JødeparagrafenParagraf 2 i Grunnloven av 1814, kalles ofte for Jødeparagrafen. Det er likevel mer riktig å kalle den Religionsparagrafen. Kort oppsummert fastsatte § 2 den evangelisk-lutherske religionen som statsreligion i Norge. Statsreligion betyr at det er en religion som, ved lov, foretrekkes i et land. Videre nektet paragrafen å slippe inn jesuitter, munkeordener og jøder i riket. Den siste setningen var:
'Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget'. I 1814 var Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Nicolai Wergeland (prest, og far til Henrik Wergeland) menn som jobbet for at Jødeparagrafen skulle være en del av Grunnloven. Den ble vedtatt 4. mai, 1814. I 1851 ble utestengelsen av jøder opphevet i Norge, og en som jobbet hardt for dette var Henrik Wergeland. Munkeordener og jesuitter fikk adgang til riket i 1897 og 1956. Redigert 14.03.18
|
Innhold:
Hovedside Oppgangstid Danmark-Norge velger side Sult og nød Kielfreden Jødeparagrafen Eidsvoll 1814 
Nicolai Wergeland.
Fikk gjennomslag for Jødeparagrafen, men endret etterhvert mening, og støttet sønnen, Henrik, i arbeidet med å få paragrafen fjernet. 
Henrik Wergeland og Jødeparagrafen
|