest så mye jødehat spille på som i øst. Unntaket var Vichyregimet i Frankrike, som aktivt hjalp tyskerne. I mange vesteuropeiske land måtte jødene gå med gul stjerne, men i Norge og Danmark var det så få jøder at man ikke anså det som nødvendig. Den endelige løsningen I løpet av andre halvdel av 1941 var det slutt på enkeltaksjoner og usystematiske tiltak mot jødene. Da ble beslutningen om «den endelige løsningen» tatt. Tyskerne hadde erfaring med gass som drapsmetode etter å ha myrdet ca. 70 000 funksjonshemmede i lastebiler som fungerte som mobile gasskamre. Denne kunnskapen videreutviklet de til det som vi i dag kjenner som gasskamrene i de tyske dødsleirene. Auschwitz i Polen er den mest kjente. (Les mer om Auschwitz under lenken til høyre). På Wannsee-konferansen utenfor Berlin i januar 1942 ble alt det praktiske rundt utryddelsesleirene, den endelige løsningen, diskutert. Deportasjon til dødsleirene I Auschwitz var allerede eksperimenter med gassing i gang. Etter hvert ble metoden så effektiv at store deler av den jødiske befolkningen kunne deporteres til tilintetgjørelsesleirene. Gettoene i øst ble gradvis tømt; den industrialiserte delen av folkemordet var i gang. De første som ble hentet, var de som ikke var i stand til å arbeide. Det vil si barn, syke og eldre. De ble drept med det samme de kom til leirene. I 1944 var den siste gettoen tømt. I tillegg til at deportasjon av jøder skaffet tyskerne «Lebensraum», var gratis arbeidskraft i konsentrasjonsleirene en viktig grunn til å gjennomføre deportasjonene. Fangene måtte arbeide for den tyske krigsindustrien. Konsentrasjonsleirene lå oftest i nærheten av en fabrikk eller et anleggsområde. I denne sammenhengen ble både jøder, sigøynere og andre grupper ansett som nyttige, helt til de stupte på grunn av dårlig ernæring, utmattelse og sykdom. En annen måte å gjøre seg nytte av fangene på, var å la dem utføre oppgaver for ledelsen i leirene. Det var fangene som måtte gjøre de mest ubehagelige jobbene, som for eksempel å tømme gasskamrene og brenne likene i krematoriene etterpå. Fanger ble også brukt som forsøkskaniner i forskjellige medisinske eksperimenter. (Les mer om medisinske eksperimenter og den beryktede legen Josef Mengele i lenken til høyre). Uansett oppgave ble alle fangene fornedret på det groveste, både fysisk og psykisk. I Vest-Europa fantes det færre jøder enn i de østeuropeiske gettoene, men også vesteuropeiske jøder ble deportert. Blant annet ble jøder fra Belgia, Frankrike, Norge og Nederland sendt til konsentrasjonsleirene. Dødsleirene tømmes Selv etter vendepunktet i krigen, da det begynte å bli klart at tyskerne kom til å tape krigen, fortsatte deportasjonene. Men like før freden i 1945 ble de fangene som fortsatt levde, tvunget ut på lange dødsmarsjer fordi nazistene ville tømme leirene før fienden kom. Det er beregnet at en kvart million fanger døde på disse marsjene. Hvite busser fra Svenske Røde kors befridde omkring 15 000 fanger fra konsentrasjonsleirer i Europa i løpet av mars og april 1945. (Les mer om de hvite bussene i lenken til høyre). Holocaust tok livet av ca. 6 millioner jøder, ca. 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede og homofile. Regner man med alle gruppene med fanger, kan man anslå at mellom 9 og 11 millioner mennesker ble drept. De som overlevde Holocaust, var i fåtall, og en av dem var Martin Niemöller. Han satt i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau fra 1937 til 1945. Diktet hans bør være til ettertanke: Likegyldighet (Martin Niemöller) Først tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist. Deretter tok de fagforeningsfolkene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann. Så tok de jødene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde. Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg. Kilder: https://snl.no/Holocaust:_folkemordet_p%C3%A5_j%C3%B8dene_under_andre_verdenskrig https://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/tyskland-1933-1939/jodeforfolgelsene-i-tyskland-1933-1939.html http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/fangeleire/auschwitz.html http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/aktorer/de-hvite-bussene.html |
Klikk her for å vite mer:
Digital historiefortelling om Holocaust
Fra filmen "Der Untergang"
Jødiske forretninger
Fra leiren Neuengamme, nær Hamburg
Til konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i Tyskland ble den unge jødiske jenta Anne Frank deportert. Hun er blitt berømt gjennom dagboka som hun etterlot seg («Anne Franks dagbok»). Dette er traileren til en film om henne.
Mer om Anne Frank: http://www.jodiskemuseum.no/site/1940/annefrank.html Trailere til flere filmer om Holocaust:
Schindlers liste: https://www.youtube.com/watch?v=JdRGC-w9syA Pianisten: https://www.youtube.com/watch?v=e_4NvY3v51Q La Vita e Bella: https://www.youtube.com/watch?v=4MpZyOdx4cs |
