Konflikter
Det å krangle litt og være uenige er helt vanlig. Ofte kan en slik uenighet løses ved at en snakker sammen, og noen ganger er det kanskje lurt å få inn en tredjepart for å løse konflikten.

Mellom land og i land kan det også oppstå uenighet og krangel. Konflikter i og mellom land kan få store konsekvenser for de som bor i der. Det tar ofte lang tid og krever stor innsats for å finne en løsning. I verden i dag finner vi fire hovedtyper konflikter:

  • Regionale konflikter
  • Etniske konflikter
  • Religiøse og ideologiske konflikter
  • Økonomiske konflikter
Ofte er det slik at en konflikt inneholder flere av disse elementene.

Krig er en væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.

Syria opplever nå en grusom borgerkrig. Det startet med fredelige demonstrasjoner mot regimet i Syria i 2011. I dag har over 300 000 mennesker blitt drept og over 11 millioner mennesker er drevet på flukt.

Borgerkrig er en komplisert type krig. Det er krig i landet,  mellom to eller flere grupper. Målet er å vinne politisk makt i landet, eller å løsrive en del av landets territorium for å danne en selvstendig stat.  Borgerkriger er ualminnelig grusomme, og det går særlig hardt utover sivilbefolkningen. 



Flyktninger
"En flyktning er en person som har måttet flykte på grunn av fare for liv og helse" (fn.no).

Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. I Flyktningkonvensjonen står flyktningenes rettigheter skrevet. Disse gjelder for alle land som har sluttet seg til den. Norge er et av de 145 landene som har ratifisert denne.

Det enkelte land har ansvar for å beskytte sine innbyggere mot vold og forfølgelse. Likevel er det mange som opplever at landet ikke gir denne beskyttelsen. Det kan være fordi staten ikke i stand til å beskytte sine innbyggere, eller fordi det er staten selv som begår overgrep. Når innbyggerne ikke kan få beskyttelse i sitt eget land, har de krav på internasjonal beskyttelse. For at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde, må personen det gjelder ha krysset en internasjonal landegrense.

Samtidig vet vi at det er mange som er på flukt i sitt eget land, men reglene i Flyktningkonvensjonen gjelder ikke for dem. Mennesker som flykter i eget land kalles internt fordrevne.










​
​Viktige begreper om fattigdom. 
 ​Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket grunnleggende behov som mat, klær, hus, tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Grensen for absolutt fattigdom går ved verdensbankens fattigdomsgrense på 1,25 amerikanske dollar (cirka 8 norske kroner) dagen. Med denne fattigdomsgrensa som utgangspunkt regnes 836 millioner mennesker som ekstremt fattige, eller absolutt fattige.
​
Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Grensen for relativ fattigdom fastsettes gjennom en nasjonal fattigdomsgrense.

Bærekraftig utvikling,en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov

Bistand eller u-hjelp er støtte til fattige land (U-land). Støtten kan bli gitt direkte til et land eller til en bistandsorganisasjon, som de ulike FN-organisasjonene UNICEF (FNs barnefond) og UNDP (FNs utviklingsprogram), Røde Kors, Plan, Care, Kirkens Nødhjelp og Plan. 
Hovedside
Norges befolkning
Europas befolkning
Verdens befolkning
​Fattigdom og krig
Hjelpeorganisasjoner: 
FN
Røde Kors
Redd Barna
Amnesty

Fagstoff: 
Globalis: Borgerkrigen i Syria 
Artikkel: Derfor varer borgerkrigen i Syria 
Artikkel: : Åtte spørsmål om Syria du bør vite svaret på
Artikkel: Derfor flykter de til Norge
Tidslinje/flyktninger: Nrk
Artikkel: Dette er krigen i Syria
​Fattigdom:
http://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Hva-er-fattigdom

HDI (mål på fattigdom for alle land både gjennomsnitt og for hver enkelt indikator): http://www.globalis.no/Statistikk/HDI-menneskelig-utvikling
http://miljoagentene.no/fakta/rike-nord-fattige-sor/rike-og-fattige-land-article2165-461.html

​Bistand:
Kompetansemål (K-06)
  • drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-
  • Kartlegge variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling
  • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme
  • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn
  • skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar
  • Læringsmål og vurderingsform
  • Vite hvorfor det er krig i Syria og hva som skjer i Syria
  • Vite hvem IS er og hva de står for
  • Forstå hvorfor mennesker er sendt på flukt, hva flykter de fra og hva møter de.

Kilder:
www.fn.no 
https://snl.no/borgerkrig
https://no.wikipedia.org/wiki/Krig 
https://www.youtube.com/watch?v=_m7DwjOk9Mk  
http://radar1.cappelendamm.no/c83725/sammendrag/vis.html?tid=90931
https://pixabay.com/no/asyl-europa-flyktninger-krisen-1156011/​
Bildekilde
Bildekilde
Bildekilde
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Peace_symbol.svg
https://www.flickr.com/photos/nostri-imago/4427921003
https://pixabay.com/no/photos/rifle/