historieDe siste 200 år har det blitt utviklet en egen, humanistisk tenkning som er løsrevet fra en gudstro, men det er ikke tilfelle for de fleste tenkere som blir presentert her. Den humanismen vi har i dag er basert på en lang rekke kunstnere, filosofer og diktere som har utforsket hva et menneske er, hva som er menneskets verdi og hva som gir et godt og meningsfullt liv. Selv om disse som regel har vært basert på en gudstro, har de likevel satt menneskene i sentrum, og gjort seg tanker ut fra dette. Det er ikke noen motsetning å være opptatt av likeverd og være religiøs.
For å gjøre det litt oversiktlig kan man dele inn disse i tre ulike perioder: oldtiden, renessansen og opplysningstiden. Oldtiden Vi har tidligere lest om Sokrates (470-399 f.Kr.), den greske filosofen som levde i Athen. Han er også blitt kalt den første humanist, og var opptatt av menneskenes fornuft og godhet. Han mente at hvis vi bare la fornuften til grunn, ville menneskene gjøre gode og riktige valg i spørsmål om hva som var rett og galt. Han havnet også på kant med de som styrte på den tiden, fordi han derfor gikk utenom guddommen som skulle gi svar på slike spørsmål. Etter Sokrates var både Platon og Aristoteles opptatt av det samme. I Kina levde på denne tiden Konfutse, og i India satte Buddha menneske i sentrum i stedet for en guddom. Renessansen
Tankene fra Sokrates og de andre filosofene blomstret igjen opp i renessansen på 1400 og 1500-tallet. Blant annet multi-geniet Leonardo da Vinci fra Italia var opptatt av mennesket og alle sider ved det menneskelige liv. I tillegg til å male det evige mystiske maleriet av Mona Lisa, gjorde han skisser som senere skulle vise seg å bli utgangspunkt for utallige oppfinnelser, arkitektur og vitenskaplige prosjekter. Personer som italienske Pico della Mirandola og Erasmus fra Rotterdam har også gjort betydningsfulle bidrag til den humanistiske tradisjonen. Opplysningstiden
Opplysningstiden har du lest om tidligere i både KRLE og samfunnsfag. Den siste halvdelen av 1700-tallet er den tredje oppblomstringen av de humanistiske tankene, og troen på menneskenes fornuft og godhet ble igjen gjenstand for filosofers arbeid. Denne gangen ble tankegodset løftet opp på et høyere nivå, siden det ble en del av statsdannelser i USA og Frankrike, og senere i en rekke andre land, blant annet Norge da vi fikk vår Grunnlov i 1814. Selv om humanistiske tanker tar utgangspunkt i mennesket og ikke religion, er det ikke sånn at alle humanistiske tanker tar avstand fra religion. For noen er dette aspektet viktig, og de setter et klart skille mellom humanisme/vitenskaplig tankegang og religion. Andre igjen mener at det går fint an å ha et humanistisk menneskesyn samtidig som man tror på en guddom. Gjensidighetsprinsippet/Den gylne regel (du skal gjøre mot andre som du ønsker at andre skal gjøre mot deg) er viktig i humanismen, men dette er også en viktig regel i flere religioner. Kildehenvisninger:
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_vitruviske_mann |
Til ungdommen
(Nordahl Grieg, 1936) 
Den vitruviske mann,
Leonardo da Vinci (1487)
|