Hva vil det si å være jøde?
Tradisjonelt sett er definisjonen på en jøde en person som er født av en jødisk mor. Nå, i nyere tid, godtas også barn som er født av jødisk far som jøde, så lenge de er tilknyttet et jødisk miljø. En person som konverterer til jødedommen regnes også som jøde; det finnes eksempler på hele folkegrupper som har gått over til jødedommen opp gjennom historien. Å være jøde kan på mange måter sammenlignes med å tilhøre en stor og mangfoldig familie. Jøder over hele verden føler seg bundet sammen gjennom sin felles historie og felles tradisjoner. |
Temasider innenfor jødedommen:
1. Hva er jødedom? 2. Hva vil det si å være jøde? 3. Slektskap med andre religioner 4. Jødisk historie 5. Jødisk arkitektur og kunst |
Hjemmet
Hjemmet og familien har en viktig rolle i jødedommen. Det er her alle de jødiske tradisjoner blir ført videre, og det er her jødenes historie lever fra generasjon til generasjon. Alle fortellinger, bønner, sanger, alle familiemåltider, høytider og fester finner sted her. Hver høytid har sitt særpreg, og de fleste handler om noe som en gang har skjedd i jødenes historie. Mange jøder følger også bestemte regler for hvilken mat som er tillatt, og hvilken mat som er forbudt. Slik lærer barna hva det vil si å leve som jøde. Mat som er tillat, kaller jødene for kosher. Mat som er forbudt kalles for treif. Ordet kosher betyr egentlig 'godkjent etter jødisk lov' og er matregler basert på lover fra toraen. Den kanskje strengeste regelen ved kosher mat, er at melkemat og kjøttmat ikke må være i kontakt med hverandre. I et kosher kjøkken vil man derfor noen ganger finne ulike arbeidsområder, bestikk og servise, kluter osv. for melk og kjøtt. Dette kan du lese mer om her. Sabbat
Den viktigste helligdagen i jødedommen er sabbaten. Den blir feiret både hjemme og i synagogen. Sabbaten varer fra fredag kveld til lørdag kveld, og er jødenes helligdag. Da skal mennesker og dyr hvile fra alt arbeid, slik Gud hvilte den syvende dagen. Det er en dag for familie, samvær med venner og glede. Siden det er en hviledag, er det viktig at at alt er klart til feiringen i god tid, og dette er stort sett kvinnenes ansvar. Hun er også den som innleder sabbaten ved å tenne to lys, og si: 'Velsignet være du, Herre vår Gud, universets konge, som har gjort oss hellige ved dine bud og pålagt oss å tenne sabbatslysene' på hebraisk. Religion
Det viktigste punktet i den jødiske religionen er at det bare finnes en Gud. Jødene godtar for eksempel ikke ideen om at Gud både kan være en og samtidig tre, slik kristendommen lærer. Gud er herskeren over alt det skapte, men Han er også nær menneskene og lytter til dem. Slik begynner jødenes trosbekjennelse: 'Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er en.' (5. Mosebok 6,4). Jødenes samling av hellige skrifter kalles for Tanak. Den inneholder de samme tekstene som i Det gamle testamentet til de kristne, men har en annen betydning for jødene. Tanak består av tre deler: Toraen, Profetene og Skriftene. Aller først står Toraen, som er de fem Mosebøkene, og som regnes som de helligste tekstene. Den inneholder jødenes veiledning til hva det vil si å leve etter Guds vilje, alle de 613 budene som jøder skal følge, og er grunnlaget for jødisk tro og levemåte. Jødene tror at Gud laget en pakt med det jødiske folket; de ble utvalgt av Gud til å ta imot Toraen, som betyr læren. I Toraen finnes også den eldste historien; fra skapelsen og helt til Moses ledet folket gjennom ørkenen mot det lovede land. Ortodokse jøder mener at Moses mottok alle de fem Mosebøkene direkte av Gud, og ifølge en tradisjon heter det at Toraen eksisterte hos Gud i himmelen før skapelsen, og at Moses kopierte boka. Jødene sier også at de fikk den muntlige Tora av Gud. Denne kalles Talmud, og forklarer blant annet hvordan den skriftlige Toraen skal brukes i dagliglivet. Opp gjennom historien bosatte jødene seg over store deler av verden. Mange steder ble de forfulgt og noen ganger måtte de flykte. Talmud ble derfor veldig viktig og har holdt jødene sammen helt til våre dager. Synagogen
Synagogen er et forsamlingshus der jødene samles. Ordet synagoge betyr forsamling, og disse møtestedene for jøder fikk stor betydning etter at tempelet i Jerusalem ble ødelagt av romerne i år 70. Jødene ber og studerer i synagogen, ofte er det undervisning der, og på helligdagene er det gudstjenester. Det holdes også gudstjenester på en del hverdager, for i løpet av et år skal hele Toraen bli lest høyt i synagogen. Torarullene oppbevares i et eget skap i synagogen. Rabbinerne er jødenes religiøse ledere, de er utdannet til å tolke skriftene og skal passe på at den religiøse loven blir fulgt. De leder viktige seremonier i synagogene og har ansvaret for undervisningen. Kilder:
RLE-boka, Cappelen Damm, 2013 Horisonter 8, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 http://www.dmt.oslo.no/ |
Jødene feirer mange helligdager og høytider. Den jødiske kalenderen med alle sine høytider, helligdager og merkedager er selve grunnlaget for det å leve et jødisk liv og markerer årets gang. Noen av høytidene kan du lese om her:
Sabbat Pesach Shavuot Sukkot Purim Rosh Ha-shana Yom Kippur |